Vinterferien over

Snøen tok jo aldri slutt før vinterferien. Det lava ned i ett kjør fra onsdag til langt over helga. Resultatet kjenner jo de fleste til nå, så det behøver jeg ikke si så mye om. Bildet er fra torsdag ettermiddag etter hjemkomsten fra Operasjon E18, og det ble jo ikke mindre snø etter det. Når jeg var ferdig med å brøyte var det igrunn bare å starte på igjen fra begynnelsen, for det føyka noe så sinnsykt, og alt var dekket i hvitt før du fikk sagt pølse. Jeg følte meg rett og slett som en økoflyktning da jeg forlot byen fredag ettermiddag. Det var jo nesten en naturkatastrofe som dekket Kristiansand i hvitt, og det var en sann fryd å komme bort fra det hele. Snø er bra det, men det ble litt mye av det gode de dagene. På Hovden var det langt mer normale tilstander. Heldigvis.

Vinterferien ellers forløp som vinterferier ofte gjør. Noe av den ble tilbragt på bilen, og det er taushetbelagt. Endel tid ble tilbragt i bakken, hvor jeg prøvde mine nye alpintstøvler som jeg fikk til bursdagen (riktignok litt tidlig, men læl). Og jeg er kjempefornøyd med de! De er gode å ha på, og gode å stå i bakken i. Får til å kjøre litt også etter hvert, for begynner å skjønne konseptet med carving. Hvilket resulterte i en og annen riktig sving. Har endel vei igjen før det blir bra, men føler jeg er på rett vei. Får lagt meg mer frampå, og tørr litt mer enn jeg gjorde før. Noe som resulterer i at det er mye gøyere å stå ;-)

Fikk tid til en aldri så liten tur på bortoverski også, men været satt en stopper for den lange turen. Sindre, Stian og jeg hadde planer om å gå rundt Galten-løypa, men da vi kom opp på der det var mer åpent og vindene hadde litt mer spillerom, fant vi det like greit å snu. Vinden var kraftig, og snøen kom horisontalt mot oss. Hvilket resulterte i en ganske laber sikt til tider (25-75m). De fleste andre vi traff i løypa snudde også, så vi slapp å notere oss signalementer. I en bisetning kan jeg ta med at aspirant Stian sendte meg i bakken så det sang på tur ned. Han ploget over skisporet da jeg kom kjørende bak han, og da jeg ropte "Løype" trodde han jeg ropte "Stopp" og ploget enda mer. Hvilket resulterte i at nesa mi fikk nærkontakt med snøen i høy hastighet. Ingen skade skjedd, og alle tennene på plass etterpå. Jeg fikk også forklart godeste Stian at han skjønner når jeg roper Stopp. Da er det ikke tvil. Og jeg fortalte han også at jeg sjelden trenger hjelp til å falle. Det klarer jeg stort sett greit på egenhånd. Så han prøver nok ikke det trikset igjen.

Vel tilbake på hytta ble vi satt til å grave etter en vannledningsdings som skulle befinne seg et eller annet sted mellom verandatrappa og flaskecontaineren. Ingen visste helt hvordan den så ut, eller hvor den var, og resultatet uteble. Jeg ble meldt frivillig til å kjøre Magnar til Bykle ganske tidlig i prosessen. Han hadde fått den ut av ledd tidligere på dagen, og skulle ned å ta røntgen. De så ikke noe spes, men han fikk vite igår at den faktisk er brukket. Så det var kanskje ikke så rart han hadde vondt likevel.

Ellers forløp ferien fint og stille, og da jeg kom hjem til byen igjen hadde Papa Christensen vært og brøyta. Heldigvis!