Ny telefon

For et par uker siden skjedde det igjen - telefonen min tok kvelden. Helt ut av det blå, uten noen form for forvarsel sluttet den relativt vesentlige OK-knappen å virke på min relativt nye telefon som jeg kjøpte i sommer. Og jeg ble ikke mer happy av en tur på Telenor. For det første hadde de kuttet ut mitt fantastiske abonnement så jeg kunne ikke kjøpe ny telefon på det, og for det andre kunne de ikke sende inn telefonen til fiksings fordi den var kjøpt i en annen by (!). I mange år nå har jeg hatt et godt forhold til Telenor, og vært fornøyd både med service og alt mulig annet derfra. Men nå klarte de altså igjen å hoppe ned fra topp-plasseringen sin. For jeg gidder ikke kjøpe en ny telefon til fullpris. Det suger jo uansett vær og føreforhold. Sponsa telefon er laaaangt bedre. I alle fall hvis mitt mål om en litt mer kontrollert økonomi skal fortsette på den kursen den har nå, som forsåvidt er en god kurs. Dermed var det duket for avansert surf og dypdykk på internett for å finne både en telefon eg et abonnement som ville falle min kresne nese i smak. Og til slutt endte jeg opp med denne lekre saken fra Sony Ericsson. En W715 Walkman-telefon. Abonnementet er fra Tele2, du vet de som reklamerer så halvgodt med at de er cheep'e. Altså ikke kjipe, som noen av dere med talefeil uttaler det, men et ordspill over cheap og cheep (billig og sau) som er relativt morsomt på engelsk og ikke fungerer over hodet på norsk. Samme som da de reklamerte med small bills, eller lave regninger som det blir på norsk. Uansett. Jeg er blitt en Tele2 Champion, og er i alle fall fornøyd med telefonen :D

En høsttur

For et par uker siden fant jeg og naboen min, Anna, ut at tiden var moden for en tur i skogen for å se de flotte høstfargene bre sitt lappeteppe over den ellers så grønne naturen. Med sekk på ryggen og kamera i lomma la vi ivei med Den Omvendte Båt som mål for dagen. Etter å ha gått en stund fant vi ut at ettersom Anna skulle rekke en buss måtte vi utsette turen til selve Båten, og siktet isteden på Redalsheia som ligger litt før. Høstfargene var dessverre ikke så framtredende som vi hadde håpet på, men det ble noen fine bilder likevel, igrunn. Som du jo kan se nedover på siden her.

Turen gikk som sagt opp til Redalsheia, hvor vi hadde en aldri så liten rast med sjokolade og te. Ja, det høres britisk ut å drikke te sånn ute i skogen (eller hvorsomhelst, egentlig) men hva er galt med det? Ingen verdens ting. Te er godt og sundt, og britene har jo tross alt eid nesten hele verden så noe godt må det jo komme godt ut av te. Etter en liten hvil der gikk vi nedover igjen rundt andre veien for å slippe å gå tilbake samme vei som vi gikk opp, og endte etter hvert ved Kyrtjønn som ligger langs veien over mot Gill. Etter som det var en varm dag, og herlig vær, fant vi tiden moden for en dukkert. Vi hoppet uti og spratt raskt opp igjen da det viste seg at vannet var langt ifra varmt. Da vi badet for et par uker siden var det betraktelig bedre temperatur. I alle fall 2 grader mer enn det var i Kyrtjønn. Men det var forfriskende, og de som sier ting sier jo at det er sundt for blodsirkulasjonen og sånn, og det er i alle fall godt når det er unnagjort og varmeklær er tatt på. Og det var jo gøy i tillegg. Ikke så ofte jeg bader 10.oktober, liksom ;-) Etter maten var det tid for litt mat, og jeg disket opp med herlig varm Dry-Teck, eller Real Turmat om du vil. Utrolig hvor godt det smaker med litt Chili Con Carne eller Pasta Provence når du har gått noen timer i skogen! Så bar det tilbake til situasjonen og resten av dagens heller vanlige gjøremål.

Noen av dere lurer sikkert på hvorfor denne saken først kommer ut nå, og det er igrunn en ganske god forklaring på det. For det er jo ingen vits i å legge ut en sak om en fin tur i skogen uten å ha bilder fra den. Jeg trodde nemlig jeg hadde mistet kameraet mitt på turen. Noen dager senere, da jeg hadde tenkt meg ut på en ny sådann høstfargefototur fant jeg nemlig ikke kamera. Jeg leita og leita, men intet kamera var å finne noe sted. Og backtracking førte bare til den samme konklusjonen - jeg måtte ha lagt det igjen ved raste-/badeplassen oppe ved Kyrtjønn. En tur dit noen dager senere viste at det i alle fall ikke lå der lenger. Ei heller var det noen ærlige sjeler (som vi automatisk går ut ifra at er det eneste som bevegers eg så langt opp i Jegers) som hadde levert det til Politiet. Så jeg innså etter hvert at kameraet nok var tapt for alltid. Helt til Martin ringte meg forrige onsdag og lurte på om jeg ville være med å kjøre bilen hans tilbake fra Skottevik mens han kjørte RIB'en til Auglandsbukta i forbindelse med laglederkurset som var nå i helga. I en bisetning legger han til at de hadde funnet et kamera med bilder av meg på i døra på mannskapsbilen. Og plutselig kom jeg på noe jeg hadde glemt helt og fullstendig. Etter turen til Redalsheia hadde jeg nemlig vært med Mortuss og tatt opp RK-båten i Hånesbukta. Og for at kamera ikke skulle komme i veien, bli vått, eller skadet på annet vis hadde jeg lagt det i døra på bilen. Så nå er kameraet endelig tilbake der det hører hjemme - hos meg. Og bildene fra turen altså klare for å bli publisert her :D

Anmeldelser fra de siste to ukene

Det har vært litt lite tid å henge på nett i det siste, så derfor har jeg glemt å legge ut disse anmeldelsene her. Men nå er de i alle fall klare.

Forrige uke var det den strålende matfilmen Julie&Julia, med blant annet Meryl Streep og Amy Adams, og den litt mer hardtslående actionfilmen Surrogates, med Bruce Willis, som ble anmeldt. Denne uken var det den mye omtalte norske krigsfilmen Svik, med blant annet Lene Nystrøm i en ledende rolle, som måtte under lupen.

Have enjoy