Sommergjester....

Jeg satt på Chaos&Tapas i Arendal og så på regnet som vasket over byen, og nøt en kaffe latte. Og så kommer det inn et sommerfenomen som jeg kjente jeg ble litt provosert av. Det var ikke værre enn en Oslo-kis i offshore-jakke, altså sånn båtjakke fra Helly Hansen med glorete farger og diverse dill-dall reflekser, designershorst og sommersko. Men jeg syns det er ille nok. For det var ikke kaldt selv om det regnet. Og skal de absolutt gå i sånne seilerjakker kan de jo sannelig ta på seg buksene i tillegg. Det er ser bare utrolig teit ut å vime rundt i en sommervarm by med litt duskregn i ei sånn jakke. Da blir jeg litt provosert. Mest fordi det er et av de sommertegnene jeg setter aller minst pris på. Østlendinger med for mye penger, store båter som kjører akkurat der de vil, og prangende jakker som de går med bare for å vise at de kjører fin båt selv om de går på land. Jeg prøvde å overhøre samtalen mellom denne mannen og de to mer normalkledde damene han hadde med seg, men en lengre tirade av selvsagtheter og bullshit er det lenge siden jeg har hørt maken til. Bare pjatt og vas og oslo-ræl. "Bla-bla-bla-bla-bla". Nei, takke seg til! Som Odd Børretzen sier det så fint: "De kommer drivende inn som...som slim". Oslofolk med yacth kan holde seg andre steder enn på land. ÆSJ! Og det at de er i Arendal gjør at jeg vet det bare er et tidsspørsmål før de for alvor kommer og besudler resten av Sørlandet med seilerjakkene og sommerskoene og yacht'ene sine. Glad vi har vanlig trekogg (snekke) hjemme, altså.

Måtte bare få sagt det. Er det bare meg som blir provosert av sånne folk?

Kongen er død. Leve Kongen!

Da var den storslåtte minnesermonien for Michael Jackson endelig unnagjort. Og, ja, jeg innrømmer at jeg ble sittende og se på en del av den da den ble vist i sin helhet på NRK2 igår aften. Kanskje litt vel i overkant mye pomp og prakt, men sånn blir det jo når verden skal vise sin sympati med en mann de har klaget på og fordømt nord og ned i lengre tid plutselig dør. Fokuset for det hele var på den musikalske karrieren til denne myteomspunne mannen, og til dels på den innsatsen han gjorde for at alle skulle få det like bra som han. I følge de frammøtte hadde han vel det som kan omtales som et stort hjerte. Jeg skal ikke uttale meg noe om hvor vidt dette stemmer eller ikke, men jeg skal si meg enig i at det er få som har laget like mye god musikk som det han gjorde (spesielt i de tidlige årene med Thriller og Bad og de albumene der). På mange måter var han et fenomen. Et epaljettkledd og diamantglinsende fenomen som virkelig kunne det å lage fengende og god musikk, og danse til den på et vis bare han kunne. Det er mange som har kopiert ham, men det har alltid bare vært én Michael Jackson. Og nå er han stedt til hvile. Han døde for ung, men samtidig var det kanskje litt bra at han døde nå. Han levde høyt, og ble minnet som den Kongen han var. Trass i all motgang, rykter og ikke nødvendigvis heldige uttalelser og/eller gjøremål. Men det er artisten som skal huskes, og han som ble minnet. Det er trist at han er gått bort, men musikken vil leve i mange lange år til. Den var udødelig selv da den kom ut. Billy Jean, Smooth Chriminal, Thriller og Bad har alltid fått folk til å strømme til dansegulvene, og det vil de fortsette å gjøre.

Det blir dog spennende å se hvor mange som vil sko seg på at han er død og gi ut tribute-album, ikke-tidligere-utgitt album, best-of album, merch, gadgets, kostymer etc etc etc i tiden som kommer. Jeg håper det ikke blir så mye, men jeg er redd jeg tar feil.

Og nå som tronen er ledig vil det nok bli endel kniving om hvem som skal ta opp arven. Mange er nok aktuelle, men ingen vil bli så store som det Jacko var på høyden. Til det lever dagens artisters karriere for kort.

Sommerferie 09 del 3 - Quart

Trass i manges meninger og oppfattelse ble det faktisk Quart i Kristiansand iår også. Om enn med litt startvansker og dårlig omtale i Oslo-avisene. Og et var en god festival. Tradisjonen tro jobbet jeg for radioen, a.k.a. Quart FM og fikk hovedansvaret for å dekke festival-ledelsen. I tillegg var det jo de sedvanlige intervjuene av artister og sånn. På siden her ser du en oversikt over de jeg snakket med over en mikrofon i løpet av uka. Noen har jeg ikke bilde av her, men ellers gikk det som fot i hose. Og noen av dem ble jo intervjuet opptil flere ganger, sånn som ledelsen. For å se alt vi produserte og laga i løpet av uka kan du lese om det på nettsidene til Radio Ung.

