Ukens filmanmeldelser

Da var ukens anmeldelser klare. Denne gangen er det dramaet The Secret Life of Bees og thrilleren The International som er tatt nærmere i øyesyn. Have enjoy.

Dramatikk i Kristiansand

Idag har igrunn vært en rolig dag her på Lund. Sola har skint, og livet vært fint. Men nedi sentrum har det tydeligvis vært litt mer halløy enn vanlig. For da jeg var ute og gikk tur i finværet, selvfølgelig antrukket shorts etter som gradestokken viste over 15g i sola, hørte jeg urovekkende nyheter fra Moderkanalen. For det hadde vært skyting i Kristiansand sentrum! En eller annen tulling hadde trukket våpen og løsnet skudd vilt rundt seg midt i Markens, mellom HW-gata og Skippers. Også kjent området ved Hesten. Men da jeg sjekket på nettet når jeg kom hjem fant jeg ut at det hele var mindre dramatisk enn det hørtes ut som. For han som hadde løsnet skudd var en kjenning av politiet, og han han hadde siktet på var igrunn det samme. Så det meste tydet på at det var et internt oppgjør mellom to herremenn av tvilsom bakgrunn. Og skytevåpenet som var brukt var tydeligvis et luftvåpen. Så det var ikke så dramatisk som det virket i starten. Greit nok, luftvåpen kan gjøre skade de og, men jeg tror likevel ikke så mye på det som de såkalte øyenvitnene hadde observert; "...følte kulene suste forbi hodene deres". For det første er det ikke no pes så lenge kulene suser forbi hodet. Det er langt værre om de faktisk treffer. Og for det andre er det ikke så rart at kulene suste, for det er jo ikke noen høyhastighetsprosjektiler det er snakk om her. Folk føler så mye rart når de ser en fyr med pistol skyte i retning en annen. Selv om de ikke står i nærheten av kulebanen føler de kulene suser forbi dem. Duster...

Forrige ukes filmanmeldelser

Etter den lille smellen i halebenet, som det forøvrig går bedre med nå, har jeg tydeligvis skadet hukommelsen igjen. For sannelig glemte jeg å legge ut anmeldelsene fra forrige uke også, gitt. Men her er de i alle fall. Og legg merke til at den ene faktisk er en sammenligning av to filmer - et slakt og en skryt. Den andre er egentlig en dokumentar, men ble vist på kino likevel.
Have enjoy

Årets første skitur

Igår var dagen for å spenne på seg bortoverskia og ta en tur i skogen. Blid og fornøyd kjørte jeg inn til Kjerrane, innforbi Suldalen, og gjorde skiene klare. Temperaturen tilsa blå swix, og med et lite lag rød swix oppå fikk jeg greit feste opp de første bakkene. Det er en stund siden jeg har hatt ski på bena, og disse er såpass nye at jeg bare har brukt de en gang før. Men det gikk overraskende greit, igrunn. Føret var fint. Det var ikke oppkjørte løyper innover, men endel entusiaster hadde gått der inne før meg så det gikk et fint spor innover. Og jeg bare fulgte sporet og så på skiltene i løypekryssene for å se hvor i verden jeg havnet. Det vil si jeg gjorde det helt til sporet delte seg på en myr der det ikke var noen skilt.

Etter å ha sett litt på sporene fant jeg ut at det ene gikk videre, mens det andre gikk tilbake. Noe som gjorde at jeg tenkte det var en slags rundløype. Så jeg fulgte det ene sporet innover i skogen og oppdaget at det nok var etter en eller annen som var vant til å gå der på barmarksføre. For det var en sti der, men bare en skigåer som hadde gått der. Men til slutt endte det i et nytt løypekryss rett ved et hogstfelt. Og derfra var det igrunn bare å følge traktorsporene ut. Noe som skulle vise seg fatalt på et og annet vis, mens det samtidig var gunstig hva retning og orientering angår. For etter å ha fulgt det en stund kom jeg til et løypekryss hvor det andre skisporet var, så det var bare å følge det tilbake mot Kjerrane. Dog kommer det litt senere på reisen. Først tilbake til traktorsporet.

For det er lettere sagt enn gjort å følge i sporene til en traktor som har trukket tømmer. Stokkene beveger seg når de blir slept, hvilket medfører at det som kan brukes som spor kan ha en tendens til å krysse hverandre endel ganger. Og det gjorde de her til gangs. Så i en slak nedoverbakke gikk sporet jeg fulgte litt i kryss, samtidig som det ble humplete. En busk stakk ut i veien der jeg kom glidende, og før jeg visste ordet av det hadde jeg byttet plass med skiene og plassert halebenet rett på en liten forhøyning i traktorsporene. Dø og salte det gjorde vondt! "Å, nei, nå har jeg tatt halebeinet" tenkte jeg og rullet meg rundt. Men det var overraskende god bevegelighet i bena og kroppen generelt, så jeg tenkte jeg hadde skjært klar. Etter å ha stavret meg på bena igjen forsøkte jeg å gå litt og det gikk fint så da var det jo bare å fortsette.

Lunsj ble inntatt omlag et kvarter etter dette, og på menyen sto Real Turmat - Chili con Carne. En sikker vinner når du er ute på tur i skogen, rett og slett. Og jeg kjente jo at jeg hadde ramlet, men ikke noen større problemer med halebenet, så jeg glemte igrunn hele greia. Etter lunsj var det bare å stake seg tilbake til Kjerrane og der bilen sto. Et fall til ble registrert, men uten at jeg fikk noen nevneverdige smerter eller noe av det. Du må jo liksom falle litt når du er ute og går på ski. Hvis du ikke faller har du ikke gutset nok, sies det, og jeg støtter igrunn den. I alle fall så lenge du ikke har skadet deg i fallene.

Men da skituren var endt og jeg satt meg i bilen kjente jeg at jeg nok hadde slått det halebenet litt likvel. For det å sitte er fryktelig vondt. For å si det sånn kjente jeg alle humplene fra Kjerrane og hjem, og det var ikke noe godt. Det bare knytter seg akkurat rundt halebenet der, og er vondt. Ikke noe stråling hit eller dit, bare der. Når jeg står og går og ligger går det helt fint, men hvis jeg sitter må alle bevegelser gjøres forsiktig. Og jeg skal nok ikke kjøre så mye bil i helga, for det å sikfte gir og bremse og sånn gjør vondt fordi jeg må gjøre litt raske bevegelser med bena. Men det går nok over om ikke så lenge. Inntil da får jeg bare passe på å ikke sitter for mye. Vil ikke ha noen badering!

Ukens filmanmeldelse

Denne uken er jeg på tida, og rekker faktisk å legge ut anmeldelsen før filmen har premiere. Og for en film det er! Frost/Nixon tar for seg dramaet og omstendighetene rundt det famøse intervjuet talkshowverten David Frost gjorde med President Richard Nixon, 3 år etter sistnevntes avgang fra førersetet i Junaiten Blæs. Og den er knallgod!

Endelig egen sendetid

Idag er den store dagen da jeg, Roy og Espen endelig skal på lufta med filmprogrammet vårt. Det har stått på plakaten i lengre tid, og vi har lekt endel med tanker og idéer for hvoran vi skal gjøre ting. Og idag er dagen da alt skal prøves ut for å se om det holder. Noe jeg igrunn tror at det gjør.

Jeg og Roy har litt radioerfaring fra tidligere. Jeg med utdannelse og filmanmeldelser de siste 4,5 årene, mens Roy har vært involvert i diverse programmer på Radio Ung opp igjennom. Sistemann Espen har ikke voldsomt med direkte radioerfaring, men er vant til å stå foran en mikrofon, og har drømt om dette i flere år. Ja, forresten. Det er jo greit å gjøre oppmerksom på at ingen av oss er fra Kristiansand. Jeg er jo fra Portør utenfor Kragerø, Roy er fra de dype skoger i Birkeland, mens Espen er risørkot. Altså fra Risør.

