En liten opprettelse

I et tidligere innlegg annonserte jeg at det skulle legges ut en liten filmsnutt fra årets hummerfiske. Og så glemte jeg å legge den ut. Men nå ligger den her til allmenn beskuelse. Scenarioet er altså at vi hadde fått en hummer som dessverre måtte kastes ut igjen fordi den hadde rogn. Hadde den ikke det hadde den gått rett i gryta.

Ukens filmanmeldelse

Da var det dags for å legge ut en ny anmeldelse. Denne gangen er det den lett paranoide "Storebror ser deg"-filmen Eagle Eye som er vurdert, og den var en riktig så fornøyelig affære.
Have enjoy.

En grei liten bi-inntekt

Idag ble den store dagen for rydding i bilen. Noen (mange) vil si at det var gått langt over tida, og jeg kan jo til dels være enig i det. Men det har bare ikke blitt sånn. Før idag. Bevæpnet med et par poser gøyv jeg løs på det hele, og samlet flasker og søppel i henholdsvis hver sin pose. For ordens skyld kan det nevnes at flaskeposen var av XL-slaget, og den ble full.

En liten tur på lokalbutikken ga også et pent lite utslag på inntektsfronten. 50 blanke norske kroner ble panten på denne gangen.

Ukens filmanmeldelse

Da var jeg tilbake med filmanmeldelse igjen, etter en liten pause forrige uke. Dessverre ble det bare tid til en anmeldelse denne gangen, selv om jeg har sett to filmer. Men sånn blir det jo bare av og til. Tiden strekker ikke til, så da blir det bare sånn. Dog er Burn After Reading en liten lekkerbisken ;-)

Rapport fra årets hummerfiske

Til alles store glede ble det iår også tid til å fiske etter de svarte kjemperekene, også benevnt som hummer. Det ble ikke så mange trekkene, men de fire det ble var bedre enn ingen ting. Og det gjorde godt i alle fall å forsøke å få denne delikatessen fra dypet.

De 10 teinene ble kastet ut tidlig på morran 1.oktober, og jeg kom hjem så jeg fikk med meg det spennende 1.trekket dagen etter. Jeg, mamma og pappa dro ut rett etter at sola hadde stått opp torsdag morgen. Havet var blikkstille, temperaturen behagelig og været helt topp for å trekke teiner. Men resultatet ble ikke så oppløftende som vi hadde håpet på. Totalt fikk vi 1 hummer i første trekket. Den var stor og fin, men hadde rogn, så til stor fortvilelse måtte den slippes fri igjen. De nye reglene for året tilsier nemlig at hummer under 25cm og/eller med rogn (uansett størrelse) må slippes ut i havet igjen. Mamma og pappa hadde et trekk alene på lørdag, men da var det ingenting annet enn krabber i teinene.

På mandag, derimot, hadde vi i tillegg fått forstrekninger. Søstersen har høstferie og kom derfor hjem for å trekke teiner hun og. Jeg hoppet over kino og alt denne uka for å få være med så hele gjengen kunne få seg en tur på sjøen. Og når søstersen er med er bildene vel så viktige som det å trekke og sette teinene. Noe du ser resultatet av her.

Fangsten mandag var 2 hummer, hvorav 1 kunne beholdes. Den hadde ikke rogn og passet akkurat i målet. Tirsdag var noe mer trasig, for da var det bare 1 hummer, med rogn og gode greier. Skjebnen dens kan du se i filmen på slutten her.

Hummerfisket iår ble dog avsluttet på en noe spesiell måte. For det var passe høyt vann da de siste teinene var lempet på land, så dermed var det like greit å ta koggen på land. Pappa, som dessverre har blitt beraktelig mindre mobil på sine eldre dager, ble hensatt til veileder og tilskuer. Dvs han gjorde endel viktige ting, som å kjøre solar (diesel) i kjøleanlegget på motoren, samt forklare hvordan vi skulle fikse endel ting. For ellers var det jeg og søstersen som sto for showet. Og etter et par timer var koggen på land og godt pakket inn i presenninger og sånn. Bardunert og festet etter alle kunstens regler. Og dermed behøver ikke noen av oss, spesielt mor, være bekymret for at pappa skal forsøke å få den på land på egen hånd. Det hadde nemlig ikke gått.

Hummerfisket ble avsluttet med et herremåltid bestående av i hovedsak krabber, noe vi har fått riktig så mye av iår, og den ene hummeren vi hadde lov til å beholde. Og det smaket fortreffelig.

Forrige ukes filmanmeldelse

Der skjedde det igjen gitt. Filmanmeldelsen fra forrige uke ble ikke lagt ut her før nå. Men når du leser saken før denne skjønner du kanskje litt mer hvorfor. Uansett var det noe så sjeldent som en dansk krigsfilm som denne gangen ble sett nærmere på. Og det var på høy tid at de danske motstandsfolkene under 2.verdenskrig fikk sin ære opphøyet til det store lerretet. Flammen&Citronen er så absolutt en beærende film.

På vei til Kontinentet igjen

Etter dagens kamp mot de danske bråkmakerne fra Brønnby har Rosenborg vist seg verdig gruppespillet i UEFA-cupen. De vant borte, og briljerte hjemme, så at de hvite og sorte igjen skal få spille på kontinentalt gress er nærmest en selvfølge. Nok en gang er de på vei mot storheten. Der de hører hjemme :D

Petre 15 år

Jeg vil igrunn bare føye meg inn i rekken av gratulanter når min favoritt radiokanal numero uno - NRK Petre - feirer 15 år på eteren idag. Det er 15 år med rent gull. Jeg gleder meg til vortsettelsen :D

Hipp hurra for Petre!

Bildet viser forøvrig noen av fjesene som har gledet meg i årene som har gått.

Ukens filmanmeldelse

Engelig på tida. Her er denne ukens filmanmeldelse, fersk og ferdig. De Usynlige er en film som igrunn gjorde ganske sterkt inntrykk på meg. Både fordi den er velspilt og vellaget, men også fordi jeg ble så bergtatt av musikken. Har en innebygd svakhet for kirkeorgel, og hovedpersonen i denne filmen trakterer det fantastisk

Glissent i rekkene...

Etter tips fra min gode venn Torgeir har jeg nå gått gjennom linkene på høyre side etter som en del av dem visstnok var utdatert. Og sannelig viste det seg at jeg kunne fjerne godt over halvparten av de andre blog'erne. Det viser seg altså at jeg er en av de få som har holdt ut den harde konkurransen på internett. Jeg skal ikke skryte på meg å ha utkonkurrert noen av de som nå er fjernet, men jeg har i alle fall holdt ut lenger. Og ikke vet jeg hvorfor.
Et faktum er det, i alle fall, at denne siden - Life of Klausen - kommer til å bestå i en god stund til framover. For jeg har mer på hjertet enn det som har kommet til nå.

I riktig retning

Det er gledelig å se hvordan mitt kjære Rosenborg er på vei i riktig retning. Igår grisebanka de HamKam 4-0 hjemme på Lerkendal, og VG anser RBK nå som en solid utfordrer i medaljekampen. Det tyder på at legendene i hvitt og sort er på vei mot der de hører hjemme - toppen av Tippeligaen. Svensken Hamrén var tydeligvis det trønderne trengte for å komme på fote igjen etter nedgangstiden i kjølevannet av Nils Arne's avgang for noen år tilbake.

Meg på snarvisitt hos Søstersen

Forrige helg var det tid for en aldri så liten tur innover i landet, nærmere bestemt Kviteseid i Telemark, der Søstersen nå har fått sitt tilholdssted. Hun jobber jo nå som Info- og Miljøarbeider ved Kvitsund Gymnas (beste skolen i landet). I tillegg var det Dyrsku i Seljord, så jeg bestemte meg for å slå to fluer i ett smekk.

Helgen var stille og rolig på igrunn alle måter. Jeg kom opp på fredags quelden. Laget hjemmelagde hamburgere (etter tips fra Tine som jeg besøkte i Åmli på tur oppover) med stor suksess. Til burgerne var det siste 3 episodene av Doctor Who ses 4. Og for en avslutning på sesongen! Rose, Martha, Jackie, Sarah Jean, Mikey, Donna og ikke minst the Doctor himself :D Trist at det er over. Men det kommer mer. Til jul...

Lørdag var det duket for Dyrsku. Glade til sins, etter en god frokost, satte vi nesa mot Seljord og diverse innhegninger med fe og andre gårdsting. Jeg hadde ikke vært der på ca 10 år, ei heller søstersen, så vi husket ikke det ENORME folkehavet som driver rundt på Dyrskuplassen. Etter at du kom inn porten var det igrunn bare å hoppe inn i køen og la seg drive med rundt. Og vi drev forbi diverse utstillinger av landbruksmaskiner fra bl.a. John Deere, Massey Fergusson, Zetor, Stihl etc etc som sto glinsende finpusset langsmed gangveiene. Mye gøy å se på, og mange kjøpelystne. Etter en stund kom vi til et utsalg for Viking Fjellstøvler, og både jeg og søsters fant et par vi likte. Dermed var noen penger svidd av der. Etter videre drift rundt om i området ble det noe krydder, og en ulltrøye på meg. Søstersen var mest opptatt av å finne ut hvor elevene fra Kvitsund hadde sitt matutsalg for å hilse på. Da vi til slutt fant det, var det på tide å spise så da gjorde vi det. Etter endt spisings hadde vi igrunn fått nok av folkehavet og kavet på Dyrsku'n og trakk hjemover til film og rolig etter middag i Kviteseid.

Etter litt Shrek og snacks var det tid for husarbeid. På bestilling hadde jeg tatt med drillen og diverse bor og skruer for å hjelpe søstersen med endel hullboring og objektflytting på diverse vegger i leiligheten. Kvelden ble avsluttet med enda en film og middag i stua. Gryterett av egen oppskrift.

Søndagen var igrunn en rolig dag som ble fokusert rundt lang frokost med egg og bacon, og PotC-Dead Mans Chest. En god dag å sløve på. Så dro jeg hjemover, mens søstersen gikk på jobb.

I det hele tatt var det en god helg i godt selskap.

Siste tids anmeldelser

Jeg klarte det igjen. Nemlig å ikke legge ut anmeldelsene i riktig uke. Så her kommer de siste som jeg ikke har lagt ut:

Den norske filmen De Gales Hus er en fornøyelig film om hvor vanlig galskap kan være, og faktisk er. En film du, kanskje overraskende nok, blir glad av.

Den amerikanske filmen You Don't Mess With the Zohan er også en slags film om galskap, men i den er det mer det å lage filmen som har innslag av galskap i seg...

Søstersen på en snarvisitt

Idag var det storfint besøk i Kristianby. Søstersen tok nemlig turen ned fra de dype skoger i Kviteseid i Telemark til mer sentrale strøk for å få gjort noe urbant. Etter 7 år i Sørlandets Hovedstad er det en overgang å komme til mer stilferdige deler av landet, og det er natulig at de urbane behovene kommer til overflaten. Hvilket de altså gjorde idag. I tillegg hadde venninnen Rigmor bursdag, så da ble det slått to fluer i ett smekk.

Tilfeldighetene gjorde at jeg også var i Kr.sand på dagen idag (jobber egentlig natt i Arendal denne helga) så dermed fikk jeg også truffet søstersen. Etter endt urbanitet (kafébesøk og henging i sentrum med venninner) kom hun på døren med pizza fra PB, mens jeg stilte med en ny disk med rykende ferske Doctor Who episoder. Vi avtalte å se en episode og så gå over på landskampen, men etter den første episoden (som var del 1 i en dobbelepisode) var det umulig å stoppe, så vi så like gjerne alle tre episodene som var på disken. Og irriterte oss over at vi ikke får sett de siste i sesong 4 før neste helg når jeg skal opp på besøk til ho en tur. For det er noe spesielt med Doctor Who. Serien er gripende og sjarmerende, og du kan ikke annet enn å bli glad i den litt vimsete Time Lord'en. Og det er gøy å se det sammen med søstersen for vi legger merke til litt ulike ting, men blir like engasjert og glade over små detaljer som skjer. Som de små hintene om Rose...

Aril Edvardsen har fått heimlov

En av Norges mest kjente og profilerte misjonærer, Aril Edvardsen, døde idag, 69 år gammel. En trofast tjener for Herren har fått heimlov. Han døde under en misjonsreise i Tanzania, og etter som en av folkene i Troens Bevis sa døde han som han selv ønsket det - med støvlene på.

Jeg kan huske da jeg var liten og hørte om Aril uten "d" på slutten som hadde gått rundt i Kvinesdal som barn med koffert i hånden og øvd seg på å bli misjonær. En mann som fikk kallet som liten, og som levde på det. Få har nådd ut til så mange med Ordet om frelsen gjennom Jesus som det han gjorde via satelitt-senderen i Sarons Dal i Kvinesdal. Den lille runde mannen med barten har truffet flere statsoverhodet og vært i flere ikke-kristne land og talt enn de fleste andre i moderne tid. Stemmen hans har nå stilnet, men arbeidet fra Sarons Dal fortsetter.

Fred over Aril Edvardsens minne.

Ukens filmanmeldelse

Woho! Denne uka klarte jeg det. Riktig nok hadde filmen premiere igår, men anmeldelsen gikk på filmen Get Smart på lufta idag. Dermed er jeg innafor på tidaspekt og diverse.

Les anmeldelsen, så skjønner du hva jeg mener om filmen.

En vinner

Yupp, det er meg det er snakk om. På vei til kino idag morges gikk jeg, tradisjonen tro, og hørte på PetreMorgen. Veldig grei måte å time gåingen på, for når nyhtene kommer kl 10 burde jeg allerede ha kommet inn på kontrollrommet på kinoen og hente kaffe før pressevisningen. Uansett. Da jeg gikk nedover var det tid for Gunhilds filmkonkurranse hvor hun spør en tilfeldig utvalgt noen spørsmål fra en eller annen film, og så skal lytterne da gjette hvilken film det er snakk om. Mye likt en konkurranse jeg og søstersen har fra tid til annen med stor sukess. Idag var det en film om reising, og jeg tenkte øyeblikkelig på Wes Andersen-filmen Darjeeling Limited fra ifjor, og kvesset ørene. Og etter et par spørsmål var det ikke tvil i min sjel, så jeg fant fram telefonen og sendte inn svaret. Etter en sang var det klart for trekking. Som vanlig blir det lest opp endel feil svar først før vinneren kåres:

Siri: Vinneren er en mann
Gunhild: Jaha

Siri: Han er fra Kristiansand. Han har to navn, og så ett til, altså tre navn.

