Ikke fullt så god statistikk lenger

Denne posten skulle egentlig vært litt før den forrige, men sånn blir det bare av og til.

I alle fall. Torsdag var nok en dag for steinbitjakt. Denne gangen gikk jeg og Martin i vannet ved badeplassen på Galgebergtangen. Ingen av oss hadde dykket der før, så det var ganske spennende å se om det var noe liv der nede. Jeg har observert endel sjøørret der tidligere, men det var ingen slike å se da vi smøyg oss fram under vann.
Egentlig tror jeg dette er et sted med godt potensiale for fangst av ulikt slag etter hvert, men det var generellt sett lite å se da vi var der. Mye sand, endel vegetasjon og masse flasker og drit. I tillegg til en halv kano som lå på bunnen og drømte om hine hårde dager da den var hel og lå på overflaten.
Helt mot slutten av dykket, da vi egentlig var på veg opp, kom det utslag på Klausens steinbitradar. En fisk på str med den Martin tok på onsdag lå gråblå og stygg og prøvde å være usynlig i tanga på nedsiden av oss. Martin gjorde en gest til at jeg skulle få lov til å prøve meg.

Og det er en ganske spesiell følelse når sakte og forsiktig sniker deg innpå et beist som dette. Tanken på at den kan klikke og gå til angrep er til stede, og de tennene er ikke noe du vil ha nærkontakt av 3. grad med. Derfor er du ekstra forsiktig. Hawaiislynga ble strammet opp, og for å være på den sikre siden tenkte jeg å ta et lite testskudd før jeg nærmet meg. Men denne nølingen var nok til at fisken så sitt snitt til å stikke av. Den svømte rolig 5-7m lenger bort, og litt nedover og slo seg til ved en moring under en bøye. Jeg la meg på føtter og padlet etter. Litt stresset må jeg innrømme, og tanken på å skyte etter den i flukt slo meg. En idé jeg raskt slo fra meg. Nok en gang forsøkte jeg meg på en snik-jakt, og trakk opp slynga. Men akk, denne gangen gikk jeg nok for fort fram, og steinbiten svømte ytterligere litt ut og ned. I og med at vi egentlig var i ferd med å avslutte dykket ønsket jeg ikke å gå dypere med tanke på luftforbruk og metningsgruppe. Noe sa meg at det nok ville bli mer enn ett forsøk før jeg hadde fått festa slynga i nakken på vesenet. Derfor avslutta vi dykket, og gikk opp. Men jeg vet hvor den ligger, så det er ikke så lenge til jeg skal ut og få has på krapylet.

Statistikken er dermed som følger:
Sitings: 100%
Kills: 50%
Regner det som godkjent fangst når jeg er med på dykket, selv om det ikke var jeg som ga dødsstøtet.
Bildet er forøvrig bare henta etter en googling av steinbit.