Noe annet som tydelig er på vei til å bli en festivaltradisjon er kyss fra ukjente kvinner. På Quart skjedde det ved Caledonien da jeg egentlig var på vei hjem og ei dame syns jeg lignet på DJ Bobo (av alle folk i hele verden!). Ellers var det en godt gjennomført festival for vår del, og jeg håper igrunn det blir en ny en neste år. Quart fortjener å leve.

PS: VIP = FETT

Sommerferie 09 del 2 - Hjemme

Etter Hove ble det tid til en rask tur hjem til Portør. Der var søstersen, mor og far på plass og nøt gode dager i solen. Dessverre klarte jeg å glemme kamera i Kr.sand, så jeg har ingen up-to-date bilder derifra. Dagene besto i hovedsak i å slikke sol og bade. Sjøen steg i temp opp til 20 grader mens jeg var der, og det kan du jo ikke klage på. Det var rett og slett en kjempetur med god opplading av batteriene, og døgnet ble igjen snudd tilbake til normalen.

I tillegg fikk vi tid til en fisketur med koggen, og jeg halte inn en helt grei lyr. Ville egentlig ha makrell, men den ene jeg hadde på kroken klarte jeg å miste rett ved rekka. Søstersen var derfor såre fornøyd med å klare det motsatte - få inn makrellen og miste lyren. Men sånn blir det av og til. Uansett var det trivelige dager hjemme.

Sommerferie 09 del 1 - Hove

For å gjøre fjorårets ferie-aktivitet til en tradisjon gjentok jeg hele greia iår. Nemlig alternativ øyhopping. Øyene som ble besøkt var Tromøya utenfor Arendal og Odderøya i Kristiansand. Årsaken til denne alternative ferien er igrunn veldig enkel: Det er FESTIVALSESONG :D

Hove gikk av stabelen på Hove (bombe) på Tromøya, og der jobbet jeg som medic for Medic Sør. Jeg var den heldige vinner av 5 nattevakter, og vandret rundt på området endel og ble ganske så kjent. Du ser bilde av det et annet sted på siden her, så du ser jo at det er litt område å dekke til fots. Ikke at det er så fryktelig stort, egentlig, men når du går runde på runde for å møte glade festivalgjengere og henting av forhenværende festivalgjengere som nå har vondt i beina grunnet overtråkk eller lignende så blir det litt grund å dekke. Og hvem har vondt av å gå litt? Ikke jeg, i alle fall. Jeg storkoste meg de dagene jeg var der borte, og bodde i mitt eget lille palass av en campingvogn som sjefen, som vi kaller Frode, fikset så jeg skulle slippe å sove ute. På dagtid, etter oppvåkning, var det ett viktig holdepunkt: Radioresepsjonens live-sendinger. Og onsdag fikk jeg lønn for strevet og var på scenen og deltok i showet :D

Ellers besto festivalen i stor grad av å nyte sola, vandre rundt på området og se på alle de fine d... *kremt* festivaldeltakerne, henge med resten av Medic Sør-gjengen, som er en supertrivelig gjeng, ta seg av mer eller mindre skadde festivalfolk, se noen kjendiser, og henge på konserter. Høydepunktet sånn sett, utenom RR-opptredenen, var da jeg fikk et kyss på en av patruljerundene av en riktig så flott festivaldame. Helt tilfeldig møttes vi på en av vandrerundene til meg og Roger, på vei ut mot området Flekken. En yndig kvinne stoppet opp foran oss og pekte på meg: "Oy! En liten vakt". "Liten?" sa jeg forundret. Hun kniste litt "OK. Stor da". Jeg smilte tilbake og sa "Jeg er igrunn bare en medic, altså". Så kysset hun meg rett på munnen og smilte enda penere "Jeg kjenner det hjelper allerede" og blunket. Og dermed ble Hove mye bedre enn det allerede var.