Gunhild: Nå er jeg spent

Siri: Han heter Alfred. Og så Georg. Og til slutt Klausen

Gunhild: Alfred Georg Klausen. Alfred Georg Klausen? For et nobelt navn.

Siri: Ja, igrunn.

Gunhild: Da skal jeg sende filmen til han når jeg kommer inn etterpå.

Jeg har altså et nobelt navn og er en vinner. I ROCK! :D

Forrige ukes filmanmeldelse

Jeg er tydeligvis bitt av en noe uheldig basill, for dette er andre uka på rad at jeg ikke får lagt ut anmeldelsene i riktig uke. Har sikkert noe å gjøre med filmen denne gangen. Den Siste Revejakta her et noe sløvende tema...

OL er over...heia Norge!

Etter 16 dager er de skadelige fysiske utskeielsene i fri utfoldelse henne i Kina over. 16 dager med sport på TV til alle døgnet tider. Det har knapt nok vært plass til vanlige nyhetssendinger på Moderkanalen (NRK) i denne tiden, og det er mange som har frydet seg over dette. Jeg og, til tider. Men av og til ble jeg litt lei av friidrett, padling, sykkel, steinkasting, tømmerlemping, hesteskokasting, innsjøflytting, hestedytting, bueknusing, kineser-sisten og alle de andre utrolig rare idrettene som har fått plass i OL. For det er jo ikke til å stikke under en stol at det er fryktelig mye rart som har fått plass i OL-familien i årenes løp. Og da spesielt sommer-OL. Noe vi har sett gode eksempler på iår. For hvor har Kina klart å hale iland 50 gullmedaljer hen? Det eneste jeg faktisk fikk med meg at de vant var bordtennis, og da gjenstår det 49 gullmedaljer som det ikke er gjort regning for. Men de har sikkert fortjent de. Norge klarte jo også å dra iland en sølvmedalje i noe så trivielt som leirdueskyting. I følge FK Sport, som gikk på lufta i hele august er det forøvrig sommer-OL's ekvivalent til curling. Noe jeg kan tro på. En idrett som ikke stiller noen som helst krav til fysisk form eller kroppsform, og som er TV-vennlig for oss som har en kropp tilpasset lenestoler og cheselonger. Dessverre var leirdueskytinga helt i starten av OL, så jeg gikk igrunn glipp av den.

Ellers besto årets OL i noen spesielle høydepunkter for min del. Det var Olaf Tufte's gull i roing, Andreas Torkildsen's gull i spyd (vanvittig bra kast det siste der, altså) og håndballjentenes triumf i...(kjedelig når det ikke finnes noen synonymer til denne sporten) håndball. Ellers fikk jeg ikke med meg så mye av det hele, fordi jeg gikk litt lei, som sagt. Men lørdagens bravader fikk jeg med meg, og jeg gledet meg stort over det hele. Det var rett og slett gøy å se på, og deilig å være norsk akkurat da.

Men de jeg likevel vil skryte mest av i forbindelse med OL er mitt kjære NRK. Jeg har alltid, og vil alltid, vært en trofast tilhenger av statskanalen. Og under OL har de vist med barvur hvorfor de er landets, om ikke Skandianavias beste TV-kanal. I alle fall når det gjelder sport. For de har klart å gjøre sendingene sine hjemmekoselige og gode med reportasjer fra konkurranser, knallgode intervjuer fra arenaene og ikke minst NRK's Sommerleker. Helheten har vært så god at jeg faktisk, samme hvor lei jeg var av OL, av og til ikke klarte å skru av for å se hva som kom etterpå. Rykter sier at det var satt av omlag 30 millioner for å dekke OL-sendingene, og jeg vil si det er vel anvendte penger. Jeg betaler fortsatt lisensen min med et smil, og gleder meg til neste gang jeg kan trykke på kanal 1 på fjernkontrollen. Den eies nemlig av NRK. Verdens mest naturlige førstevalg.

Forrige ukes filmanmeldelser

Nok en gang har jeg slumset med å legge ut filmanmeldelsene mine her, og jeg tar den nødvendige selvkritikken for det. I tillegg var det jo faktisk to filmer som ble anmeldet forrige uke, så jeg må jo bare skamme meg. De to som ble iaktatt var Hellboy II - The Golden Army og Arn II - Riket Ved Vegens Ende