Som noen av dere mer observante sikkert har fått med dere har aktiviteten her vært noe laber den siste tiden. Det betyr ikke at jeg har ligget i en krøll i senga og ikke gjort noe. Snarere tvert imot! Jeg har knapt nok ligget i sengen på lange tider. Alt har liksom ballet seg elegant sammen og skjer så og si samtidig over hele fjøla. Da blir, naturlig nok, søvn nedprioritert til dager med lavere aktivitetsnivå lenger fram mot horisonten. Nok om søvn.
I alle fall har aktiviteten vært noe over vanlig nivå den siste tiden. Mye fordi dykkerkursingen har tatt helt av. Som tidligere nevnt holder jeg på med såkalt Dive Master-kurs. Altså et kurs som gjør meg til profesjoenell dykker. Et nivå som ligger noen hakk over det nivået jeg har hatt fram til nå. Stort sett har jeg jo bare dykket, innenfor tabellen selvfølgelig, og vært delvis uvitende om de ulike fysiske lovene og tingen som spiller inn. Dvs, jeg har visst om effekten av de - trykkfallsyke - men ikke hvorfor det skjer. Noe jeg formodentlig har bedre forståelse for nå. Igrunn er det ganske interessant med sånn fysikk.
Med i kurset er det selvfølgelig en stor fysisk del. I motsetning til de andre kursene jeg har vært på er ikke dette bare en sånn "vis-at-du-skjønner-hva-du-skal-gjøre"-tester. Her skal det svømmes på tid. 400m fr
i teknikk, 800m maske, snorkel og føtter, 100m sleping av sliten dykker. I tillegg var det testing av hvor godt vi klarer å vise de ulike undervannsøvelsene som inngår i basic diving skills. Eller grunnleggende dykkerferdigheter, om du vil. Altså fylling og tømming av maske, hovring, alternativ luftkilde etc. Svømmetestene ble gjort i basseng, i tillegg til at skills'a ble øvd der. Så ble alt vist på nytt igjen i sjøen. Og instruktør-Yngvi var særdeles fornøyd med ferdighetsnivået. I tillegg kom den store skumle stress-testen. En test som går ut på å lære deg å takle stress under vann. Well....bollocks...
Testen går ut på at du og buddy skal bytte alt utstyr under vann, bortsett fra drakt, og ikke flyte opp. Noe som kanskje virker greit gjennomførbart. Det som kompliserer det hele er at dere skal par-puste, altså dele på en ventil. Noe som gjør at dere begge har noe mindre luft, og derfor må stole på buddy ekstra mye. Hvis ikke ryker du rett til overflaten i rekordfart. PLOSJH!! Noe som skjedde opptil flere ganger. Jeg og buddy Jarle har ikke kjent hverandre så lenge, og endel ting sitter ikke så godt som for folk som har kjent hverandre lenge. Men etter hvert fant vi roen begge to og kom godt igang. Bøygen er tydligvis å få flyttet flaskesettet fra den ene til den andre. Det er det som holder deg nede, og når du tar av det flyter du som en dupp. Trikset er derfor å holde seg nede ved å bare flytte vekta rundt på kroppen, og aldri slipper den helt.
Vi fikk til parpustinga etter hvert, og fikk bytta maske der nede. Noe som ikke var noen sukess første gang vi prøvde. Men da vi kom igang med vestene (etter endel forsøk) fikk Jarle krampe og gikk opp. Da jeg skulle ta med flaskesettet hans opp, som han slapp, fikk jeg krampe. Så da fant vi ut at det var på tide å gi oss for dagen. Heldigvis klarte ikke de andre to det heller. Så nå skal vi ha en dag til med bare testing av dette. Og framgangen fra første til siste forsøk var enorm. Så neste gang skal vi sannelig få det til!
I tillegg har jeg jobbet endel, men det er jo noe som går hele tiden...
Denne helgen går den sagnomsuste Bonndilten av stabelen for 27. gang ved Dvergsøya i Kristiansand. Selvfølgelig er Pytten Froskemannklubb på plass, og iår skal vi stille mannsterke. Har ikke helt oversikt over hvor mange vi blir, men tror det er 4-5stk som skal overvære hele evenementet, mens noen flere kommer i løpet av ettermiddagen og quelden.
