Flere anmeldelser

Siste dagene har vært tilbragt på jobb, og der er det av og til ganske stille. Ikke hele tiden, naturligvis, men altså til tider. Disse stundene har jeg brukt til å skrive noen flere plateanmeldelser for Radio Ung, og lagt ut disse. Her er platene som har blitt vurdert denne gangen:

Ikke fullt så god statistikk lenger

Denne posten skulle egentlig vært litt før den forrige, men sånn blir det bare av og til.

I alle fall. Torsdag var nok en dag for steinbitjakt. Denne gangen gikk jeg og Martin i vannet ved badeplassen på Galgebergtangen. Ingen av oss hadde dykket der før, så det var ganske spennende å se om det var noe liv der nede. Jeg har observert endel sjøørret der tidligere, men det var ingen slike å se da vi smøyg oss fram under vann.
Egentlig tror jeg dette er et sted med godt potensiale for fangst av ulikt slag etter hvert, men det var generellt sett lite å se da vi var der. Mye sand, endel vegetasjon og masse flasker og drit. I tillegg til en halv kano som lå på bunnen og drømte om hine hårde dager da den var hel og lå på overflaten.
Helt mot slutten av dykket, da vi egentlig var på veg opp, kom det utslag på Klausens steinbitradar. En fisk på str med den Martin tok på onsdag lå gråblå og stygg og prøvde å være usynlig i tanga på nedsiden av oss. Martin gjorde en gest til at jeg skulle få lov til å prøve meg.

Og det er en ganske spesiell følelse når sakte og forsiktig sniker deg innpå et beist som dette. Tanken på at den kan klikke og gå til angrep er til stede, og de tennene er ikke noe du vil ha nærkontakt av 3. grad med. Derfor er du ekstra forsiktig. Hawaiislynga ble strammet opp, og for å være på den sikre siden tenkte jeg å ta et lite testskudd før jeg nærmet meg. Men denne nølingen var nok til at fisken så sitt snitt til å stikke av. Den svømte rolig 5-7m lenger bort, og litt nedover og slo seg til ved en moring under en bøye. Jeg la meg på føtter og padlet etter. Litt stresset må jeg innrømme, og tanken på å skyte etter den i flukt slo meg. En idé jeg raskt slo fra meg. Nok en gang forsøkte jeg meg på en snik-jakt, og trakk opp slynga. Men akk, denne gangen gikk jeg nok for fort fram, og steinbiten svømte ytterligere litt ut og ned. I og med at vi egentlig var i ferd med å avslutte dykket ønsket jeg ikke å gå dypere med tanke på luftforbruk og metningsgruppe. Noe sa meg at det nok ville bli mer enn ett forsøk før jeg hadde fått festa slynga i nakken på vesenet. Derfor avslutta vi dykket, og gikk opp. Men jeg vet hvor den ligger, så det er ikke så lenge til jeg skal ut og få has på krapylet.

Statistikken er dermed som følger:
Sitings: 100%
Kills: 50%
Regner det som godkjent fangst når jeg er med på dykket, selv om det ikke var jeg som ga dødsstøtet.
Bildet er forøvrig bare henta etter en googling av steinbit.

Ukens anmeldelser

Denne uken er det faktiskt 2 av hver; to filmer og to album. I alle fall foreløpig. Flere er nok på veg, men det tas etter hvert.

Filmene er to oppfølgerfilmer som ingen egentlig har ventet på. I alle fall ikke jeg. Det er Basic Instinct 2, der Sharon Stone nok en gang sprer bena.
Big Mommas House 2 er filmen der Martin Lawrence nok en gang trer på seg tjukkisdrakta for å infiltrer en familie.

Platene som er anmeldt er disse:

100% i første forsøk

For første gang i mitt liv har jeg vært med på Steinbit-jakt. Og resultatet var overveldende.
Martin tok meg med til hans mer hjemlige trakter i nærheten av Tveit, nærmere bestemet Hamresanden. Her hadde han hørt rykter om noen som hadde tatt steinbit på stang (!). Utenfor stranden ligger det endel bøyer med dertil hørende moringer, og steinbiten liker etter sigende å gnafse blåskjell og annet småkryp på disse.

