mandag, mars 15, 2010

Forrige ukes filmanmeldelse

Forrige uke var det bare en film som ble anmeldt. Mye fordi Showtime-sendingen i stor grad var viet til Oscar-utdelingen forrige søndag. Filmen som ble anmeldt var ikke med i Oscar-vurderingen iår, og kommer nok ikke med i neste års vurdering heller. Dog er Green Zone en grei underholdende film, stort sett, selv om den nok gjerne kunne turt å være enda mer direkte i sine anklager.

fredag, januar 29, 2010

Filmanmeldelser i januar

Av diverse grunner har det vært litt problemer med logistikken for å legge ut anmeldelsene denne måneden, men her er de i alle fall. I kronologisk rekkefølge:
Tomme Tønner
The Men Who Stare at Goats
Cloudy With A Chanse of Meatballs
Planet 51
Olsenbanden Jr. og Mestertyvens Skatt
Did You Hear About the Morgans?





fredag, januar 08, 2010

En litt annerledes jul...

Julen 2009 var igrunn planlagt ganske så greit for min del. Jeg skulle jobbe på julaften, og så komme hjem på 1.juledag og feire en egen variant av Engelsk jul. De feirer jo som kjent først på Christmas Day, eller 1.juledag altså. Men sånn ble det ikke. Omtrent kl 9 på julaften morgen fikk jeg en telefon om å kontakt søstra mi angående min far. Jeg skjønte raskt at noe var galt etter som telefonen kom fra AMK. Så jeg ringte ho sporenstreks, og fikk vite at pappa var iferd med å våkne til igjen. Hva som faktisk hadde skjedd tok det litt lengre tid å få vite, for det var litt kaotisk hjemme. Forståelig nok. Det som hadde skjedd var som følger:

Litt senere enn vanlig, omtrent kl 7-halv-8 eller der omkring, hadde pappa som vanlig stått opp for å fyre i ovnen. Mamma hadde vært i dusjen og gikk inn for å se hvordan det gikk og begynne med frokosten, men fikk seg et realt sjokk. For i stolen foran ovnen satt pappa helt kritthvit og drivende svett, og ikke antydning til kontakt å oppnå. I ren refleks tok mamma telefonen og ringte 113 (heldigvis) og fikk beskjed om å få pappa på gulvet. Noe som ikke er allverdens lett for mamma ettersom pappa er omtrent 190 på strømpelesten og en ganske tung. Men frykt gir uante krefter, og mamma velta hele stolen med pappa i på gulvet og fikk lagt ham i sideleie. Der og da trodde hun pappa var død, men han pustet heldigvis fortsatt. Hun husker fortsatt ikke hva hun sa i telefonen, men ho har tydeligvis sagt at lillesøstra mi lå oppe og sov, og opplyste også om hvor jeg jobbet og hvor jeg var. Så søstra mi skjønte heller lite da ho ble oppringt av AMK med beskjed om å gå ned i etasjen under og hjelpe mamma med pappa. Men etter å ha fått befippet seg litt sto hun opp og sprang ned og hjalp mamma å passe på pappa der han lå dypt bevistløs på gulvet, fortsatt like blek og klam. Etter en stund (ca 30min. Ja vi bor laaaaaaaaangt utenfor allfarvei) kom ambulansen, og det var omtrent på dette tidspunktet at jeg ringte søstersen. Jeg fikk snakke med en av ambulansefolka, og de forklarte hva de trodde det var. Enten noe galt i hodet eller med hjertet. Men de kunne ikke si noe sikkert. For meg som da var på langtransportoppdrag med jobb var det lite som kunne gjøres, så jeg besluttet å fortsette på oppdraget og avvente situasjonen med pappa. Ambulansefolkene forsikret at det så ut til å gå bedre, og jeg stolte på dem. Etter en times tid kontaktet jeg Sykehuset Telemark i Skien, som var dit han ble kjørt, og fikk vite litt mer om hva som faktisk var galt. Det viste seg at han hadde hatt en akutt blødning fra hovedpulsåra helt inne ved hjertet (akutt aortadiseksjon for dere som kan termene), og hadde blødd inn i hjerteposen (pericard). Denne væsken hadde de tappet ut nå, og blodtrykket var kommet seg (En blødning i hjerteposen fører til hjertet får stadig dårligere plass å jobbe på, noe som igjen fører til at blodtrykket synker og kroppen får nedsatt blodtilførsel til resten av kroppen. Det at mamma og søstersen fikk pappa i flatt leie på gulvet reddet livet hans ved at hjerte fikk en sånn sett letter jobb med å pumpe blodet til hode og resten av kroppen). Ganske raskt skjønte jeg at han høyst sannsynlig måtte videre til Oslo og Rikshospitalet, noe jeg også fikk rett i. Så etter endel jobb og stabilisering havnet pappa på Rikshospitalet en eller annen gang rundt kl 16 på julaften, og mens kirkeklokkene verden over ringte julen inn kl 17 lå pappa på operasjonsbordet på Riksen.