Sendetidene framover blir litt annerledes enn nå i starten. Denne uken sender i live ikveld fra 20-21, og reprise lørdag 16-17. Men f.o.m. neste uke kjører vi live TORSDAGER fra 20-21, og i reprise fredag og lørdag samme tid som oppgitt.

IT'S SHOWTIME, BABY!! :D

Siste ukers anmeldelser

Joda. Nok en gang har jeg glemt å legge ut filmanmeldelsene. Vinteren er en hektisk tid på alle måter, men likevel burde jeg klare å legge ut disse. Det er jo ikke sånn at det tar fryktelig lang tid, liksom. Men her de i alle fall. Anmeldelsene fra forrige uke og denne. Filmene som er anmeldt er Valkyrie med Tom Cruise som nazi-offiser under 2. Verdenskrig, og The Curious Case of Benjamin Button med Brad Pitt og Cate Blanchett.

Ukens filmanmeldelser

Yes, da var det tid for å legge ut siste ukes anmeldelser av opplevelser på det store lerretet. Og denne uken er det noe så sjelden som en 8'er og en 3'er som er kastet. Altså en skryt og en slakt.

Hvem som er hva kan du lese mer om ved å gjøre som du pleier (altså klikke på annonsene).

Obama inaugurated

Da var Junaiten Blæs' 44. president, Barack Obama, tatt i ed og innstilt i sitt embete som Leder for Den Frie Verden. Jeg fikk ikke med meg selve innsvergingen, men så og hørte store deler av talen hans etterpå, og han kan det med å snakke. Så absolutt. Og jeg har stor tro på at han vil gjøre en god innsats i førersetet Over There.

Ellers må jeg jo innrømme at jeg er litt fascinert av selve uttrykket "Inauguration". Jeg hørte det første gang i en episode av West Wing (a.k.a. Presidenten) i forbindelse med at min favorittpresident gjennom tidene, Jed Bartlet, ble gjenvalgt. Da de snakket om det sa det meg ikke så mye, men etter hvert skjønte jeg at dette var snakk om en ganske tungtveiende sermoni, med dertil hørende pump og prakt. I følge Wikipedia er det en sermoni som markerer begynnelsen for en ny leders virke. Og det forklarer jo igrunn den tidligere nevnte viktigheten av sermonien. Det er på mange måter den som er startskuddet for Obama's embete, og i sin inauguration speech (innsettelsestale) legger han på mange måter føringer for hvordan administrasjonen hans vil jobbe. Og det lover godt. Du kan jo bare sjekke de ulike nettavisene og se hva de la merke til i talen. Det blir spennende å følge denne Håpets Mann i tiden framover.

På plass i Mandal

Ved årsskiftet skiftet mr Klausen jobb. Dvs, han skiftet ikke arbeidsgiver, men arbeidssted. Nå er det nemlig slutt på å sitte inne foran PC-skjermene når sola steker ute. For fra 5.januar jobber jeg nemlig i Mandal. En av de virkelige perlene langs Sørlandskysten. Som du jo også ser på bildet. Det ser riktignok ikke så idyllisk ut akkurat nå, med løvtomme trær og tendenser til is og snø hist og her, men det blir seende sånn ut om ikke så lenge. Og da er jeg klar som et egg til å rusle ut i sola med kaffen og nyte dagene til det fulle. I tillegg må jeg jo si at det er langt bedre å kjøre bil på de solfylte dagene, hvis jeg må gjøre noe på jobb, enn å sitte inne og se sola lyse på fjellnabben utenfor og aldri, ALDRI, komme inn i rommet. Dette blir superbra :D

For dere som lurer er arbeidsplassen faktisk ganske godt synlig på bildet. Sånn ca midt på lavt nede, rett over den fine gressplenen som er kirkegården. Nu vel, kanskje ikke godt synlig, men i alle fall synlig. Midt i sola. Og vi har veranda :D

Årets første filmanmeldelser

Skamme sæ! Tenk å begynne året med å være så på etterskudd? Nei, skulle du sett. Bra jeg ikke får lønn for dette, for da hadde det gått rett åt skogen...

Nok om det. Året er igang, og sånn er det også med filmanmeldelsene. For det stilner ikke av på kino når året skifter tall på slutten. Neida, da braker det løs med nye hesblesende og deilige opplevelser i kinomørket. Og noen kjipe. Men de kommer tydeligvis senere. Her er i alle fall de filmene som er anmeldt til nå iår:

Og etter jul er det tid for Hovden

2. juledag bar det ivei oppover til Hovden igjen. Som jeg har gjort de 2-3 siste åra. Iår kom jeg opp noe senere enn de andre, etter som jeg var på jobb på dagen. Men etter noen timers kjøring kom jeg endelig fram til Setesdalsfjellenes høyborg og en oppvarmet hytte med glade røde korsere inni. Og en garasje full av ved. Dermed var planen for lørdagen lagt allerede. For veden måtte stables. Noe den også ble av oss som var der oppe. Her representert ved Christoffer. Samtidig gjorde Tor Stein klar flaskedunkene, med god hjelp han også. Her representert ved Morten. I tillegg var Inger Lill og Anne Siri særdeles delaktige i begge operasjonene.

Ellers kan det nevnes at snøscootere og internett har vært i ganske stort søkelys i dagene der oppe. Scooterne fordi de hadde stått siden forrige vakt (slutten av april) og derfor var litt småsure og vriene å få start på. Men etter å ha dradd nok i snora og truet med lading av batteriene startet de opp begge to. Og ble kjørt rundt for å få ut litt gørr fra systemet. Noe som selvfølgelig ble gjort hensynsfullt og korrekt, med hjelm og vest. Internett er dessverre bare fraværende fra hytta for tida, etter som Bykle Breiband har sluttet å levere på ADSL og bare dealer på fiber. Men det ser ut til å løse seg om ikke så mange vakthelgene til.

Snødybden er ikke all verdens å skryte av, men den er der. Jeg fikk ikke gått på ski de første dagene jeg var der, og er i skrivende stund tilbake på jobb et par dager. Og jeg håper jeg får prøvd skiene, om ikke annet så i lysløypa når jeg kommer opp igjen rett over nyttår. Og det skal bli bra. Gleder meg allerede :D

Noen bilder fra jula 2008

Julen er i stor grad unnagjort, og det er tid for å legge ut noen bilder. Så her er noen glimt fra det som foregikk i the House of Klausen de dagene jeg var hjemme.

God jul til alle lesere

Riktig nok er julen allerede igang, men det er jo ingen grunn til ikke å ønske dere lesere en god jul. Her er et bilde av den stole juletrejeger som har felt sitt bytte.

Jakten gikk av stabelen lille julaften, og med på evenementet var de to som skimtes i bakgrunnen på det andre bildet. Det er min kjære far som hadde mer enn nok med å fortelle om hva som skjedde i skogen hjemme under Krigen, i 1926 da Kristiania gikk på Revet, om da de skulle ha kua med til Levang i gamle dager, eller om da vi hogg ved der inne sist gang. Søstersen var mer opptatt av å bære på ei raie (staur, strangel, påle, pinne, quist, grein etc) og fulgte med på historietimen så godt hun kunne. Alt dette mens jeg gikk rundt og med årvåkent blikk å lette etter et intetanende juletre som gjemte seg i skogen. Og jeg og pappa oppdaget treet omtrent samtidig. Så det er ikke bare dumt å gå i skogen og se seg om etter gamle ting. Og faktisk er det ganske gøy å gå i skogen med pappa. Riktig nok er han ikke så rask og stø på benet som i sine storhetstdager, men historien sitter friskt på netthinna. Selv de han ikke har opplevd selv fortelles som han var midt i begivenhetenes sentrum. Til stor underholdning for noen (meg), og tilsvarende frustrasjon for andre (mor).

Årets siste filmanmeldelser

Et kjapt blikk på bloggen sa meg plutselig at jeg igjen har slumset litt med å legge ut anmeldelsene for desember. Skamme sæ! Så her er de anmeldelsene som er gjort i adventstiden.

The Day the Earth Stood Still er et noe dystert framtidsdrama av apokalyptisk karakter. Med en dresskledd Keanu Reeves i hovedrollen. En ganske god film, hva effekter angår, men ikke nødvendigvis den beste du har sett iår.

For det er sannsynligvis den norske krigsfilmen Max Manus. Den omhanlder motstandsmannen med samme navn som kjempet en iherdig kamp mot tyskerten under 2.verdenskrig. En film jeg rett og slett ble mektig imponert av.

En litenoppdatering om leiligheten igjen

Jeg kom plutselig på at ikke alle har tilgang til å se bildene jeg legger ut på Facebook, og så har jeg glemt å legge det ut her. Det siste tilskuddet nå er at jeg har fått opp


vifta over komfyren, og i tillegg montert en egen-designet krydderhylle oppå. Den er kløktig laget, om jeg skal si det selv, med hjelp av noen vinkler og skruer. I bakkant er den feste med en vinkel mellom veggen og sponplate-biten. Den andre sponplatebiten er festet med skruer til den første med en vinkel, og skrudd fast fra innsiden. På en måte. De holdes på plass som de står ved hjelp av sine egne fester. Dermed fikk jeg skjult tomrommet over vifta, og samtidig brukt det til noe fornuftig. Det står mer krydder i hylla nå enn på bildet.

Planen videre er å få malt den hvit, som resten av kjøkkenet, og så etter hvert få malt resten av kjøkkenet i samme farge som stua. Og det skal bli gjort så fort jeg får anledning. I tillegg skal jeg få fikset kontakten i skapet så ledningen ikke behøver å gå ned til kontakten på veggen. Det kommer når tiden er moden. Altså omtrent samtidig med malinga en gang.
Krydderhylla er forøvrig laget av en av hyllene fra det gamle kjøkkenet.

2. søndag i advent

Søndag er en ypperlig dag for turgåing. Og idag var det tid for en tur ut i finværet. Jeg kom hjem etter nattevakt litt over kl 13, så da var det igrunn bare å gjøre seg klar og gå ut. Det var lettskyet, med gløtt av sol, en temp på ca -2 og klarvær.
Så jeg tok på meg Viking Hunter Pro-støvlene og la ivei. Uten noen videre stor plan gikk jeg litt på måfå og endte meg å gå en omvei om Nedre Lund for å komme til elva og så fortsette nedover langs den, over Lundsbroen og nedom Bystranda en tur. Kamera var selvfølgelig med, så her er noen bilder fra turen. Selv om bildene kanskje ser triste ut var det en flott tur.

Ukens filmanmeldelse

Joda. Jeg anmeldte en film denne uken også. Og det er en glede å fortelle at det er den nyeste filmen til mr Guy Ritchie. Mannen bak storfilmer som Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Snatch er tilbake. RocknRolla er nok en historie fra London's noe brokete underverden. Og det er absolutt Rock n' Roll :D

Første søndag i advent

Idag er første søndag i advent. Jeg satt og regnet på det her om dagen, og oppdaget plutselig at jeg ikke hadde noen adventsstake lenger. Den jeg hadde fra tidligere forsvant under flyttingen ifjor, så dermed var det bare å ta drillen fatt og lage en ny. Med en trebit jeg fant oppved sykehuset og drillen min var det bare å trø til og lage en ny. Og her er resultatet.

Ukens filmanmeldelse

Denne uken var det faktisk en politisk film som ble tatt nærmere i øyesyn. Oliver Stone's nye film om den sittende presidenten i Junatine Blæs, George W. Bush. Og filmen heter ganske enkelt W. For dere som lurer står denne bokstaven for mellomnavnet Walker, som både Bush Sr. og Bush Jr. altså har som vedheng i navnet sitt. Senior heter i tillegg Herbert, men det kommer lite fram i filmen. Og det er ingen som helst link til Walker, Texas Ranger. Og heldigvis for det!