Teorien stemte den. Etter ca 19 min under vann, langs rekken av bøyer, ble det gjort funn. Et lite eksemplar av arten lå inntil en rørlignene gjenstand som stakk opp av bunnen og prøvde å være usynlig. Men Hauges steinbit-radar slo inn for fullt, og han gjorde klar til skudd. Hawaii-slyngen ble strammet opp, og etter et par glipptak satt tennene endelig dypt plantet i skallen på beistet. Selv om den ikke var stor, var den absolutt stygg! Fyttirakkern å grimme de er, der de ligger på bunnen med underbittet lett åpent og tennene på display.
Etter en kort kamp måtte steinbiten gi opp, og fangsten var et faktum. Den ble propert lagt i fangstnett, og så padlet vi rolig hjemover. To fornøyde dykkere kom opp av vannet med hvert sitt brede smil om munnen etter et 38min langt dykk. Nå blir det middag i Casa del Hauge på Eg :D

Dette var mitt 4.dykk med tørrdrakt, og det gikk urovekkende greit. Brukte en kombinasjon av BCD og komfort-luft, og det gikk som skudd i ost. Maksdybde var ca 15m, og temperaturen var ca 7 grader. Et god dykk, og sannelig på tida siden jeg ikke har vært i vannet siden februar...

Bilde kommer forhåpentligvis etter hvert. Sliter fortsatt med PC'n, så det blir nok litt laber aktivitet her på siden den nærmeste tiden. Ny er på planleggingsstadiet, og blir effekturet så fort som rå er.

Going down...

Det jeg har frykta lenge, har da skjedd. Min kjære lap-top har gått dukken.

Dvs, den klarer enkle oppgaver som å skru seg av og på, helst i motsatt rekkefølge, men mer avanserte ting fører til system shut-down. Selv MSN blir for avansert for den slitne Compaq'en.

Dermed er det sannsynligvis nok en gang duket for en uforutsett utgift for godeste Klausen...

Ukens filmanmeldelse

Da er filmanmeldelsene tilbake. Denne gangen er det den norske animasjonsfilmen Slipp Jimmy Fri som er anmeldt. Jeg har omtalt den tidligere her på siden, etter å ha sett den engelske versjonen. Og jeg må si jeg ikke er mindre begeistret for den norske versjonen.

Løp på kino! Detta e' fett!

Flere bilder fra påska

Sindre er sjef i Skipatruljen, og overvåket det hele.
Lassi er driftsleder på skisenteret og fulgte godt med på hva som ble gjort.








Bilder fra dagene i mellom mandag og torsdag ligger allerede ute, men noen bilder er ikke offentliggjort enda. Blant annet disse. Av mannen som lurte på hvorfor den flotte Mersch'a lå så lenge bak oss på tur nedover Setesdalen...

Vi så ikke no mer til Mersch'a etterpå, men det gikk såpass sakte nedover dalen at søstra til Tiril ble sint.

Etter dette dro jeg til Arendal og var der noen dager i forbindelse med jobb. Fikk tid til en liten tur i vårsola på Langfredag før pliktene kallet. Her er noen high-lights fra vandringen i Arendal sentrum:

Siste fra Hovden i påska

Jeg vet det er i seneste laget, men her er noen bilder fra påska iår. De fleste er fra Skipatruljeøvelsen på skisenteret mandag i påskeuka. De trente på å redde folk ved heis-stopp. Dette gjøres elegant ved at en sikrer på bakken, og en henger på wire'en og hjelper folk ned.














Når heisen stopper lenge, og folk blir sittende, får de utdelt bobleplast for å holde seg varme. Noe som virker lettere sagt enn gjort...


















Fredrik var oppe for første gang, og slet litt med å passere masta. Men han kom til slutt. Og alt gikk igrunn greit. Bobleplasten varma de som satt i heisen.














Flere bilder følger i neste sak

Sit.rap fra Hovden, Skjærtorsdag

Da var siste dag på Hovden for iår et faktum. Ca 6 dager i påskefjellet var alt jeg fikk med meg denne gangen. I ettermiddag bærer det tilbake til Palmekysten for å hjelpe til å holde samfunnshjulene igang mens resten av de yrkesaktive i dette landet befinner seg i fjellet.

