onsdag, august 20, 2008

Endelig på dypt vann igjen


Igår (mandag) var den store dagen da jeg igjen fikk tatt meg vann over hodet. Sted for dagen var vraket av et tysk Dornier 24-fly som ligger utenfor Kjevik. Flyet sank under krigen etter et ublidt møte med et britisk Mosquito-fly i 1945, og ligger i 3 deler på bunnen. 

Jeg, Remi og Stig gikk ned langs tauet og var spente på hva som ventet oss der. Ingen av oss har vært på det før, så vi visste ikke helt hva som ville møte oss der nede under bølgene. På 20m stoppet vi opp og lyste rundt oss med lyktene for å se om vi kunne se noen vrak. Men alt var mørkt og tomt. Tydeligvis lå vraket dypere enn der vi var, så vi gikk over til plan B som igrunn bare var å ta kurs inn mot land igjen og begynne oppstigingen. Jeg hadde knapt nok fått tatt 2 tak før Stig prikket meg på skulderen og frenetsik pekte nedover. Og der, rett under oss lå flyvingen tauet var festet i. Vi hadde rett og slett ligget og speidet feil vei! Dermed ble det svinsing og svansing over vingen og motoren som ligger plantet i mudderet. Artig, egentlig, å se propellbladene så tydelige som de er der. Den delen av vraket vi så er den som er dårligst bevart, så vi må ned der igjen fant vi ut av. Resten av flyet ligger noen ti-talls meter lenger ut, og litt dypere. Så her skal jeg tilbake.

Forøvrig var det digg å kjenne at alt ved dykkingen fortsatt sitter som det skal. Jeg gjennomførte noen øvelser på sikkerhetsstoppet som maske-av-og-på, ventil-ut-og-inn og sånn for å bare gjøre det igjen, og det gikk glimmers. Alt fungerte helt topp, og det var bare fantastisk å ligge der i våtdrakta og være ett med havet. Dette blir det mer av.

Dybde: 25,9m
Tid: 28min
Flaske: 310/130

Ingen kommentarer: