Julefeiringen er godt igang for de fleste, og vi har allerede kommet langt ut i romjula. Årets feiring gikk, tradisjonen tro, av stabelen i
barndomshjemmet i Portør. Som tidligere nevnt. Jeg kom hjem på fredag, litt utpå dagen, og fikk en ganske behagelig start på julefeiringen. Min far hadde, overraskende nok,
IKKE lagt noen planer for prosjekter som skulle bli gjort i løpet av kun kort tid og helst så fort som mulig. Derimot var det igrunn bare å slappe av og nyte livet i mors, fars og søstersens selskap.
Lørdag kom storesøsters og Youness Edvard, min kjære nevø. Han var i storslag, og er en real solstråle. I en alder av nesten 3 år (fyller i mars) har han utviklet et godt vokabular og prater som en foss. Som barn flest er han også ganske lett å avlede hvis han finner på noen sprell som ikke passer helt. Noe som er veldig gøy til tider.
Men den lille turen i skogen for å hente juletre ga mersmak for den lille mannen, og han var tydelig stolt da han kom hjem og fortalte det til mor. Selv var jeg ansvarlig for årets pepperkakehus.
Og de er faktisk helt originalt, etter som jeg måtte bruke mine begrensede ingeniør-kunnskaper for å konstruere herligheten. De gamle malene var nemlig forsvunnet på mystisk vis...
Selve julaften forløp som den skal. Med Donald Duck & Vennene Hans, Tre Nøtter Til Askepott, pakkehenting og generell siste finish av hus og inventar før julefreden senket seg. Middagen besto av ribbe med dertil hørende accesories, og bjørnebærkrem med krumkaker til dessert. Pakkene ble åpnet med stor ståhei mellom middag og dessert, og Youness fikk naturlig nok ganske stor oppmerksomhet. Politihelikopteret han fikk av meg og søstersen var en knallsukess, og tok etter hvert mesteparten av oppmerksomheten.