Igår var jeg ute på skitur med Hilde og Ragnhild. To erfarne Røde Kors'ere. Vi hadde en voksen-patrulje fra Lislefjødd, over Galteflåtti til gamle suppa og ned Markens. En tur som igrunn tok ca 5 timer. Distanse som ble tilbakelagt har vi anslått til 2-2,5 mil, og det må man jo si seg fornøyd med. Og som forventet var vi slitne, men med godt humør og særs fornøyde etter en veldig flott tur på ski.

Ut over det å gå på ski fikk vi gjort noe fornuftig underveis også. Hilde og Ragnhild, som er henholdsvis skredleder og skredinstruktør i KRKH, viste meg hvordan du lager en snøprofil.

Ellers hadde været ganske masse å by på igår. Underveis hadde vi en kontinuerlig variasjon over temaene sol, lett skyet, overskyet, snø og vind. I tillegg til at det var områder som hadde et særdeles flatt lys, så vi så lite av hva som faktisk var rundt oss. Alle konturer fløt i ett, og det meste var bare hvitt. Det eneste som skilte seg ut var toppen av Galten, enkelte stener her og der, og oss. Spes over Galteflåtti var det vanskelig å helt vite hva som ventet foran. Heldigvis brukte alle 3 solbriller, fornuftige som vi er, så ingen ble snøblinde. Forholdene på Hovden nå er typisk snøblendende. Hvit snø over alt, og flatt lys.

Tradisjonen tro hadde jeg ikke smørt meg før vi gikk ut, så dermed fikk jeg et godt tilslag av påskefarge i fjeset. Noe som igrunn er bra, for det er jo litt flaut å komme ned fra fjellet og være blek som en kontor-rotte når været har vært så bra som det har. Var litt skeptisk etter det fantastiske været på mandag, som var sol fra skyfri himmel. De siste dagene har ikke direkte bydd på det samme knallværet, kan du si. Derfor var det befriende og godt å få en så fin dag på fjellet som vi hadde igår. Og jeg har jo fått et aldri så lite innslag av racoon (vaskebjørn) iår også. Noe som ikke gjør noen verdens ting. Skille viser at jeg har fått farge :D

Sit.rap fra Infosentralen på Hovden

Røde Kors Infosentral Agder på Hovden består i hovedsak av meg, og av informasjonssjef Martin. Her sitter vi og sprer glede og påskestemning til folk i øst og vest. Vi tar imot skade- og værrapporter fra de 10 aktive Røde Kors vaktstedene i Agderfjellene, og videreformidler dette til Røde Kors Informasjonssentral på Gol. De er liksom sjefsinformantene for Røde Kors. I tillegg legger vi ut endel snacks på vår egen side.

Fram til idag har det stort sett vært overskyet og snø her oppe, men idag kom endelig sola fram. På Hovden. Igår fikk vi nemlig vite at det bare var Hovden som var belemret med lavt skydekke. Alle de andre stasjonene hadde hatt sol fra nær på skyfri himmel. Litt surt å sitte inne og se ut der sola burde vært da...

Idag får vi i tillegg forsterkninger her på sentralen, av Magnar. Det skal bli greit, for da kan jeg kanskje få kommet meg litt ut i sola og kost meg jeg også.

Endelig sjangs for å bli brun! WOHO!!!

Alt klart for Hovden-påske

Da gjøres de siste forberedelsene før man drar til Hovden for å nyte påska i fjellet. I alle fall deler av påska.

Iår skal jeg være på Vest-Agder Røde Kors Hjelpekorps' (VARKH) Infosentral. Her skal jeg fortelle folk om vær, føreforhold og andre nyttige ting. Som å bruke shades, solfaktor, og at det ikke er for sent å snu.
Dette skal jeg drive med fram til Skjærtorsdag, da nesen vendes SE mot Arendal og jobb. Trenger pengene og da er det greit med helligdagstillegg.

Men inntil videre:

GOD PÅSKE!

