Enda mer hat-mail

Igår åpnet jeg inboxen min igjen for å se om jeg hadde fått noe svar fra godeste Berit. Det hadde jeg ikke gjort. Derimot hadde jeg fått denne flotte mailen fra Trommisen (!) til Nina Eilertsen:

Hei Alfred.

Ser at du uhildet og med graverende journalistikk har anmeldt plata "hvis du tør".med Nina Eilertsen. Uhildet fordi du innledningsvis påstår at sangen "Time" som lå 8 uker påførsteplass på sørlandstoppen ikke er med på plata.
Dette er feil. Sang nummer 8 på plata "når tid" er den norske utgaven av sangen. Hadde du giddet å se i inn coveret hadde du kunne sjekket dette ut. Dårlig tid,eller sjanger du ikke liker?

Jeg påstår at dette setter hele standarden på anmeldelsen din; Du sier at du etterde 4 første sangene må se om "repeat" knappen er trykket på CD spilleren. Dettrenger da ikke være flaut å innrømme at du muligvis ikke har hørt plataoverhodet?
Jeg ser ikke noe poeng i å rette på dette annet enn for fakta feil. Synd du ikkelikte plata. Skulle bare ønske du hadde hørt den først, og ikke var såforutinntatt at du skrev anmeldelsen uten engang å sjekke elementære fakta og høreat de 4 første låtene er ekstremt forskjellige både mht låtskrivere, takt,arrangement og oppløsning/beat. Eller er funk blitt ballader er blitt up tempo erblitt pop?
Hva må til for at låter skal bli forskjellige i dine ører?

Det er særdeles graverende at en musikk journalist gir seg i kast medtypebetegnelser på musikk sjangere; Det er faktisk frekt å insinuere at NinaEilertsen ikke er pop. Hva er pop? Er ikke det en fellesbetegnelse forpopulærmusikk? Eller består pop utelukkende av åleglatt Justin Timberlake musikk?Den type plater man aldri hører et ekte instrument som akustisk gitar, mandolin,kontrabass eller et realt slagverk på engang? Men hva vet vel undertegnede?
Blir plata melankolsk på bakgrunn av instrumentering eller tekster? Jeg kan høreet par, tre låter som muligvis er melankolske, men å stemple hele plata for åvære det er å ta svært hardt i? Her er jeg igjen tilbake på dette her med å lyttepå ei plate. Låter ting annerledes enn gjengs, er det kanskje mindre tilgjengeligførste gang, men vil vokse desto mer etter hvert?

Er det vanskelig å gi positiv kritikk når man ikke har hørt en plate? Det haddejeg synes, har derfor linka flere musikk folk i Oslo til artikkelen din og radioung for mindre polarisert, mindre forutinntatthet og mer objektivt syn. Blirspennende å se hva de mener. Og uten janteloven hengende i bakgrunnen.

Sang 1 som også er tittelsangen på plata "hvis du tør", handler om en modig voksenkvinnes innrømmelse å våge å ta nye sprang. Dette er en poplåt plateselskapet ogsåønsket som første singel. Har du hørt den overhodet? Den er faktisk særdeles bra.Men det krever refleksjoner, vid vinklet syn på livet og en porsjon humor, for åse styrken og gleden i denne låta.

Karakteristisk for Ninas plate er manglende eller lite bruk av negativer så somsarkasmer, ironi, spydigheter og annet, men henvender seg direkte og ærlig tillytteren. Det passer vel dårlig i en MTV verden, men gjør dybde og innhold destostørre. Resten av plata er slik; Morsom, underholdende pop av høy kvalitet, ekstremtstilsikker, særdeles variert og fantastisk å lytte til. Også i bil. Og jeg gledermed til å høre og spille flere låter av henne, med henne.

Mvh Gard Winnæss - trommeslager og tekniker på plata