FROST

Etter noen herlige dager med litt varme (når du har hatt 12g i et par uker sorterer alt over som varme dager etter hvert) har selvfølgelig høsten igjen kastet sine kjølige hender over Kristiansand. Bare for et par dager siden var jeg oppe i Jegersberg og bada, og fant det herlig forfriskende og langt ifra så kaldt som jeg hadde trodd det skulle være. Vil anta at det var rundt 12-14 grader eller noe. Og strålende sol med en luft-temperatur på omtrent 18 eller noe sånt. Helt topp. Og så kommer dagens kalddusj. Da jeg skulle kjøre hjem fra jobb sånn på quisten var det frost (!) på frontruta. Jeg trodde først det bare var vanlig dogg, men det var igrunn ingen tvil da jeg kom nærmere og så rosene som var dandert i snodige mønstre over panser, frontrute, tak og sidevinduer. Så da var det bare å sette bilen på oppvarming.

Hadde ikke helt forventa meg dette i september, liksom. Som sagt bada jeg her om dagen.
Da jeg kom hjem viste gradestokken dette, så det var kanskje ikke så rart det nappa litt på armene inatt... Da er det igrunn tid for å finne fram isskrapa og teppe til å legge over frontruta for å spare skrapetid på morran når du har dårlig tid.

Ny klokke

Idag kom endelig den nye klokka jeg har ventet på. Den gamle klokka levde på lånt tid etter at glasset forsvant en eller annen gang iløpet av vakta på Palmesus tidligere i sommer. Siden da har alt igrunn fungert fint helt til den orange dreibare skiva oppå takket for seg for noen helger siden. Og når viserne dermed mistet veggene i sin beskyttede hule tok det ikke lang tid før det måtte gå helt galt. Lilleviseren hooket i et eller annet og bøyde seg opp, noe som igjen førte til at langeviseren bare kan gå 3/4 runde og stopper opp. Og det sier seg jo litt selv at det er tungvint å skulle passe på å flytte langeviseren forbi lilleviseren én gang i timen. Så dermed var det duket for et grundig dykk inn på internett for å finne en erstating som passer min smak. Og det er ikke lett å finne ei kul klokke med brei reim og vanlig analoge visere, som i tillegg ikke koster skjorta. Men etter flere sene quelders intens leting på veven fant jeg noen av interesse. Selvfølgelig i Junaiten Blæs. Klokkene der var ganske billige nå som dollaren er så lav, og det var igrunn flere alternativer som ble vurdert før jeg til slutt endte opp med den ene. Forøvrig også den samme som søstersen ville jeg skulle kjøpe da jeg spurte ho om hvem av alternativene jeg skulle gå for. Og den jeg endte opp med var en lekker kreasjon som heter Vestal Ranger Grosgrain Black. Nettsida, for de som lurer på det var denne. Kanskje du også finner ei kul klokke der? Verd et forsøk. Var nesten så jeg fikk lyst til å kjøpe flere, for det var et utall kule ur der :D

Forøvrig må jeg få baklage på det groveste at bildet av den gamle klokka ligger feil vei. Jeg har forsøkt å rotere og vri og snu på det uten hell, så det får heller bare være. Hvis du holder skjermen eller maskina på sida blir det lettere å lese teksten ;-)

Seieren hjemme igjen. Endelig

Idag var den store dagen da alt skulle bli avgjort. Og det må jeg sannelig si at det ble. Med 4 runder igjen av årets sesong er det en ganske så god prestasjon å allerede ha seriegullet trygt hjemme i Trondheim. Nok en gang har Rosenborg vist hvilken klubb som er den beste her i landet til å spille fotball.

Med en imponerende sesong hvor de ikke har tapt en eneste kamp er det en fryd å se at pokalen igjen er der den hører hjemme. I klubbhuset på Lerkendal :D

Gratulerer, kjære Rosenborg. Det er vel undt!

RO! SEN! BORG!

Ukens filmanmeldelser

Denne uken var det nok en gang 2 filmer som ble sett nærmere på. En animasjonsfilm og en helt vanlig film. Disney/Pixar's nye animasjonshistorie UP! var langt bedre enn fryktet, mens den norske filmen Vegas heller ikke var så alt for gal.