Ut over det var det en flott uke på festivalen der borte på Tromøen. En uke badet i sol, god musikk og trivelige folk. Jeg er tilbake neste år. Ikke no problem :D

100%

Hvis du blar tilbake i historikken på denne bloggen vil du legge merke til at for noen år siden var det en periode det var veldig mye snakk om jobb og stillingsstørrelser etc. Den gangen var jeg inne i en noe turbulent tid med uvisshet om hva jeg ville ende opp som, og hvor stor stillingen på eventuelle vikariat eller fast jobb ville bli. Det endte med at jeg havnet i AMK, hvor jeg ble i omtrent 3 år. Siden nyttår iår har jeg fordrevet tiden på stasjonen i Mandal, hvor jeg vil bli over sommeren. Men det er her dette med stillingsstørrelser kommer inn i bildet igjen. For her om dagen fikk jeg et gledens budskap i posten: Jeg har fått 100% fast jobb i Kristiansand! :D Stasjonen hvor jeg er lært opp og igrunn anser som "hjemmestasjonen" har igjen funnet plass til meg i sine rekker, og jeg takket selvfølgelig ja til tilbudet. Noe annet ville jo bare vært dumt. Så, etter 8 års venting har jeg nå endelig fått meg 100% fast stilling. Jeg begynner i september, omtrent, og gleder meg noe helt vannvittig til å komme tilbake dit.

For ordens skyld vil jeg også ha sagt at jeg stortrives i Mandal. Absolutt. Men det skal bli deilig å slippe pendlinga og heller kunne gå til jobb.

Ukens filmanmeldelse

Forrige uke ble det ikke anmeldt noen film, rett og slett fordi den ene jeg hadde tenkt å se ble vist en dag senere en planlagt, og da var jeg på den andre jobben. Synd. Trist. Leit. Men nå er jeg tilbake i fint driv, og denne uken var det den amerikanske fyllekule-filmen The Hangover som ble gått nærmere etter i sømmene. Og det er mye som tyder på at jeg ikke er helt enig med mange av mine kolleger om denne filmen.

For 2 uker siden var jeg hos min gode venner Familien Hauge på Hellemyr. Anledningen var at Martin hadde invitert meg på litt hagearbeid, noe jeg som blokkboer ikke sier nei til. Alltid gøy med noe annet å gjøre, og det å jobbe i hagen er jo absolutt noe som ikke gjøres hver dag. Så jeg troppet opp, blid og fornøyd, og klar for å hjelpe til med dagens store prosjekt: Legging av plen.

På nedsiden av huset, mot veien, var det et villniss av buskas og røtter da the Hauges flytta inn ifjor. Nå har Martin hatt et stort prosjekt gående siden april hvor han har røsket opp røkkelet med rota og rydda hele området. Dette var planért og tromla, og lå nå nakent og klar for påkledning. For det blir jo nesten en form for påkledning når du legger plen. Tidligere på dagen hadde Martin vært i Søgne og henta et lass med plen (som han riktig nok holdt på å legge igjen på E39 før han surra alt på plass). Denne sto nå klar på henger og ble plassert langs med muren som går mellom gangstien og the Hauges. Min jobb besto i grunn i å løfte bitene med plen opp til Martin så han hele tiden hadde nye ruller klar til å rulle ut og smette på plass. Og det tok ikke så lang tid før plenen begynte å ta form. Hilde satt på oversiden og passet på Emil og overvåket prosjektet. I tillegg disket hun opp med fersk rabarbrasuppe og drikke til oss arbeidskarene. På bildeserien kan du se plenen skride frem og ta form (bildene er forøvrig rappet fra Martins Facebook-side).

Dersom vanningsopplegget Martin satte igang har fungert skal plenen nå sitte bedre enn den gjorde på Sør Arena da de åpnet. En annen ting er jo at denne plenen ligger i en helling og nok ikke vil bli utsatt for samme hardkjør og sklitaklinger som matta på Sør Arena ble da den skapte avisoverskrifter sist. Nytt bilde vil komme når det er klart hva resultatet blir.

Forrige ukes filmanmeldelser

Nok en gang har jeg forsømt meg på å legge ut saker og ting her på siden, så det kommer litt hulter til bulter. Aller først anmeldelsene fra forrige uke. Denne uken er det ingen anmeldelser grunnet endringer i sendeskjemaet og at jeg faktisk sovna under den ene filmen jeg så (den var forøvrig frykteliiiiiiig kjedelig. Japansk tullefilm om å koble av fra virkeligheten som het Megane/Briller). Men de som ble anmeldt uka før var filmene Fly Me To The Moon, en amerikans animasjonsfilm om 3 fluer som drømmer om å fly til månen. Genialt nok dubbet til bergensk, men fortsatt ingen höydare. Ellers var det Terminator Salvation som ble sett, og den satt akkurat der den skulle. Anbefales på det groveste :D

Have enjoy

Ukens filmanmeldelse

Yeppers! Ny uke og nye opplevelser fra kinomørket skal omtales. Denne uka er det oppfølger filmen Night at the Museum - Battle of the Smithsonian som er gått nærmere etter i sømmene. Eller i alle fall anmeldt. For de som lurer er den faktisk ganske så god.

Have enjoy