JAS Gripen tapte

Igår offentliggjorde regjeringen hvilket valg de har endt på i forbindelse med de nye jagerflyene som skal kjøpes inn for å beskytte norsk luftrom. Jeg har hele tiden vært tilhenger av svenskproduserte JAS Gripen, uten noen annen årsak enn at den virker kulere. Men det var altså amerikanske Joint Strike Fighter som gikk av med seieren. Noe som har skapt sin skjerv av blest i media. For selvfølgelig er det noen som ikke er enige. Jeg fikk med meg at Flyvåpenet ønsket JSS og da er det igrunn greit for meg. Det er jo tross alt de som skal bruke maskinene, og bør ha sitt å si for at det skal bli kjøpt inn rett fly. Dog er det trist for svenske SAAB som nå taper tusener på tusener av millioner ved at de ikke fikk bestillingen.

Jeg velger å tro at de har gjort et godt valg. Selv om jeg liker JAS best.

Ukens filmanmeldelser

I forrige uke gjorde jeg en aldri så liten bommert og så feil film. Dvs, jeg så riktig film, men i feil uke. Så derfor ble det ingen anmeldelser i forrige uke. Til gjengjeld har jeg anmeldt to filmer denne uken, og da går det opp i opp på et vis.

Filmen jeg så i forrige uke, men som altså skulle anmeldes denne uken var den ikke direkte etterlengtede oppfølgerfilmen Madagasker 2. Som faktisk var litt gøy. Litt lite pingvin, men fortsatt gøy. Den andre filmen som er anmeldt er 3D-eventyret Journey to the Center of the Earth. En film som er i hel-3D og du har brillene på fra begynnelse til slutt. Ganske gøy igrunnen.

Enda en bauta har fallt...

Som lyn fra klar himmel dukket nyheten opp på vg-nett ikveld. NRK-legenden Knut Bjørnsen døde fredag etter lengre tids sykdom.

Mange husker han best som gryteselger i TV-shop, men jeg hadde ikke TV3 på den tida, så jeg husker han som kommentatoren på skøyter på NRK i en årrekke, med rundetider og statistikker og alt mulig som faktisk fikk skøyter til å være interessant. En fascinasjon jeg har mistet nå i senere år.
Likevel er det nok tiden i Kvitt eller Dobbelt som har gitt meg de beste minnene med Knut Bjørnsen. Han var en fantastisk programleder, og gjorde enhver merksnodig interesse interessant og underholdende på TV. Og han fikk deg til å sitte lengst frampå stolkanten for å få høre hva faciten til spørsmålet var, og fikk hoveddommer Lucy Smith til å virke som et geni, selv om hun bare var kona til høyesterettsjustitiarius (ja, det var på Kvitt eller Dobbelt jeg lærte det ordet) Karsten Smith.
I tillegg kan jeg huske mr Bjørnsen fra utallige morgener med Frokost-TV på Moderkanalen. Sammen med Toppen Bech gjorde han lørdagsmorgenene til noe spesielt og minneverdig. Men nå er altså denne bautaen innen kringkastingshistorien gått bort.

Fred over Knut Bjørnsens minne

Ny walkman-telefon

Igår var den store dagen for innkjøp av ny telefon. Etter lengre tids surfing på nettet kom jeg fram til at musikktelefonen SonyEricsson W595 var veien å gå. Og etter å ha sjekket litt med Telenor fant jeg ut at jeg faktisk kunne kjøpe sponset telefon etter som abonnementet mitt gikk ut bindingstiden på tirsdag. Og dermed fikk jeg den flotte tlf til den nette sum av 199 kr. Et kjøp jeg er meget godt fornøyd med foreløpig. Telefonen har shake-and-bake, eller sånn ristefunksjon for å skifte sang, radio (viktig!) og diverse andre ting. I tillegg er den somewhat kul.

Forøvrig har jeg den svarte versjonen, og ikke den blå som er avbildet her.

En gledelig overraskelse

Igår, da jeg kom hjem fra jobb, fikk jeg en aldri så liten overraskelse da jeg åpnet døra inn hjemme. For der hadde en montør vært inne og rotet i mitt sirlige system av ting stablet oppå og rundt hverandre for å installere en boks. Borettslaget bestemte tidligere i høst at hele blokka skal ha ny kabelpakke. Og igår hadde altså montøren vært innom i mitt lille krypinn og lagt inn ny digitalboks. Leverandøren av herligheten er Canal Digital, og hvilke kanaler jeg har kan du se i oversikten på bildet. Til min store glede har jeg nå kanaler som BBC Prime, Showtime, og Viasat 4, så nå blir det TV-serier og filmer uten tekst på TV, og fotball til den store gullmedalje :D

Forøvrig kan det nevnes at disse hjelpsomme mennene som leverte kanalpakken og boksen under TV'n rota litt ekstra de og, fordi de absolutt måtte slenge inn et modem i tillegg. Noe jeg hverken hadde bestilt eller har behov for etter som jeg allerede har nett fra noen andre. Men det spiller jo liten rolle nå som jeg kan se på HDTV hele døgnet :D

Ukens filmanmeldelse

Tam-TAAA! Denne gangen er jeg faktisk på tida, så ikke kom her og si at jeg ikke forsøker å forbedre meg. Og for en film som er anmeldt denne uka! Selveste James Bond - Quantum of Solace. Med meg på kino denne gangen hadde jeg selvutnevnt Bond-ekspert Martin, og han får sagt sitt i anmeldelsen.

Landslide

Etter hva jeg kan huske fra en av mine favorittserier West Wing tror jeg nattens valg sorterer under det som kalles for "a landslide" eller et valgskred om du vil. For selv om han fikk en overbevisende seier hva antall stemmer angår er det ingen tvil om hvem amerikanerne vil ha inn i the Oval office. Antall valgmenn er overbevisende på Obama's side, og det er deilig å se at det amerikanske folket har tatt til fornuften og valgt den beste mannen for jobben etter så mange bomvalg de senere valgene. Personlig syns jeg det beste er at vi nå får en president som er i stand til å løfte begge hendene godt over hodehøyde mens han sier "WOHOO!" når han får gjennom en sak. McCain kunne jo ikke gjort det.

GO OBAMA!

Spennende natt

Som så mange andre klarer jeg ikke holde meg helt uanfektet til det som foregår over dammen i Junaiten Blæs. For inatt skal det avgjøres hvem som skal ta over rollen som Leder for Den Frie Verden etter at Bush-adm har kjørt hele sulamitten til kanten av ruin med sine kreative militære krumspring og diverse. Og media har den siste tiden vært breddfull av info om hvem som leder av den aldrende republikaneren John McCain og den yngre og noe mer sprudlende demokraten Barack Obama. De siste meningsmålinger, valgdagsmålinger, exitpolls, og diverse peker nå mot at det er Obama som ligger an til å ta over roret, men ingen ting er avgjort før de siste stemmene er talt opp en eller annen gang i løpet av natten norsk tid. Og Moderkanalen NRK skal ha valgsending i god gammel Lionel Richie-ånd - all night long.

Hadde jeg hatt stemmerett i Junaiten Blæs hadde jeg, uten tvil, stemt på Mr Obama. Mye fordi det er han som minner mest om min absolutte favorittpresident der over - Presiden Josiah "Jed" Bartlett.

Konferansetur til Danmark

Joda. Også denne helgen var viet til Røde Kors. Denne gangen til hele bøtteballetten i Kristiansand Røde Kors sin lokalforening med undergrupper. Sjefen sjøl, populært kalt Bjarne, hadde sammen med resten av styret invitert noen av oss i Hjelpekorpset til å være med på konferanse/seminar på Color Hotel Skagen for å vise oss og være med å fortelle hverandre innad i Røde Kors lokalt hva vi faktisk driver med. Jeg skal ikke påstå at jeg gledet meg overvettes mye til denne turen i forkant, og deler av skepsisen ble påvist som berettiget. For det var ikke konferanse/seminar-biten som var det beste med turen. Den var igrunn stort sett som fryktet - tørr, kjedelig og ikke spes relevant for min egen og Hjelpekorpsets del. Men samtidig var det greit å se at vi i HjK kanskje kan hjelpe noen av de andre gruppene med det de driver med. Og det er jo bra. Ellers var opplegget til de to innhyrede personene fra MentorGruppen en ganske bra del av opplegget. De hadde organisert med kreative gruppeoppgaver som de ulike gruppene vi var delt inn i skulle løse på best mulig måte. En god variant for å få oss til å bli bedre kjent på tvers av bakgrunn og tilhørighet.

Og så var den sosiale biten bra, for det var i hovedsak trivelige folk som var med på turen. Så det kom noe godt ut av det hele. Og jeg er med på det samme neste gang det skal være noe sånt. I tillegg er det jo ganske så gøy med en sånn tur. Det var god bar, behagelige stoler i stua, og jakuzi og sauna i kjelleren, noe som også hjelper til å gjøre oppholdet bedre :D

Forrige ukes filmanmeldelse

Gidder nesten ikke beklage lenger når det omtrent er blitt en tradisjon at jeg glemmer å legge ut filmanmeldelsene i riktig uke. Her er i alle fall anmeldelsen fra forrige uke. The Strangers får ikke 5, som det står på plakaten, men er derimot et realt slakt. For dette er en film det ikke er noen vits i å kaste penger bort på.

Kurs igjen

Også i høst er det blitt tid til å være med på kurs. Denne gangen var det som veileider for C-kurs barmark hvor jeg var med for å hjelpe nye medlemmer å bli gode hjelpekorpsere. Jeg var bare med som hjelpeveileder, for det var heldigvis noen andre som hadde hovedansvaret. Noe jeg igrunn syns var like greit. Likevel klarte jeg bare å snike meg med på ett bilde på hele kurset.

Kurset startet lørdag morgen med at jeg forsov meg, og i huy og hast fikk hentet repeater og utstyr i depot før jeg skulle møte Morten i Nordtjønnåsen for å sette denne opp på verandaen til tanta hans. Da dette var fullført, etter litt småplunder og solid bardunering bar det iveg til skogs. Morten hørte til i staben og linka opp med de etter hvert, mens jeg skulle møte det ene laget i skogen etter planen. Noe som viste seg lettere sagt enn gjort. En aldri så liten feilberegning fra min side gjorde at jeg misforsto avstanden til de jeg skulle møte. De hadde startet ved et vann på sørsiden (utenfor dette kartet) og gikk nordover. Jeg startet ved en demning ved Fiskevann som jeg syns var mer naturlig. Og så gikk jeg ivei. Glad til sinns, med god underholdning på samband til tider, traska jeg ivei på mine fantastiske Viking Hunter Pro-sko (Genialt gode! Var tørr på beina hele helga, og ikke antydning til gnagsår). Fra tid til annen hadde jeg kontakt med det laget jeg skulle møte for å høre hvor de var. Da jeg tok lunsj kl 12 var jeg ikke så fryktelig langt unna dem i følge kartet, men da jeg gikk inn i skogen for å finne de møtte jeg et virrvarr av stier som gjorde at jeg fant det best å avslutte og heller gå tilbake samme vei som jeg hadde kommet. For det var den veien vi skulle møte det andre laget. Så jeg gikk tilbake. Riktignok bommet jeg på stien og tok en litt annen vei tilbake, men det viste seg å være en bedre tur opp til toppen på Øyliheia der vi skulle møtes alle sammen. Og etter ca 4,5t vandring i ensomhet i skogen linket jeg opp med det andre laget, og det er der mitt spor slutter. For enkelhetsskyld, og for å holde orden på samband, tittulerete jeg meg selv som lag 3 mens jeg gikk alene. Ikke at jeg var fryktelig aktiv på samband, men fra tid til annen må ting sies der og. Og lag 3 hadde en aldeles utmerket tur i skogen denne lørdagen. Vet ikke hvor langt jeg gikk, men noen km ble det i alle fall. Etter hvert ble lagene slått sammen til en stor gruppe, og gikk igang med å lage bivuak (leir). Og ikke før hadde vi kommet fram til leirplassen så begynte det å regne. Noe det fortsatte med resten av kvelden og natta, så alt ble igrunn vått. Bortsett fra bena mine som fortsatt nøt godt av tryggheten i mine fantastiske Viking Hunter Pro. Leiren ble fikset etter en stund med venting på presenninger til gapahuken, og det ble satt opp en lavvo til de som ønsket det. En øvelse ble og gjennomført på kvelden, alt med stor sukess. Og alle var faktisk ganske så fornøyde med tilværelsen på tross av drittværet. For det blåste noe dyrisk hele kvelden. Men den fantastiske gjengen som var i skogen denne helgen holdt motet og humøret oppe på en ypperlig måte. Det var rett og slett en fryd å være med de.

Søndagen gikk med til båreløype. Lagene surret sekkene på bårene og la ivei i løypa Morten og resten av staben hadde fikset. Jeg fikk i oppdrag å gå bak lag 1 og rope de fram, noe jeg la sjela mi i. Tror de nesten kunne høre meg i Kvadraturen. Men det som var så greit var at jeg bare behøvde å rope svada og noen oppmuntrende ord, for lag 1 fungerte som et veltrent LAG. De samarbeidet superbra og suste gjennom båreløypa som en vind. Og de var dertil utslitte da de kom imål ca 40 min etterpå. De startet som nr 2, men vant suverent over lag 2 som måtte surre båre på nytt midt i løypa. Og det var på slutten av båreløypa at jeg ble våt på beina for første gang. Denne lille elva var nemlig ganske så stri, og jeg kunne jo ikke være dårligere enn laget jeg ropte fram, så over vasset jeg. Og var strålende fornøyd med det hele.

16 nye prakteksemplarer er nå klare til dyst.

En liten oppdatering om leiligheten

Arbeidet i leiligheten minner mer og mer om en isbre. Det skjer ting, men det går så sakte at du ikke nødvendigvis ser utviklingen før den har skjedd. Jeg liker å beskrive prosjektet som et av disse skyvespillene der noe må flyttes rundt på for at de andre tingene skal komme på plass. Litt sånn som på bildet, egentlig, selv om det her er litt overdrevet.

Det som har skjedd den siste tiden er at jeg har fått inn en komfyr (!) og kastet ut den gamle kokeplaten. Dette gjør at matlagingen har nådd nye høyder. Igår, f.x., laga jeg mat på 3 plater samtidig :D Nå ser kjøkkenet ut som dette:

Jobben var ikke så vanskelig å få gjort unna. Det tok bare litt tid. Komfyren har jeg kjøpt av en kamerat av meg på Finsland, og fikk den til en ganske så grei pris. 800 bols er det ikke noe å si på.

Ellers kan jeg jo ta med at det elektriske har skapt litt hodebry. Som det går fram av bildene (for dere som har vært innom) er det fikset på en ledning og noe lys under skapene. Dvs, det er fjernet et gammelt armatur som bare hang der, og planen var å fikse inn noe nytt. Dette har ikke skjedd enda fordi de lysene som var kjøpt inn ikke tilfredsstilte de ønskene jeg hadde for lyset der. Koblinger inne i skapet hvor asjettene og skålene og alt sånn står fungerer dårlig, syns jeg. Så nå er jeg på jakt etter noe nytt. Det som derimot faktisk er gjort, er å koble opp en ny kontakt så jeg får strøm til vifta. Men når jeg kobla opp dette viste det seg at det var en feil ute og gikk i det elektiske. Jeg måtte bytte en ledning, og da det var gjort fungerte ikke lyset på kjøkkenet. Mine feilsøk førte ikke fram til noe spes, så jeg måtte få hjelp av elektriker-Chris som kom på besøk og ganske raskt avdekket feilen. En leder hadde brukket og lå et par mm under den ene jordingstappen. Dette er ikke overhengende farlig før jeg evt hadde brukt kontakten og fått kontakt mellom nevnte jordingstapp og lederen. Da hadde det fort litt vel heftig å stå inntil metallkommen i oppvasken. Men Elektriker-Chris fikk fikset opp i det hele, så nå er det bare fryd og gammen på kjøkkenet. Dvs, jeg må få lagt opp en annen ledning enn den jeg opprinnelig la fra nevnte kontakt og opp til den nye fordi det er noen krav til beskyttende metallkappe og noe greier. Det er ganske tydelig for ufaglærte restauratører som meg selv at det er mye læring igjen i dette gamet.

En liten opprettelse

I et tidligere innlegg annonserte jeg at det skulle legges ut en liten filmsnutt fra årets hummerfiske. Og så glemte jeg å legge den ut. Men nå ligger den her til allmenn beskuelse. Scenarioet er altså at vi hadde fått en hummer som dessverre måtte kastes ut igjen fordi den hadde rogn. Hadde den ikke det hadde den gått rett i gryta.

Ukens filmanmeldelse

Da var det dags for å legge ut en ny anmeldelse. Denne gangen er det den lett paranoide "Storebror ser deg"-filmen Eagle Eye som er vurdert, og den var en riktig så fornøyelig affære.
Have enjoy.

En grei liten bi-inntekt

Idag ble den store dagen for rydding i bilen. Noen (mange) vil si at det var gått langt over tida, og jeg kan jo til dels være enig i det. Men det har bare ikke blitt sånn. Før idag. Bevæpnet med et par poser gøyv jeg løs på det hele, og samlet flasker og søppel i henholdsvis hver sin pose. For ordens skyld kan det nevnes at flaskeposen var av XL-slaget, og den ble full.

En liten tur på lokalbutikken ga også et pent lite utslag på inntektsfronten. 50 blanke norske kroner ble panten på denne gangen.

Ukens filmanmeldelse

Da var jeg tilbake med filmanmeldelse igjen, etter en liten pause forrige uke. Dessverre ble det bare tid til en anmeldelse denne gangen, selv om jeg har sett to filmer. Men sånn blir det jo bare av og til. Tiden strekker ikke til, så da blir det bare sånn. Dog er Burn After Reading en liten lekkerbisken ;-)

Rapport fra årets hummerfiske

Til alles store glede ble det iår også tid til å fiske etter de svarte kjemperekene, også benevnt som hummer. Det ble ikke så mange trekkene, men de fire det ble var bedre enn ingen ting. Og det gjorde godt i alle fall å forsøke å få denne delikatessen fra dypet.

De 10 teinene ble kastet ut tidlig på morran 1.oktober, og jeg kom hjem så jeg fikk med meg det spennende 1.trekket dagen etter. Jeg, mamma og pappa dro ut rett etter at sola hadde stått opp torsdag morgen. Havet var blikkstille, temperaturen behagelig og været helt topp for å trekke teiner. Men resultatet ble ikke så oppløftende som vi hadde håpet på. Totalt fikk vi 1 hummer i første trekket. Den var stor og fin, men hadde rogn, så til stor fortvilelse måtte den slippes fri igjen. De nye reglene for året tilsier nemlig at hummer under 25cm og/eller med rogn (uansett størrelse) må slippes ut i havet igjen. Mamma og pappa hadde et trekk alene på lørdag, men da var det ingenting annet enn krabber i teinene.

På mandag, derimot, hadde vi i tillegg fått forstrekninger. Søstersen har høstferie og kom derfor hjem for å trekke teiner hun og. Jeg hoppet over kino og alt denne uka for å få være med så hele gjengen kunne få seg en tur på sjøen. Og når søstersen er med er bildene vel så viktige som det å trekke og sette teinene. Noe du ser resultatet av her.

Fangsten mandag var 2 hummer, hvorav 1 kunne beholdes. Den hadde ikke rogn og passet akkurat i målet. Tirsdag var noe mer trasig, for da var det bare 1 hummer, med rogn og gode greier. Skjebnen dens kan du se i filmen på slutten her.

Hummerfisket iår ble dog avsluttet på en noe spesiell måte. For det var passe høyt vann da de siste teinene var lempet på land, så dermed var det like greit å ta koggen på land. Pappa, som dessverre har blitt beraktelig mindre mobil på sine eldre dager, ble hensatt til veileder og tilskuer. Dvs han gjorde endel viktige ting, som å kjøre solar (diesel) i kjøleanlegget på motoren, samt forklare hvordan vi skulle fikse endel ting. For ellers var det jeg og søstersen som sto for showet. Og etter et par timer var koggen på land og godt pakket inn i presenninger og sånn. Bardunert og festet etter alle kunstens regler. Og dermed behøver ikke noen av oss, spesielt mor, være bekymret for at pappa skal forsøke å få den på land på egen hånd. Det hadde nemlig ikke gått.

Hummerfisket ble avsluttet med et herremåltid bestående av i hovedsak krabber, noe vi har fått riktig så mye av iår, og den ene hummeren vi hadde lov til å beholde. Og det smaket fortreffelig.

Forrige ukes filmanmeldelse

Der skjedde det igjen gitt. Filmanmeldelsen fra forrige uke ble ikke lagt ut her før nå. Men når du leser saken før denne skjønner du kanskje litt mer hvorfor. Uansett var det noe så sjeldent som en dansk krigsfilm som denne gangen ble sett nærmere på. Og det var på høy tid at de danske motstandsfolkene under 2.verdenskrig fikk sin ære opphøyet til det store lerretet. Flammen&Citronen er så absolutt en beærende film.

På vei til Kontinentet igjen

Etter dagens kamp mot de danske bråkmakerne fra Brønnby har Rosenborg vist seg verdig gruppespillet i UEFA-cupen. De vant borte, og briljerte hjemme, så at de hvite og sorte igjen skal få spille på kontinentalt gress er nærmest en selvfølge. Nok en gang er de på vei mot storheten. Der de hører hjemme :D

Petre 15 år

Jeg vil igrunn bare føye meg inn i rekken av gratulanter når min favoritt radiokanal numero uno - NRK Petre - feirer 15 år på eteren idag. Det er 15 år med rent gull. Jeg gleder meg til vortsettelsen :D

Hipp hurra for Petre!

Bildet viser forøvrig noen av fjesene som har gledet meg i årene som har gått.