OL er over...heia Norge!

Etter 16 dager er de skadelige fysiske utskeielsene i fri utfoldelse henne i Kina over. 16 dager med sport på TV til alle døgnet tider. Det har knapt nok vært plass til vanlige nyhetssendinger på Moderkanalen (NRK) i denne tiden, og det er mange som har frydet seg over dette. Jeg og, til tider. Men av og til ble jeg litt lei av friidrett, padling, sykkel, steinkasting, tømmerlemping, hesteskokasting, innsjøflytting, hestedytting, bueknusing, kineser-sisten og alle de andre utrolig rare idrettene som har fått plass i OL. For det er jo ikke til å stikke under en stol at det er fryktelig mye rart som har fått plass i OL-familien i årenes løp. Og da spesielt sommer-OL. Noe vi har sett gode eksempler på iår. For hvor har Kina klart å hale iland 50 gullmedaljer hen? Det eneste jeg faktisk fikk med meg at de vant var bordtennis, og da gjenstår det 49 gullmedaljer som det ikke er gjort regning for. Men de har sikkert fortjent de. Norge klarte jo også å dra iland en sølvmedalje i noe så trivielt som leirdueskyting. I følge FK Sport, som gikk på lufta i hele august er det forøvrig sommer-OL's ekvivalent til curling. Noe jeg kan tro på. En idrett som ikke stiller noen som helst krav til fysisk form eller kroppsform, og som er TV-vennlig for oss som har en kropp tilpasset lenestoler og cheselonger. Dessverre var leirdueskytinga helt i starten av OL, så jeg gikk igrunn glipp av den.

Ellers besto årets OL i noen spesielle høydepunkter for min del. Det var Olaf Tufte's gull i roing, Andreas Torkildsen's gull i spyd (vanvittig bra kast det siste der, altså) og håndballjentenes triumf i...(kjedelig når det ikke finnes noen synonymer til denne sporten) håndball. Ellers fikk jeg ikke med meg så mye av det hele, fordi jeg gikk litt lei, som sagt. Men lørdagens bravader fikk jeg med meg, og jeg gledet meg stort over det hele. Det var rett og slett gøy å se på, og deilig å være norsk akkurat da.

Men de jeg likevel vil skryte mest av i forbindelse med OL er mitt kjære NRK. Jeg har alltid, og vil alltid, vært en trofast tilhenger av statskanalen. Og under OL har de vist med barvur hvorfor de er landets, om ikke Skandianavias beste TV-kanal. I alle fall når det gjelder sport. For de har klart å gjøre sendingene sine hjemmekoselige og gode med reportasjer fra konkurranser, knallgode intervjuer fra arenaene og ikke minst NRK's Sommerleker. Helheten har vært så god at jeg faktisk, samme hvor lei jeg var av OL, av og til ikke klarte å skru av for å se hva som kom etterpå. Rykter sier at det var satt av omlag 30 millioner for å dekke OL-sendingene, og jeg vil si det er vel anvendte penger. Jeg betaler fortsatt lisensen min med et smil, og gleder meg til neste gang jeg kan trykke på kanal 1 på fjernkontrollen. Den eies nemlig av NRK. Verdens mest naturlige førstevalg.