Sannelig er det lenge siden jeg har vært inne her og oppdatert noe. Riktig nok er det bare 1mnd siden sist, men likevel har det skjedd endel. Både på den ene og den andre måten. Så her følger en liten oppdatering.
Påska 08
Denne ble, tradisjonen tro, på Hovden i Setesdal. Store deler av den ble tilbragt i telefonen med ulike medier som NRK Sørlandet, Fædrelandsvennen, Arendals Tidende osv. Jeg var jo selvfølgelig ansvarshavende på RK's informasjonssentral for Agder også denne påsken, og uten noen voldsom markedsføring i forkant ble det ganske så god dekning i mediene 
likevel. De husket oss fra ifjor, og tok kontakt for å få informasjon. Akkurat sånn det skal være. Og jeg svarte villig vekk. Både på direkten og i opptak. Nae problemo! Google meg og se hvor mange treff du finner fra påska ;-)
Ellers var det MYE sol i påska i år, noe vi likte veldig godt. Den ble nytt ustanselig når den var der, så det ble totalt sett mye utetid og høy solkremføring :D
Av andre hendelser som kan anmerkes ble RK kalt ut på hele to snøskred i Setesdal i påsken. Ett var bare en skavl som hadde løsnet og falt ut, mens det andre var av noe mer tragisk karakter. En scooterfører omkom i snøskred ved Brotveit i Valle.
Påska 08
Denne ble, tradisjonen tro, på Hovden i Setesdal. Store deler av den ble tilbragt i telefonen med ulike medier som NRK Sørlandet, Fædrelandsvennen, Arendals Tidende osv. Jeg var jo selvfølgelig ansvarshavende på RK's informasjonssentral for Agder også denne påsken, og uten noen voldsom markedsføring i forkant ble det ganske så god dekning i mediene 
likevel. De husket oss fra ifjor, og tok kontakt for å få informasjon. Akkurat sånn det skal være. Og jeg svarte villig vekk. Både på direkten og i opptak. Nae problemo! Google meg og se hvor mange treff du finner fra påska ;-)Ellers var det MYE sol i påska i år, noe vi likte veldig godt. Den ble nytt ustanselig når den var der, så det ble totalt sett mye utetid og høy solkremføring :D
Av andre hendelser som kan anmerkes ble RK kalt ut på hele to snøskred i Setesdal i påsken. Ett var bare en skavl som hadde løsnet og falt ut, mens det andre var av noe mer tragisk karakter. En scooterfører omkom i snøskred ved Brotveit i Valle.
Ellers ble det laget en video med Hovden Deilige Filmteam denne gangen også. Have enjoy!
Leiligheten
Etter mye pakking og stapping, og utallige turer gjennom Baneheitunnelen med Corolaen fikk jeg endelig flyttet over alt stæsjet. Utrolig hva som klarer å hope seg opp når du bare skal legge noe til sides for å se på det senere...! I alle fall. Leiligheten er blitt delvis pusset opp og jeg er særs fornøyd. I stua/soverommet er alle veggene malt (farge: Taft)
.jpg)
og med god hjelp fra Kjetil fikk jeg lagt parkett på gulvet. Pappa hjalp til med listene, så nå er rommet beboelig. Noe småpel er det jo igjen, men det må vente til jeg har fått ryddet og gått gjennom alle eskene og sekkene først. Men det ser i alle fall bra ut. 
Her er noen bilder av Før og Etter.
Det som gjenstår å gjøre nå er å få på plass alt av bokhyller og reoler og sånn, samt fikse kjøkken og bad. Det blir tatt litt over tid, for jeg må jo bestemme meg for hva jeg vil ha først.
Nær-døden-opplevelser
Ja, det har faktisk vært noen av de og. Helgen for to uker siden var jeg nemlig på scooterkurs på Hovden, og opplevde noe jeg ikke nødvendigvis har lyst til å gjenta. To dager med scooterkjøring og noe teoretisk gjennomgang av scooter som verktøy, dens oppbygging og funksjon, samt mye gøy endte med en liten ufrivillig flytur.
Vi skulle ha noen orienteringsøvelser med GPS etter punkter veilderne Martin og Kjetil hadde funnet mens vi andre spiste lunsj. Lyset var på det flateste og det var vanskelig å se noen konturer i det hele tatt i landskapet omkring oss. Jeg kjørte, og feilbedømte avstanden til neste punkt. Først trodde jeg den var oppe på en liten topp, men da vi kom opp viste det seg at vi skulle litt videre og ned i hellingen på andre siden av den. Det flate lyset gjorde at det var vanskelig å bedømme noen ting av helling rundt, men GPS og kartkoter viste at det nok var slakest rett fram så vi bestemte oss for å prøve der. Vi vil i dette tilfellet si meg og Mari. Så sakte vi kunne listet vi oss framover for å forsøke å kjøre nedover og så dra skrått henover mot markeringen. Men før vi kom så langt tok scooteren avgårde på egenhånd. Det som så ut som en slak helling viste seg å være noe mer bratt og den stadig økende hylingen fra motorbremsen gjorde at jeg skjønte dette gikk fort. Bremsing var nytteløst så jeg forsøkte igrunn bare å holde scooteren stødig og satset på at det slaket ut litt lenger ned. 
Det skulle jo ikke være så lang helling, mente jeg på, men motorbremsen bare økte i intensitet og nesa på scooteren tippet mer og mer nedover. Plutselig var det ikke mer snø under scooteren. Vi var i fritt fall! Jeg forsøkte å se noe om hvor vi kom til å lande, men alt var bare hvitt. Ikke en nyanse eller skygge å se. Så, etter det som virket som en liten evighet, tok scooteren bakken med et brak og jeg og Mari ble slynget av den. Jeg rullet rundt og var sikker på at jeg skulle få scooteren i ryggen, men den hadde bare fortsatt videre nedover skråningen som om ingen ting var skjedd. Et smertehyl fra Mari fikk meg til å sprette opp og løpe opp til der ho sto på alle fire. Jeg spurte om ho hadde vondt, men hun klarte ikke svare. Så jeg dro ned skimaska og åpenbarte en foss av blod fra nese, overleppe og munn. I løpet av fallet hadde hun sansynligvis hatt et ublidt møte med min hjelm, og dermed kuttet/slått/bitt seg i leppa ganske kraftig. Den hovnet opp som en tennisball ganske raskt, og blodet strømmet ut. Det viste seg, da vi så oss rundt, at vi hadde kjørt utfor en stor skavl og hatt et frittfall på i alle fall 5m. Et under at det ikke gikk værre enn det gjorde, egentlig. Jeg hadde ingen skader, og scooteren hadde bare noe kosmetisk dill. Mari måtte sy 15 sting i leppa, samt at hun hadde en grei hjernerystelse. Begge to sto på kurset.
Resten av kurset besto ellers av Magnar, Sindre, Trygve og Christoffer.
Ellers er alt ved det samme gamle, stort sett.
Leiligheten
Etter mye pakking og stapping, og utallige turer gjennom Baneheitunnelen med Corolaen fikk jeg endelig flyttet over alt stæsjet. Utrolig hva som klarer å hope seg opp når du bare skal legge noe til sides for å se på det senere...! I alle fall. Leiligheten er blitt delvis pusset opp og jeg er særs fornøyd. I stua/soverommet er alle veggene malt (farge: Taft)
.jpg)
og med god hjelp fra Kjetil fikk jeg lagt parkett på gulvet. Pappa hjalp til med listene, så nå er rommet beboelig. Noe småpel er det jo igjen, men det må vente til jeg har fått ryddet og gått gjennom alle eskene og sekkene først. Men det ser i alle fall bra ut. 
Her er noen bilder av Før og Etter.Det som gjenstår å gjøre nå er å få på plass alt av bokhyller og reoler og sånn, samt fikse kjøkken og bad. Det blir tatt litt over tid, for jeg må jo bestemme meg for hva jeg vil ha først.
Nær-døden-opplevelser
Ja, det har faktisk vært noen av de og. Helgen for to uker siden var jeg nemlig på scooterkurs på Hovden, og opplevde noe jeg ikke nødvendigvis har lyst til å gjenta. To dager med scooterkjøring og noe teoretisk gjennomgang av scooter som verktøy, dens oppbygging og funksjon, samt mye gøy endte med en liten ufrivillig flytur.
Vi skulle ha noen orienteringsøvelser med GPS etter punkter veilderne Martin og Kjetil hadde funnet mens vi andre spiste lunsj. Lyset var på det flateste og det var vanskelig å se noen konturer i det hele tatt i landskapet omkring oss. Jeg kjørte, og feilbedømte avstanden til neste punkt. Først trodde jeg den var oppe på en liten topp, men da vi kom opp viste det seg at vi skulle litt videre og ned i hellingen på andre siden av den. Det flate lyset gjorde at det var vanskelig å bedømme noen ting av helling rundt, men GPS og kartkoter viste at det nok var slakest rett fram så vi bestemte oss for å prøve der. Vi vil i dette tilfellet si meg og Mari. Så sakte vi kunne listet vi oss framover for å forsøke å kjøre nedover og så dra skrått henover mot markeringen. Men før vi kom så langt tok scooteren avgårde på egenhånd. Det som så ut som en slak helling viste seg å være noe mer bratt og den stadig økende hylingen fra motorbremsen gjorde at jeg skjønte dette gikk fort. Bremsing var nytteløst så jeg forsøkte igrunn bare å holde scooteren stødig og satset på at det slaket ut litt lenger ned. 
Det skulle jo ikke være så lang helling, mente jeg på, men motorbremsen bare økte i intensitet og nesa på scooteren tippet mer og mer nedover. Plutselig var det ikke mer snø under scooteren. Vi var i fritt fall! Jeg forsøkte å se noe om hvor vi kom til å lande, men alt var bare hvitt. Ikke en nyanse eller skygge å se. Så, etter det som virket som en liten evighet, tok scooteren bakken med et brak og jeg og Mari ble slynget av den. Jeg rullet rundt og var sikker på at jeg skulle få scooteren i ryggen, men den hadde bare fortsatt videre nedover skråningen som om ingen ting var skjedd. Et smertehyl fra Mari fikk meg til å sprette opp og løpe opp til der ho sto på alle fire. Jeg spurte om ho hadde vondt, men hun klarte ikke svare. Så jeg dro ned skimaska og åpenbarte en foss av blod fra nese, overleppe og munn. I løpet av fallet hadde hun sansynligvis hatt et ublidt møte med min hjelm, og dermed kuttet/slått/bitt seg i leppa ganske kraftig. Den hovnet opp som en tennisball ganske raskt, og blodet strømmet ut. Det viste seg, da vi så oss rundt, at vi hadde kjørt utfor en stor skavl og hatt et frittfall på i alle fall 5m. Et under at det ikke gikk værre enn det gjorde, egentlig. Jeg hadde ingen skader, og scooteren hadde bare noe kosmetisk dill. Mari måtte sy 15 sting i leppa, samt at hun hadde en grei hjernerystelse. Begge to sto på kurset.Resten av kurset besto ellers av Magnar, Sindre, Trygve og Christoffer.
Ellers er alt ved det samme gamle, stort sett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar