OL er over...heia Norge!

Etter 16 dager er de skadelige fysiske utskeielsene i fri utfoldelse henne i Kina over. 16 dager med sport på TV til alle døgnet tider. Det har knapt nok vært plass til vanlige nyhetssendinger på Moderkanalen (NRK) i denne tiden, og det er mange som har frydet seg over dette. Jeg og, til tider. Men av og til ble jeg litt lei av friidrett, padling, sykkel, steinkasting, tømmerlemping, hesteskokasting, innsjøflytting, hestedytting, bueknusing, kineser-sisten og alle de andre utrolig rare idrettene som har fått plass i OL. For det er jo ikke til å stikke under en stol at det er fryktelig mye rart som har fått plass i OL-familien i årenes løp. Og da spesielt sommer-OL. Noe vi har sett gode eksempler på iår. For hvor har Kina klart å hale iland 50 gullmedaljer hen? Det eneste jeg faktisk fikk med meg at de vant var bordtennis, og da gjenstår det 49 gullmedaljer som det ikke er gjort regning for. Men de har sikkert fortjent de. Norge klarte jo også å dra iland en sølvmedalje i noe så trivielt som leirdueskyting. I følge FK Sport, som gikk på lufta i hele august er det forøvrig sommer-OL's ekvivalent til curling. Noe jeg kan tro på. En idrett som ikke stiller noen som helst krav til fysisk form eller kroppsform, og som er TV-vennlig for oss som har en kropp tilpasset lenestoler og cheselonger. Dessverre var leirdueskytinga helt i starten av OL, så jeg gikk igrunn glipp av den.

Ellers besto årets OL i noen spesielle høydepunkter for min del. Det var Olaf Tufte's gull i roing, Andreas Torkildsen's gull i spyd (vanvittig bra kast det siste der, altså) og håndballjentenes triumf i...(kjedelig når det ikke finnes noen synonymer til denne sporten) håndball. Ellers fikk jeg ikke med meg så mye av det hele, fordi jeg gikk litt lei, som sagt. Men lørdagens bravader fikk jeg med meg, og jeg gledet meg stort over det hele. Det var rett og slett gøy å se på, og deilig å være norsk akkurat da.

Men de jeg likevel vil skryte mest av i forbindelse med OL er mitt kjære NRK. Jeg har alltid, og vil alltid, vært en trofast tilhenger av statskanalen. Og under OL har de vist med barvur hvorfor de er landets, om ikke Skandianavias beste TV-kanal. I alle fall når det gjelder sport. For de har klart å gjøre sendingene sine hjemmekoselige og gode med reportasjer fra konkurranser, knallgode intervjuer fra arenaene og ikke minst NRK's Sommerleker. Helheten har vært så god at jeg faktisk, samme hvor lei jeg var av OL, av og til ikke klarte å skru av for å se hva som kom etterpå. Rykter sier at det var satt av omlag 30 millioner for å dekke OL-sendingene, og jeg vil si det er vel anvendte penger. Jeg betaler fortsatt lisensen min med et smil, og gleder meg til neste gang jeg kan trykke på kanal 1 på fjernkontrollen. Den eies nemlig av NRK. Verdens mest naturlige førstevalg.

Forrige ukes filmanmeldelser

Nok en gang har jeg slumset med å legge ut filmanmeldelsene mine her, og jeg tar den nødvendige selvkritikken for det. I tillegg var det jo faktisk to filmer som ble anmeldet forrige uke, så jeg må jo bare skamme meg. De to som ble iaktatt var Hellboy II - The Golden Army og Arn II - Riket Ved Vegens Ende

Endelig på dypt vann igjen

Igår (mandag) var den store dagen da jeg igjen fikk tatt meg vann over hodet. Sted for dagen var vraket av et tysk Dornier 24-fly som ligger utenfor Kjevik. Flyet sank under krigen etter et ublidt møte med et britisk Mosquito-fly i 1945, og ligger i 3 deler på bunnen. 

Jeg, Remi og Stig gikk ned langs tauet og var spente på hva som ventet oss der. Ingen av oss har vært på det før, så vi visste ikke helt hva som ville møte oss der nede under bølgene. På 20m stoppet vi opp og lyste rundt oss med lyktene for å se om vi kunne se noen vrak. Men alt var mørkt og tomt. Tydeligvis lå vraket dypere enn der vi var, så vi gikk over til plan B som igrunn bare var å ta kurs inn mot land igjen og begynne oppstigingen. Jeg hadde knapt nok fått tatt 2 tak før Stig prikket meg på skulderen og frenetsik pekte nedover. Og der, rett under oss lå flyvingen tauet var festet i. Vi hadde rett og slett ligget og speidet feil vei! Dermed ble det svinsing og svansing over vingen og motoren som ligger plantet i mudderet. Artig, egentlig, å se propellbladene så tydelige som de er der. Den delen av vraket vi så er den som er dårligst bevart, så vi må ned der igjen fant vi ut av. Resten av flyet ligger noen ti-talls meter lenger ut, og litt dypere. Så her skal jeg tilbake.

Forøvrig var det digg å kjenne at alt ved dykkingen fortsatt sitter som det skal. Jeg gjennomførte noen øvelser på sikkerhetsstoppet som maske-av-og-på, ventil-ut-og-inn og sånn for å bare gjøre det igjen, og det gikk glimmers. Alt fungerte helt topp, og det var bare fantastisk å ligge der i våtdrakta og være ett med havet. Dette blir det mer av.

Dybde: 25,9m
Tid: 28min
Flaske: 310/130

Nye smykker

Jeg har lenge gått med et koptisk kors rundt halsen som dessverre har hatt en slående likhet med et opp-ned kors. Noe det altså ikke er, men grunnet festeanordningen har det sett litt sånn ut. Derfor gikk jeg for kort tid siden til innkjøp av et par andre kors som ser mer "vanlige" og presentable ut.

Og det tok ikke så mange dagen før de, det ene i rent og velutformet metall, og det andre bestående av spiker, dukket opp i posten. Det ene er til hverdagsbruk, og det andre til fest.

Noen bilder fra sommeren

Været den siste tiden har ikke akkurat vært toppers, så det er greit med noen glimt fra de dagene da det virkelig var godvær her i sør. Det er noen bilder fra Kristiansand, og noen fra en tur jeg hadde hjem til Portør for et par uker siden.

Et par filmanmeldelser

Det har gått litt tid siden sist jeg var innom her, ser jeg nå, så det er betimelig med en liten oppdatering hva filmanmeldelser angår. De som er anmeldt siste tiden er følgende:

X-files - I Want To Belive, The Mummy - Tomb of the Dragon Emperor og The Love Guru