Årets siste tur i koggen

Denne uken var jeg en snartur hjemom i heimen for å ta opp koggen. Etter som min far ikke er i superform lenger og det ikke vil bli noe hummerfiske er det ingen grunn til å la gamle Anne Marie ligge ute. Så jeg og søstersen synkroniserte kalenderen og dro hjem. Men før vi kunne ta den opp måtte vi ta en tur på sjøen bare for å ha gjort det. Og for en vidunderlig god dag vi valgte for turen! Sjøen var blikk (eller bleiga som noen sier) og vinden på mellom ingenting og et par meter/sek. Litt skyer gjorde at temperaturen ble ganske så grei, og lysspillet i hav og sjø helt supert :D Turen vi kjørte var ifra Brokheller, der vi har båtplass og bu, rundt Tangane og Terningen inn på Havna, ut forbi Knuten og så inn igjen Søndre Sunna før vi dro ut Gapet, forbi Hund, runda Larsholmen og Gallionskjær og tilbake over Larsholmbukta og inn til slippen i Brokheller. Her er noen bilder fra turen....senere dukker det opp en liten filmsnutt fra Portør Havn. Må bare fikse litt på den først.

Ukens filmanmeldelse

Denne gangen er det Jenta Som Lekte Med Ilden, den andre filmen i Stieg Larssons Milleniums-trilogi som er anmeldt. Og den innfridde ganske så bra. Jeg syns allerede november er for langt unna. Det er nemlig da den siste filmen i serien kommer.

Endelig ferdig

Eller i alle fall hadde jeg håpet det. At valget og alt pratet og maset og dillet rundt det skulle forsvinne ut av nyhetsbildet så vi slapp en sutrete Kristin Halvorsen stå og pipe og kvine om hvor viktig det er med miljøsaker og at de i SV fortsatt skal bestemme mest i regjeringen, og alle de utrolig dumme spørsmålene de såkalte politiske journalistene klarer å lire av seg for å få et eller annet kult statement fra politikerne. Det mest stilte spørsmålet etter mandagens valgthriller, for det var jo faktisk det, var vel: "Hva syns du om at Lars Sponheim går av?". Og hva skal man svare til sånt? Selvfølgelig er det trist at en politiker tar sin hatt og går, men samtidig står det respekt av at han tar ansvaret for den gedigne smellen Venstre gikk på i årets Stortingsvalg. Den eneste som vel har sagt noe annet er gode gamle Carl-Ivar som godter seg over at Venstre tapte. Alt bare fordi hans partidronning Siv gjorde det som kan kalles et helt greit valg. For uansett hvordan du vrir og vender på det var det Jerna i Høyre som gjorde det beste valget. 7 nye mandater på tinget sier jo sitt, og bergensdamen har god grunn til å smile der hun traver rundt fra møte til møte og avtale til avtale for å komme igang med oposisjonspolitikken sin for de neste 4 årene. Faktisk har jeg fått litt mer respekt for Jerna etter mandagens valg. Men nå syns jeg alle sammen, inkludert Jens, bør ta av seg dressjakkene, brette opp armene og sette igang med arbeidet. De er tross alt valgt inn på Tinget for å gjøre en jobb. Og slutt å gi journalistene små stikk og statements som kommer til å gå på nyhetene i eninga. Valget er over. Gå på jobb.


Ellers må jeg si at valgvaken var en suksess. Jeg var invitert opp til Martin på valgvake med RadioResepsjonen, og ble servert valgvake-kake og utsøkt kaffe, og hadde en riktig så underholdende valgnatt. De tre dresskledde herremennene RadioResepsjonen serverte en god valgsending i 3 samfulle timer, og Geir Helljesen danset og hoppet på skjermen som aldri før. Og siden. For det var siste gang, i alle fall i følge ryktene, mr Geir skulle få bade i superproff datagrafikk og stolper og diagrammer i øst og vest. Etter 41 år i Kringkastingens tjeneste takker han nå for seg, og overlater stafettpinnen til noen yngre. Men ingen vil få statistikk og kommunetall til å bli så god underholdning som det mr Helljesen fikk til. Alt annet vil bli kopier.
Og så må jeg bare berømme mr Geir for sin ulastelige smak i klær. Gusjerosa dressjakke med lilla og hvitprikkede slips er så partinøytralt som du kan få det på en valgnatt som det var på mandag.

