Dåp og fotball

Ja, det er igrunn det dagen idag har handlet om. Først var jeg i Kristiansand Domkirke en tur og overvar dåpen til Emil Hauge. To stolte forelder, Hilde og Martin, samt fadderne (satt litt langt bak, men mener det var Magnar, Atle, Cathrine og Kristin) bar Emil fram til døpefonten der presten sto og utførte dåpshandlingen. Det var en fin dåp. Og den nydøpte viste at du det er ikke størrelsen det kommer an på når stemmen skal fylle hele kirken. Han sang lystig ivei på sin egne melodi opptil flere ganger i løpet av gudstjenesten. Det var biskop emeritus Per Lønning som hadde prekenen, og jeg må si det var en god preken. Han snakket blant annet om dette med tro, håp og kjærlighet, og viktigheten av disse. Hva kan vel passe bedre i en dåpsgudstjeneste enn et? (1.kor 13:13).

Etter det var planen å spille fotball. Men da jeg kom opp til Kongsgård-banen var det bare Kjetil som var der. Han satt i bilen og ventet for å se om det kom noen andre, men det var bare meg som dukket opp av kjentfolk. Det var noen fra KRIK der også, men de kjente vi ikke. Etter å ha pratet litt om løst og fast, og fotball, dro vi begge hjem til verandatjeneste. For min del ble ikke den så lang idag, etter som jeg skulle på kamp. Dog ser jeg et gryende skille på lårene, rett over knærne. Noe som indikerer at brunfargen nærmer seg med stormskritt.

Selve kampen idag, Start-Stabæk, er det ikke så mye å si om annet enn at den ble spilt. Start fikk ikke til noe særlig, og det gjorde forsåvidt ikke Stabæk heller. Selv om de fikk til mer. For Start sin del var det ingen ting som satt. Pasningsspillet var dårlig, avslutningene fraværende stort sett, og det meste hangla ganske kraftig. Det så ut til at Stabæk skulle dra det lengste strået, men i nær sagt siste sekund klarte David Nielsen endelig å putte ballen i nettmaskene, og Start er fortsatt ubeseiret på Sør Arena.

Noe som derimot var gledelig var å se Rosenborg-Brann på TV. Tok en tur oppom søstersen for å få litt god lyd og bedre stemning. Ikledd våre RBK-drakter satt vi og så de siste 30min av kampen, og det var en sann fryd. Marek Sappara hadde allerede scoret to, så seieren var innen rekkevidde. Men da Mika Koppinen, den nybakte barnefaren, fikk lurt ballen inn mellom stengene i siste spillesekund, var det ikke ørens lyd å få i søstersens leilighet. Jublene sto i taket, og folk som gikk forbi på utsiden skjønte sikkert lite og ingen ting. Det er så godt å se at Rosenborg er på riktig vei igjen. Det var rett og slett en storkamp! Bråten spilte bra, Sappara imponerte, og Litj-Per spilte som bare han kan den lille tiden han var på banen. Dette blir en fin sesong :D