West Wing vs Commander in Chief

Jeg har lenge proklamert min fan-status i forhold til TV-serien West Wing, a.k.a. Presidenten. Der har vi fulgt president Joshua "Jed" Bartlet fra et stykke ut i 1.år i det Hvite Hus og fram til hans siste år i det Ovale kontor. Sammen med resten av gjengen redder han USA og verden gang på gang, og slår Bush så langt nedi støvlene som president at du hadde ikke merket at han var der om støvlene var 2 nr for små og du presset foten nedi.
Kjente skuespillere som Martin Sheen, Jimmy Smiths, Bradley Whitford, John Spenser, Allison Janney og Alan Alda m.fl. har gjort sitt for å fortelle verden hvordan USA burde vært styrt. De holder på med sesong 7 i Junaiten Blæs, så den står vel i hylla mi til høsten, sammen med de tidligere utgitte 6 sesongene.

Nå kommer TVNorge med en konkurrerende serie. I Commander in Chief er det USA's første kvinnelige president, spilt av Geena Davis (Thelma&Louise, Long Kiss GoodNight), det hele handler om. Ut over det vet jeg lite og ingen ting om serien. Den begynner på søndag, og da er jeg på Hovden. Derfor får jeg ikke se kick-off'et på den serien som sannsynligvis er tenkt til å ta over stafettpinnen for Josh og resten av gjengen i West Wing. Og jeg må vel ærlig innrømme at jeg er skeptisk...

Siste vers...?

De siste dagene, spesielt igår, har min kjære Compac vist tegn på at den snart ikke orker mer. Den har fulgt meg trofast de siste 4 årene, og gjort jobben tilfredsstillende. Men begynner å skrante.

Ifjor en gang begynte jeg med å redigere filmanmeldelsene mine hjemme. Dermed fikk maskina endel mer å gjøre. Lyd tar tid å redigere, og programvaren er ganske tung. Og maskina er ikke av de raskeste. Derfor har det alltid vært litt tidkrevende å redigere hjemme. Men det sparer likevel mye tid i forhold til å måtte vente på redigeringstid hos Radio Ung.
Dette har tatt på, og maskina har blitt kjørt ganske hardt på grunn av dette. Blir fort sånn når jeg redigerer to anmeldelser i uka, og gjerne samme dag.
I februar røyk skjermopphenget, sånn at jeg må bruke en zebra-inspirert spisepinne for å få den til å stå. Ellers ligger den kun i fremre eller bakre stilling.

Det som skjedde igår var at etter å ha spilt inn endel musikk og lyd fra nettet klarte ikke maskina mer, og slo seg av. Jeg lot den stå litt, og startet opp igjen. Denne gangen tok jeg en ting av gangen, og åpnet bare Word og lydredigeringen, uten å gjøre noe mer. Dette viste seg også å bli for mye, og maskina slo seg av igjen. Neste forsøk inneholdt kun Word, men maskina taklet ikke det heller, og skrudde seg av etter et par setninger. Da var jeg allerde godt på overtid, og måtte la maskina stå i avslått tilstand til idag (torsdag) fordi jeg skulle på nattevakt.

Ettet nesten ett døgn i hvile prøvde jeg igjen ikveld. Første forsøk resulterte i at den skrudde seg av igjen, men etter noen velvalgte ord og varsom behandling klarte den til slutt å gjennomføre den jobben jeg satt den til. Og jeg fikk redigert den siste anmeldelsen før jeg dro på ny nattevakt inatt. Der jeg sitter nå og nyter stillheten...

Ukens filmanmeldesler

Denne uken er det bare to filmanmeldelser, og ingen musikkanmeldelser. Ryktene sier at jeg ikke får noen nye album før neste uke. Men det er jo greit, for da er det påske, og det gjør jo ingen ting med litt ekstra musikk å låne ørene til.

Istid 2 er, som navnet tilsier, oppfølger til suksessen Istid fra 2002. En av de få animajonsfilmene som er best på norsk. Istid 2 er den vanskelige oppfølgerfilmen, og den klarer seg utmerket! Selvfølgelig med Dagfinn Lyngbø og Otto Jespersen, i tillegg til blant annet Linn Skåber.