Resultatet av valget skal jeg la ligge, men jeg må innrømme å si at jeg syns det er trist at Lars Sponheim pakker snippsekken og trekker over fjellet igjen. Han var en real fargeklatt på Tinget, og hadde fortjent å være der lenger. Men han har nok redd i at Venstre-velgerne var redd for at en stemme til Venstre ville kunne resultere i at Siv Jensen kom til makta, og så rømte de til trygge Jens sin lune favn isteden. Om det var smart eller ikke vil de neste 4 årene vise.

Noen flere anmeldelser

Jada. Jeg vet jeg er treig med å legge ut saker å ting her, men sånn blir det bare av og til. Grunnen er såpass enkel som en kombinasjon av glemsomhet og latskap. Og at jeg har vært litt opptatt til tider. Men her finner du i alle fall filmene som er anmeldt til nå i september:

Endelig "hjemme" igjen

Etter 8 års venting ble det endelig min tur til å få fast 100% i Kristinsand. Den som venter på noe godt osv gjelder altså fortsatt. Og torsdag i uken som var var siste arbeidsdag i Mandal. Det hele ble feiret med kjøring store deler av dagen, og kake i en liten pause vi hadde midt på dagen. Kaka hadde jeg laga sjøl kvelden før, og den smakte upåklagelig om jeg må si det selv. Begynner jo å få litt rutine på hvordan jeg lager marsipankake nå, så det kan nok være det dukker opp flere etter hvert. Men ingen vet når eller hvorfor. Av og til skjer det bare. Men uansett var de vemodig å forlate stasjonen i Mandal. Har jo jobbet der siden nyttår, og stortrivdes der borte. Trivelige kolleger, godt miljø, behagelig arbeidsmengde og grei kjøreavstand er bare noe av det som gjør Mandal til en god plass å jobbe. Egentlig må det nemlig oppleves, for du kan ikke beskrive atmosfæren der uten å ha opplevd den.

Men nå er jeg altså straks igang der jeg hadde mine første år og i stor grad det meste av opplæring innen faget. Derav betegnelsen "hjemme". Dvs, allerede nå i helga, og i skrivende stund, er jeg på jobb i Kr.sand. Forskjellen er bare at nå går jeg ekstra, mens til uka begynner jeg i min egen turnus. En turnus jeg må si ser ganske så grei ut. Har jo ikke prøvd å gå den enda, men tror det vil gå ganske så greit. En av forskjellene på Mandal og Kr.sand er jo at i Mandal hadde jeg ønsketurnus, mens her er den fastlagt dønn i uoverskuelig framtid. Eller i alle fall fram til neste turnusforhandling. En tid jeg ikke helt vet når er. Dog må jeg si det behager meg å komme tilbake hit jeg har vandret rundt i gangene og kjørt bilene i diverse vikariater og småstillinger opp igjennom, for nå å endelig være en av de fast ansatte i full stilling. Og i tillegg bor jeg i gangavstand til jobb, noe som jeg kommer til å benytte meg av endel. Er jo greit med litt enkel trim sånn innimellom.

Forøvrig kan jeg jo også godt nevne at jeg jobber ekstra på den samme helgen som jeg etter hvert skal jobbe i turnus. Altså denne helga. Greie penger å få inn sånn på tampen av min ikke-full-stilling-enda-karriere :D Og det er en helt super helg å jobbe på, sånn kollegialt sett.

Siste tiders anmeldelser

Joda. Nok en gang har jeg slumset med å legge ut anmeldelsene her på siden. Og årsaken er så enkel som latmannsarbeid fra min egen side. Om jeg skammer meg? Kanskje litt, men ikke så veldig. Dog skal jeg forsøke å skjerpe meg i forhold til dette med å legge ut anmeldelsene til riktig tid. Under ser du plakatene, så da er det bare å klikke og lese ;-) De ligger i en eller annen slags kronologisk rekkefølge etter nå de ble laget. I alle fall sånn omtrent. Rekkefølgen er i alle fall, i synkende orden: G-Force, Whatever Works, Inglourious Basterds, Fuglekikkere, The Proposal, Metro 123 Kapret og Spread

Et lite tilskudd

Etter som Staten har fått sin andel av pengebeholdningen min fant jeg tiden moden for å gi en andel til trengende nettselskaper i tillegg. Det ble jo som kjent litt til overs i forhold til den opprinnelige planen. Og når det er sommer på kalenderen, men ikke helt sommervær ute, fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe for å bøte på verdens mangel på sommerstemning. Resultatet ble at jeg gikk inn på en tidligere anvendt nettside og laget meg noen fancy og ekslusive T-skjorter. Greit nok, jeg bruker den typen klesplagg på helårsbasis, men læl. Det måtte til, og tiden var moden. Så nå er klesskapet supplert med disse 4 flotte skjortene.

Da er det igrunn bare for været å skjerpe seg og omstille seg på riktig årstid. Det er ikke tid for høststormer og drittvær nå.

Teksten er som følger:
1: Front: Don't Blink. Rygg: Blink and your dead
2: Front: Doctor Who-logo. Rygg: The Doctor
3: Front: Bad Wolf. Rygg: Bad Wolf speilvendt

4: Front: Tekts-TV er undervurdert (denne har jeg ikke laget selv)

Siste ukers anmeldelser

Joda. Det er fortsatt feriemodus ute og går på denne karen. Trass i usannsynlig skiftende vær, store nedbørsmengder, og at jeg er kommet tilbake på min vanlige jobb igjen er jeg fortsatt litt slakk i oppdateringsfingrene. Men her er i alle fall de to anmeldelsene som er gjort etter at den såkalte ferien var unnagjort.

Public Enemies, med Johnny Depp i hovedrollen, kom på kino for litt over en uke siden og vakte gode minner fra undertegnedes barndom. En film som er laaangt bedre enn denne ukens premiere; den norske skrekkfilmen Snarveien. En film jeg ikke synes så mye om i det hele tatt, egentlig.

Staten har fått sitt

Jeg har ikke skrivd så mye om det her, men iår var jeg den heldige vinner av baksmell på skatten. Har fått noen varsler om det tidligere år, men har berget meg inn på rett side takket være pendlinga til og fra jobb. Men iår smalt det virkelig. I forhold til Sjølmeldinga som jeg leverte tidligere iår var jeg stipulert til omlag 19.700(!) i baksmell. Grunnen var såpass enkel at jeg hadde helt feil skattekort, og at det bare ble trekt 21% skatt ifjor. Noe som er uforsvarlig lavt uansett. Som vanlig sendte jeg inn trekk for pendling og bom og alt sånt, og regnet med å få det hele ned i omlag 11 laken, eller der omkring. Så spenningen var stor da jeg endelig fikk skatteoppgjøret i posten. Og gjett om jeg ble overrasket!? Restskatten hadde nemlig gått ned i bare 6.700! Til sammenligning med den antatte summen var jo dette nær sagt ingen ting, og plutselig er ikke verden så ille likevel. Så nå, etter som jeg hadde satt av deler av feriepengene nettopp til dette formålet, er hele sulamitten betalt.

For ordens skyld kan jeg ta med at jeg har fikset skattekortet for iår sånn at denne fadesen ikke skal gjenta seg. Blir dog spennende å se (nok en gang) når Sjølmeldinga kommer neste gang. Hele det skatteopplegget er jo egentlig noe herk, selv om pengene går til noe godt.

Sommergjester....

Jeg satt på Chaos&Tapas i Arendal og så på regnet som vasket over byen, og nøt en kaffe latte. Og så kommer det inn et sommerfenomen som jeg kjente jeg ble litt provosert av. Det var ikke værre enn en Oslo-kis i offshore-jakke, altså sånn båtjakke fra Helly Hansen med glorete farger og diverse dill-dall reflekser, designershorst og sommersko. Men jeg syns det er ille nok. For det var ikke kaldt selv om det regnet. Og skal de absolutt gå i sånne seilerjakker kan de jo sannelig ta på seg buksene i tillegg. Det er ser bare utrolig teit ut å vime rundt i en sommervarm by med litt duskregn i ei sånn jakke. Da blir jeg litt provosert. Mest fordi det er et av de sommertegnene jeg setter aller minst pris på. Østlendinger med for mye penger, store båter som kjører akkurat der de vil, og prangende jakker som de går med bare for å vise at de kjører fin båt selv om de går på land. Jeg prøvde å overhøre samtalen mellom denne mannen og de to mer normalkledde damene han hadde med seg, men en lengre tirade av selvsagtheter og bullshit er det lenge siden jeg har hørt maken til. Bare pjatt og vas og oslo-ræl. "Bla-bla-bla-bla-bla". Nei, takke seg til! Som Odd Børretzen sier det så fint: "De kommer drivende inn som...som slim". Oslofolk med yacth kan holde seg andre steder enn på land. ÆSJ! Og det at de er i Arendal gjør at jeg vet det bare er et tidsspørsmål før de for alvor kommer og besudler resten av Sørlandet med seilerjakkene og sommerskoene og yacht'ene sine. Glad vi har vanlig trekogg (snekke) hjemme, altså.

Måtte bare få sagt det. Er det bare meg som blir provosert av sånne folk?

Kongen er død. Leve Kongen!

Da var den storslåtte minnesermonien for Michael Jackson endelig unnagjort. Og, ja, jeg innrømmer at jeg ble sittende og se på en del av den da den ble vist i sin helhet på NRK2 igår aften. Kanskje litt vel i overkant mye pomp og prakt, men sånn blir det jo når verden skal vise sin sympati med en mann de har klaget på og fordømt nord og ned i lengre tid plutselig dør. Fokuset for det hele var på den musikalske karrieren til denne myteomspunne mannen, og til dels på den innsatsen han gjorde for at alle skulle få det like bra som han. I følge de frammøtte hadde han vel det som kan omtales som et stort hjerte. Jeg skal ikke uttale meg noe om hvor vidt dette stemmer eller ikke, men jeg skal si meg enig i at det er få som har laget like mye god musikk som det han gjorde (spesielt i de tidlige årene med Thriller og Bad og de albumene der). På mange måter var han et fenomen. Et epaljettkledd og diamantglinsende fenomen som virkelig kunne det å lage fengende og god musikk, og danse til den på et vis bare han kunne. Det er mange som har kopiert ham, men det har alltid bare vært én Michael Jackson. Og nå er han stedt til hvile. Han døde for ung, men samtidig var det kanskje litt bra at han døde nå. Han levde høyt, og ble minnet som den Kongen han var. Trass i all motgang, rykter og ikke nødvendigvis heldige uttalelser og/eller gjøremål. Men det er artisten som skal huskes, og han som ble minnet. Det er trist at han er gått bort, men musikken vil leve i mange lange år til. Den var udødelig selv da den kom ut. Billy Jean, Smooth Chriminal, Thriller og Bad har alltid fått folk til å strømme til dansegulvene, og det vil de fortsette å gjøre.

Det blir dog spennende å se hvor mange som vil sko seg på at han er død og gi ut tribute-album, ikke-tidligere-utgitt album, best-of album, merch, gadgets, kostymer etc etc etc i tiden som kommer. Jeg håper det ikke blir så mye, men jeg er redd jeg tar feil.

Og nå som tronen er ledig vil det nok bli endel kniving om hvem som skal ta opp arven. Mange er nok aktuelle, men ingen vil bli så store som det Jacko var på høyden. Til det lever dagens artisters karriere for kort.

Sommerferie 09 del 3 - Quart

Trass i manges meninger og oppfattelse ble det faktisk Quart i Kristiansand iår også. Om enn med litt startvansker og dårlig omtale i Oslo-avisene. Og et var en god festival. Tradisjonen tro jobbet jeg for radioen, a.k.a. Quart FM og fikk hovedansvaret for å dekke festival-ledelsen. I tillegg var det jo de sedvanlige intervjuene av artister og sånn. På siden her ser du en oversikt over de jeg snakket med over en mikrofon i løpet av uka. Noen har jeg ikke bilde av her, men ellers gikk det som fot i hose. Og noen av dem ble jo intervjuet opptil flere ganger, sånn som ledelsen. For å se alt vi produserte og laga i løpet av uka kan du lese om det på nettsidene til Radio Ung.

Noe annet som tydelig er på vei til å bli en festivaltradisjon er kyss fra ukjente kvinner. På Quart skjedde det ved Caledonien da jeg egentlig var på vei hjem og ei dame syns jeg lignet på DJ Bobo (av alle folk i hele verden!). Ellers var det en godt gjennomført festival for vår del, og jeg håper igrunn det blir en ny en neste år. Quart fortjener å leve.

PS: VIP = FETT

Sommerferie 09 del 2 - Hjemme

Etter Hove ble det tid til en rask tur hjem til Portør. Der var søstersen, mor og far på plass og nøt gode dager i solen. Dessverre klarte jeg å glemme kamera i Kr.sand, så jeg har ingen up-to-date bilder derifra. Dagene besto i hovedsak i å slikke sol og bade. Sjøen steg i temp opp til 20 grader mens jeg var der, og det kan du jo ikke klage på. Det var rett og slett en kjempetur med god opplading av batteriene, og døgnet ble igjen snudd tilbake til normalen.

I tillegg fikk vi tid til en fisketur med koggen, og jeg halte inn en helt grei lyr. Ville egentlig ha makrell, men den ene jeg hadde på kroken klarte jeg å miste rett ved rekka. Søstersen var derfor såre fornøyd med å klare det motsatte - få inn makrellen og miste lyren. Men sånn blir det av og til. Uansett var det trivelige dager hjemme.

Sommerferie 09 del 1 - Hove

For å gjøre fjorårets ferie-aktivitet til en tradisjon gjentok jeg hele greia iår. Nemlig alternativ øyhopping. Øyene som ble besøkt var Tromøya utenfor Arendal og Odderøya i Kristiansand. Årsaken til denne alternative ferien er igrunn veldig enkel: Det er FESTIVALSESONG :D

Hove gikk av stabelen på Hove (bombe) på Tromøya, og der jobbet jeg som medic for Medic Sør. Jeg var den heldige vinner av 5 nattevakter, og vandret rundt på området endel og ble ganske så kjent. Du ser bilde av det et annet sted på siden her, så du ser jo at det er litt område å dekke til fots. Ikke at det er så fryktelig stort, egentlig, men når du går runde på runde for å møte glade festivalgjengere og henting av forhenværende festivalgjengere som nå har vondt i beina grunnet overtråkk eller lignende så blir det litt grund å dekke. Og hvem har vondt av å gå litt? Ikke jeg, i alle fall. Jeg storkoste meg de dagene jeg var der borte, og bodde i mitt eget lille palass av en campingvogn som sjefen, som vi kaller Frode, fikset så jeg skulle slippe å sove ute. På dagtid, etter oppvåkning, var det ett viktig holdepunkt: Radioresepsjonens live-sendinger. Og onsdag fikk jeg lønn for strevet og var på scenen og deltok i showet :D

Ellers besto festivalen i stor grad av å nyte sola, vandre rundt på området og se på alle de fine d... *kremt* festivaldeltakerne, henge med resten av Medic Sør-gjengen, som er en supertrivelig gjeng, ta seg av mer eller mindre skadde festivalfolk, se noen kjendiser, og henge på konserter. Høydepunktet sånn sett, utenom RR-opptredenen, var da jeg fikk et kyss på en av patruljerundene av en riktig så flott festivaldame. Helt tilfeldig møttes vi på en av vandrerundene til meg og Roger, på vei ut mot området Flekken. En yndig kvinne stoppet opp foran oss og pekte på meg: "Oy! En liten vakt". "Liten?" sa jeg forundret. Hun kniste litt "OK. Stor da". Jeg smilte tilbake og sa "Jeg er igrunn bare en medic, altså". Så kysset hun meg rett på munnen og smilte enda penere "Jeg kjenner det hjelper allerede" og blunket. Og dermed ble Hove mye bedre enn det allerede var.

Ut over det var det en flott uke på festivalen der borte på Tromøen. En uke badet i sol, god musikk og trivelige folk. Jeg er tilbake neste år. Ikke no problem :D