Jeg avsluttet oppdraget jeg var på og suste hjemover så raskt jeg kunne, og var hjemme omtrent kl 20. Rett før jeg kom hjem kontaktet jeg Riksen for å høre hvordan situasjonen var, sånn at jeg hadde nyheter til resten av familien som ventet hjemme. Da det ble klart at pappa skulle til Oslo tok nemlig mamma avgjørelsen på at alle vi andre (søstersen, storesøstersen, Youness (nevø), mamma og etter hvert jeg) skulle holde oss hjemme og lage en så god julekveld som mulig. Det var ingen vits i at vi dro inn til Tigerstaden sånn tingene lå an. Nyhetene jeg da kunne bringe når jeg kom inn døra var at pappa var ferdig operert, legene sa alt var gått etter planen, og at han nå ble holdt i koma på intensiven på Rikshospitalet og lå på respirator. Og dermed kunne vi alle kose oss så godt det lot seg gjøre, alt tatt i betraktning, og fikk en god julekveld likevel. Den beste gaven var sånn sett at pappa overlevde. Resten kom litt i skyggen av tingenes tilstand, men ble like fullt satt pris på. Som søstersen sa det så fint: "Vi skulle jo mangle en på julekvelden uansett. Det ble bare en annen enn vi hadde planlagt".

Operasjonen som ble gjort var, etter som jeg har forstått, at de la en gore-tex tube rundt den skadde delen av hovedpulsåra sånn at den ikke skulle forværre seg eller sprekke igjen. Gore-tex er et vidunderlig produkt :D
Etter planen skal jeg lese operasjonsbeskrivelsen nå på søndag, så da kan jeg komme med en mer utvidet informasjonsbit om hva som faktisk ble gjort.

I skrivende stund ligger pappa på medisinsk avdeling i Skien. Han ble flyttet tilbake til Skien mandag i romjula, og fikk der påvist en lungebetennelse. Noe som er normalt etter å ha ligge på respirator. I tillegg har han hatt noe feber og en lettere blodforgiftning (sepsis), men det verste er over nå. Han lå på intensiv-overvåkning i Skien til denne uken, og ligger altså nå på vanlig avdeling. Noe som er et stort skritt i riktig retning.

Og det ble til slutt som lille Timmy sier i Charles Dickens klassiker A Christmas Carol: A merry Christmas to all.


Takk for alle tanker og bønner for oss og pappa. Vi vet det har hjulpet fordi han fortsatt er i live :D

Årets første anmeldelser

Nytt år, nye filmer. Sånn er filmanmelderlivets gang. Og året begynte bra med hele to filmer som er anmeldt. Det er henholdsvis den norske gangsterkomedien Tomme Tønner - en film som er bygd over samme lest som blant annet Lock, Stock and Two Smoking Barrels - og den amerikanske litt mer snodige historien The Men Who Stare At Goats.