Noe så sjelden som en norskregissert western er den andre filmen som er anmeldt denne uken. Bandidas, med Salma Hayek og Penélope Cruz, er en god film. Den gir deg ikke de største intellektuelle utfordringene, men er absolutt god underholdning.

Kjøremusikk

Når man har 1 times kjøring til jobb, er det greit å ha noe å høre på i bilen. Til vanlig er jeg en sterkt tilhenger av radio, men etter som antenna på bilen ligger et eller annet sted langs veien i Valle, er det ikke mye radio jeg får inn i Klausen bil 2. Dermed blir alternativet CD.

Fra tid til annen dukker det opp nye album som skal anmeldes for Radio Ung. Kjøringen til jobb er jo en gylden anledning for å slå to fluer i ett smekk. Høre på musikk i bilen, og samtidig anmelde et album eller to.
Men som den film-mannen jeg er må jeg også benytte litt tid til filmmusikk. Her er også utvalget variert. Idag valgte jeg å sette på musikken fra qualitetsfilmen Snatch fra 2000. Guy Ritchies andre film om subkultur i England. En genial film med masser av minneverdige scener og sitater. Filmmusikken består av et særdeles variert utvalg låter, og noen skit's fra filmen.
Det er ganske herlig å sitte i bilen og høre sanger som Hernandos Hideaway (The Johnston Brothers), Angel (Massive Attack), Kosha Nostra theme (John Murphy and Daniel L. Griffits) og mange mange flere godbiter. Og innimellom herlige skit's fra filmen, som dette:

Bullet Tooth Tony: So, you are obviously the big dick. The men on the side of ya are your balls. There are two types of balls. There are big brave balls, and there are little mincey faggot balls.
Vinnie: These are your last words, so make them a prayer.
Bullet Tooth Tony: Now, dicks have drive and clarity of vision, but they are not clever. They smell pussy and they want a piece of the action. And you thought you smelled some good old pussy, and have brought your two small mincey faggot balls along for a good old time. But you've got your parties mangled up. There's no pussy here, just a dose that'll make you wish you were born a woman. Like a prick, you are having second thoughts. You are shrinking, and your two little balls are shrinking with ya. The fact that you've got "Replica" written down the side of your gun. (withdraws his gun) And the fact that I've got "Desert Eagle point five O" written on the side of mine, should precipitate your balls into shrinking, along with your presence. Now... Fuck off.

For dere som ikke husker det spilles Bullet Tooth Tony av Vinnie Jones. A role that suits him well.

Lover godt

Idag var jeg så heldig å få overvære en litt eksklusiv visning på kinoen. Uka etter påske er det nemlig premiere på den nye norske (!) animasjonsfilmen Slipp Jimmy Fri. En elegant henvisning til filmen om spekkhoggeren Keiko, som forøvrig endte sine dager i en fjord på Mørekysten. Den norske versjonen handler kort fortalt om noen av livets glade gutter, kjent fra seriene To Trøtte Typer som gikk på NRK2 for noen år tilbake, en elefant-junkie, en dyreaktivistgruppe, trønderske jegere og den samiske mafiaen. Rett og slett en ganske avansert historie.
Versjonen jeg så idag, ble visstnok ferdig inatt. Det var den engelske DVD-versjonen. Den ble vist uten tekst, noe jeg syns er en sann fryd. En elegant detalj er jo at de som er trøndere i den norske versjonen, snakker skotsk i den engelske. D' e' jo bærre lækkert!
Den norske versjonen skal vises over påske, men jeg kan allerede nå si at de som skal se den are in for a real treat ;) Dette er voksen animasjon, og ikke en barnefilm. Men du hvor bra den er!
Så dere som har forventninger til denne filmen kan glede dere. Jeg tror de blir innfridd.

En liten perle

Dessverre fikk jeg ikke sett Lange Flate Ballær på pressevisning, og måtte derfor nøye meg med ordinær premiere igår kveld. Sant og si har jeg vel igrunn vært litt skeptisk til om denne filmen i det hele tatt kunne være noe bra. Hauset opp som den jo er blitt. Bygd på en reklamefilm, og med en fiktiv handling om at Norge klarer å kvalifisere seg til fotball-VM i Tyskland til sommeren. Sånn sett er dette egentlig en norsk fremtids-utopi.

Men i alle fall. Jeg overvar da denne filmen igår aftes, etter at sambo-Håkon og Ragnhild hadde drevet lett overtalelseskunst. Lett skeptisk satt jeg meg til rette i kinosetet, forberedt på å bli overøst med fargerike ord og uttrykk på østfold-dialekt, og kanskje en liten dose fotball. Og hva det angår, tok jeg ikke så mye feil. Der jeg i midlertid tok grundig feil, var i min skepsis til filmen.

Lange Flate Ballær er en lun og jordnær norsk film om de viktige tingene i livet: Fotball, vennskap og kjærlighet. Omtrent i den rekkefølgen. Vi følger 6 herrer i sin beste alder, som alle jobber på bruktbilsjappa EdGarasjen i Fredrikstad. De er ivrige fotballsupportere, og er kjent for de fleste av oss sånn de ser ut på bildet - med bokstaver på pondus. De drar til VM i Tyskland for å følge Norge fram fra 1/8-finalen mot den endelige VM-finalen.

Filmen er god, og hadde den blitt anmeldt properly hadde den fått 8 kaffekopper. Rett og slett fordi den er en så herlig norsk feelgood-film med ekte folk i rollene, og ikke de sedvanlige norske skuespillerne som er med på alt. Noe som gjør at de oppfører seg som vanlige folk. Hvis ihuga fotballtilhengere med pondus kan betegnes som vanlige.
Regissør Harald Zwart har gjort et godt stykke arbeid med den, og det er en bråte norske kjendiser som har satt fjeset sitt til allmenn beskuelse på det store lerretet.

Det eneste som er dumt/ sårt/ trist er at Norge ikke kvalifiserte seg til VM i Tyskland...
Og det hjelper å like fotball når du ser denne filmen, men det er absolutt ikke noe must ;)

April, april din sura sild

Idag er som de fleste har funnet ut, enten ved å se på kalenderen, ha lurt noen allerede, eller blitt lurt av noen andre, 1.april. Den store Luredagen. Mange forventer jo da at jeg for eksempel skal legge ut egen aprilsnar på denne siden. Som for eksempel:

"Breaking News!
Klausen har fått seg dame. En meget fornøyd ung herremann smiler lurt, og bekrefter ryktene som har versert i flere timer allerde. Han bekrefter at det er sterke følelser involvert. Den heldige utkårede er fra det blide Sørland og bærer det velklingende navnet...."

Men den gang ei. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å legge hodet i bløtt og konstruere en stor og vellykket spøk. Derfor tar jeg heller på meg det store ansvaret å avsløre de store medienes ihopkokte lurerier. Her følger det jeg mener er årets aprilspøk i noen relevante medier:

Fotballspillere skal visstnok ikke få yrkesskade-erstatning. I følge en dom i Gulating Lagmannsrett igår. Jeg har sjekket med Gulating Lagmannsrett sine nettsider, og der står det ingen ting om dette.

Såvidt jeg kan se har avisen pinglet ut og isteden sakset en sak fra Wikipeda om hvorfor vi lurer hverandre 1.april. Kjipt.

Banemester på Kristiansand Stadion ønsket at folk i Kristiansand skulle komme med aske fra peisen for å strø ut over banen. Dette skulle vistnok hjelpe på vekstforholdene. Floratine Norge, som det henvises til i saken, driver med golfbaner, ikke fotball.

Moderkanalen varter opp med en artig liten sak om billig bensin på utvalgte stasjoner rundt om i landet. Det hele i forbindelse med feiringen av oljeresultatet igår.


Det er uvisst om de har gjort det i samarbeid med, eller bare bitt på snøret til NA24.no. I alle fall annonserer de stort med at du kan vinne Koenigsegg'bilen til Idar Vollvik.


Hvis noen av de ivrige leserne der ute finner noe mer, er det bare så si ifra ;)