En noe forsinka gjennomgang av siste tids hendelser

For enkelhets skyld lager jeg denne saken med små lekre underkapitler. As follows:

Hovden

Et greit sted å være

Nok en gang tok jeg, sammen med en gjeng andre, turen opp til Hovden for å passe på folks ve og vell. Denne gangen var føret noe bedre, i tillegg til at jeg bare satt på opp. Noe som medførte en knirkefri tur uten noen hendelser av noe slag. Vel framme ble vi ønsket hjertelig velkommen av stoore mengder snø. I alle fall i forhold til det som var på samme tid ifjor. Noe som ble godt tatt imot av alle. Det eneste problemet var at de som skulle brøyte var opptatt alle andre steder enn på hytta. Vår egen snøfreser var ute av drift en stund grunnet en litt kinkig affære med en vedsekk og noen aspiranter forrige helg. Men etter endel haling, draing, kutting, riving og ballering var den igjen klar til dyst. Noe som igrunn var ganske greit, for det var jo ikke som det sluttet å snø denne helgen. Ei heller blåse. Dog, hva gjør vel det så lenge det blir mer snø av det? Dessuten går vedtørken som smurt i stua, så det var varmt og godt i hytta :D

Drømmen som brast

Jeg var jo så fornøyd tidligere i høst da jeg fikk fatt i et billig og greit snowboard. Og jeg var rimelig fornøyd med resultat av den første turen i juleferien. Noe som igrunn har gjort at jeg har gledet meg ganske mye til å videreutvikle kunnskapene utover i sesongen. Men nå er den drømmen blitt en liten utopi. Eiren av brettet dukket nemlig opp på Hovden i helga og ville ha det tilbake. Linda, som eieren heter, var så euforisk da ho fant igjen brettet sitt at jeg ikke hadde hjerte til å nekte henne å få det tilbake. Skal gi ho tilbakemld om pris og sånn. Mens jeg må nok få tak i et nytt brett etter hvert...

Gode forhold i bakken

Selv om det blåste og herjet ganske bra i helga, var forholdene i bakken riktig så bra. For de som hadde skiutstyr, altså. Dog var det såpass mykt at Skipatruljen, her representert av Heidi, ikke hadde all verdens av tilfeller å fikse. Av skader og sånn, altså. Dog er det jo endel andre ting å henge fingrene i på anlegget, så de var stadig ute og fikset, styrte og ordnet. Mens vi andre gikk rundt og holdt beredskap på en mer generell basis.