Førjulense dilemma

Førjulstid betyr handletid. Årets avling av julegaver skal kjøpes inn til slekt og venner fra fjern og nær. Og ønskelistene er mange og varierte. Noen lange og noen korte. Noen tematiske og noen konkrete. Uansett hva de inneholder medfører de et til tider alvorlig innhogg på kontoen.
Som den observante leser har fått med seg fikk jeg en grei utbetaling denne måneden. Noe som i manges øyer betyr det nærmest ubegrenset råd til å kjøpe hva som helst i julepresang til andre. I min familie hender det seg at flere går sammen om å spleise til en større gave til en eller flere av de andre. Dette har også vært planen iår. Problemet er at jeg brått var den i familien som hadde desidert størst tall på konto. Dermed dukker denne julens store dilemma for meg opp:

Skal jeg bruke pengene til å kjøpe ting jeg ikke kan ønske deg av de andre fordi de ikke har råd, eller skal jeg bruke de på å gi de andre store flotte gaver?

Dette er noen jeg har brukt endel tid på å tenke på den siste tiden. For jeg har som regel ikke råd til å spandere på meg all verdens. Noe som gjør at når større beløp tikker inn på konto brukes de ofte fort opp på noe som har stått på ønskelisten over lengre tid. Og opp gjennom tiden har denne listen blitt ganske lang og variert. Mye på grunn av økt variasjon i aktiviteter, som medfører behov for flere typer utstyr. Og som med alt annet koster det penger. Og de tingene jeg trenger og har lyst på, koster selvfølgelig ganske mye. I alle fall sett med øynene til en som ikke har for mye penger som regel. Er det da feil å spandere på seg selv litt ekstra når man kan? Og heller ønske seg ting de andre har råd til?