En liten perle

Dessverre fikk jeg ikke sett Lange Flate Ballær på pressevisning, og måtte derfor nøye meg med ordinær premiere igår kveld. Sant og si har jeg vel igrunn vært litt skeptisk til om denne filmen i det hele tatt kunne være noe bra. Hauset opp som den jo er blitt. Bygd på en reklamefilm, og med en fiktiv handling om at Norge klarer å kvalifisere seg til fotball-VM i Tyskland til sommeren. Sånn sett er dette egentlig en norsk fremtids-utopi.

Men i alle fall. Jeg overvar da denne filmen igår aftes, etter at sambo-Håkon og Ragnhild hadde drevet lett overtalelseskunst. Lett skeptisk satt jeg meg til rette i kinosetet, forberedt på å bli overøst med fargerike ord og uttrykk på østfold-dialekt, og kanskje en liten dose fotball. Og hva det angår, tok jeg ikke så mye feil. Der jeg i midlertid tok grundig feil, var i min skepsis til filmen.

Lange Flate Ballær er en lun og jordnær norsk film om de viktige tingene i livet: Fotball, vennskap og kjærlighet. Omtrent i den rekkefølgen. Vi følger 6 herrer i sin beste alder, som alle jobber på bruktbilsjappa EdGarasjen i Fredrikstad. De er ivrige fotballsupportere, og er kjent for de fleste av oss sånn de ser ut på bildet - med bokstaver på pondus. De drar til VM i Tyskland for å følge Norge fram fra 1/8-finalen mot den endelige VM-finalen.

Filmen er god, og hadde den blitt anmeldt properly hadde den fått 8 kaffekopper. Rett og slett fordi den er en så herlig norsk feelgood-film med ekte folk i rollene, og ikke de sedvanlige norske skuespillerne som er med på alt. Noe som gjør at de oppfører seg som vanlige folk. Hvis ihuga fotballtilhengere med pondus kan betegnes som vanlige.
Regissør Harald Zwart har gjort et godt stykke arbeid med den, og det er en bråte norske kjendiser som har satt fjeset sitt til allmenn beskuelse på det store lerretet.

Det eneste som er dumt/ sårt/ trist er at Norge ikke kvalifiserte seg til VM i Tyskland...
Og det hjelper å like fotball når du ser denne filmen, men det er absolutt ikke noe must ;)