Mens jeg satt og forsåvidt kjedet meg igår queld, og småchattet litt med forskjellige folk på msn dukket en vidunderlig beskjed opp nederst i høyre hjørne på skjermen:
"Emma - har akkurat logget på".
Emma. Eller Åshild, som eg kallar ho. Ei som gikk i klassen min på Kollen back in the days. Som eg ikke har prata m på leeeeeeeenge. Fleire år faktisk. Og så dukker ho opp fra det store intet, på msn. Av alle stader! Selvfølgeleg hadde det vore beire om ho dukka opp på døra, men da hadde eg nok gått i stans...
I alle fall ble quelden igår fantastisk mange hakk beire a å sitte å chatte me Åshild. Det va nesten som me va tebake på hybelbygget på rommet hennars og prata som me gjorde den gangen. Og eg skjønte kor mykje eg egentleg har savna ho....
Eg ville ikkje slutte å prate me ho, heller, nå som eg hadde "funne" ho igjen. Men alle gode ting tek jo slutt ein gong. Så også me samtalen m Åshild. Etter fleire timars intense chatting og catching up. Da det, etter at me hadde sagt grundig a'jø, sto at ho va frakoblet, savna eg ho allerede....
Eg gler meg te eg treffer ho igjen IRL! Og forhåpentlegvis vert ikkje de så lenge te.
(Dette innlegget vart skreve på quasi-dialekt a la vest-telemark fordi det e der Åshild Emma e ifra, og det målføre kånn bruker når me treffast)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar