KIPPIS!!!

Da er jeg endelig vendt tilbake til Gamlelandet etter en heidundrende flott tur til det store utland. Som faste lesere vet gikk ferden til de Østerrikske Alper, nærmere bestemt Flachau. En liten alpeby som ligger midt i området som kalles Ski Amadé. På kartet kan du se hvor mange trasséer og heiser som er der.

Dagene gikk unna, og vi sto på ski fra søndag til fredag. Oppe ca 0830 hver dag, felles frokost kl 09 og på plass i løypene mellom 10 og 11. Da er gondoltur medregnet i tidsaspeketet. Quelden kom rundt klokken 23 for de fleste, bortsett fra et par unntak under veis.
Her følger en liten oversikt over aktivitetene dag for dag. Blir alt for masse å ramse opp alt, så det blir noe kortfattet. De som vil vite mer kan jo bare spør ;)

Lørdag: Ankomst Flachau. Innlosjert på Jagdhof, en liten noe lugubervirkende losji-plass. Med besynderlig og lite bluferdeg dekor. Plakaten på utsiden opplyste om "Partyalarm!!! Tabledance und Go-go jede Donnerstag und Freitag". Noe som viste seg å være feil. Men pizzarestauranten i 1.etg var ok. Vi bodde i en leilighet i 2.etg, og hadde absolutt god plass. Kortene til bakken begynte ikke å virke før på søndag, så vi benyttet dagen til å vandre litt rundt i byen og se på fasilitetene. En tur som tok ca 1t, etter som det var 1 gate og ikke all verdens av butikker. Men absolutt en trivelig liten alpelandsby.
De med anlegg for det hadde nå etablert bartene som var et ledd i Martins teori om at alle Østerrikere har bart, og at vi skulle komme inn under huden på dem. De bartekledde var Martin, Yngvi, Knut og meg. Dag Tomas og Tore André hadde en stilletiende og nybarbert daglig protest. Jentene syntes Tomasito og Tore André var de mest fornuftige.

Søndag: 1. dag i løypene. Tok heisen opp i fra Flachau, og tråklet oss opp til toppen. Kjørte litt rundt på måfå for å bli kjent i området. Endel folk i løypene, men gode forhold. Fant et bra puddersted og. Men det var litt oppkjørt her og der, og endel kulekjøring. Grunnet litt dårlige knær tok jeg meg en rast på en av Bierstubene i bakken, Griefenkarhaus, og satt der mens de andre freste rundt litt mer. Lunsj ble inntatt på samme sted, og besto for de fleste av Gulasjsuppe. På tur ned ble vi overasket av en armada med tråkkemaskiner, og dermed fikk vi nyte godt av nypreppa løyper. Da ble kjøringa en helt annen. Merkbart bedre å kjøre, selv for amatører som meg.

Mandag: Denne gangen fant vi ut at vi skulle prøve oss i et nytt område. Tok taxi til Flachauwinkel (bommet på bussen). Siktet mot toppen og endte opp i et flott område som heter Zauchensee. Her var det i tillegg Verdenscup i alpint, men vi holdt oss unna de løypene. Området var helt fantastisk å kjøre i, og her var det nok pudder for de som ville ha det. Knea var bedre denne dagen, så jeg holdt ut lenger. Lunsj ble inntatt på Gamskogel Hütte, og det var Grillwürst mit Pommes som var slageren denne dagen. Men det var noen pinglete würste vi fikk. Her var ikke løypene så oppkjørt, så nedfarten gikk noe letter, og tok ikke så på knea. Men da bunne ble nådd, var låra gåene.

Tirsdag: Nok en dag med testing av nye ruter. Planen var egenlig å tråkle oss fra Flachau til Alpendorf, men det viste seg å bli litt for hektisk. Noen av oss var ikke gode nok på ski til å henge på i tempoet til de andre, og ville dermed sinket prosessen. Etter lunsj i Stras Alm tråklet vi oss tilbake mot Wagrain, og tok shuttelen over dalen og opp med Flying Mozart for å gjenta sukessen med nypreppa løyper ned mot Flachau. Og vi traff nok en gang på maskinene og fikk gode forhold nedover. Dessverre var det siste lange bratthenget ned mot byen fortsatt veldig oppkjørt, noe som medførte at det var tungt å kjøre for amatører som meg.

Onsdag: Nok en gang var Flachauwinkel utgangspunktet for turen. Men denne gangen dro vi opp mot Mooskopf. Strålende sol og trøtte bein gjorde sitt til at dette ble litt mer en sitt-stille-og-nyt-livet-dag. Fine løyper og bra område å øve carving i. Etablerte base på toppen, og var der store deler av dagen.

Torsdag: I motsetning til dagen før var denne dagen i sin helhet inntyllet i tåke. Dårlig sikt og oppkjørte løyper gjorde sitt til at dette også ble en ganske rolig dag i bakken. Tiden ble blant annet benyttet til å kjøre litt Donald Duck Skiskole. Og det ser elegant ut når et tog av plogere hindrer resten av bakken i å komme forbi. Martin hadde nå utarbeidet teorien om at alle Østerrikere er bryske og høyrøstede, og brukte stemmen aktivt. En teori vi fortsatt mener stemmer ganske godt.

Fredag: Siste dag i bakken hadde vi bestemt skulle være i Zauchensee, perlen fra dag 2. Dessverre var det endel tåke også denne dagen, og stadig flere kjent stivheten og stølheten gjorde sitt til at det ikke ble overvettes mye kjøring. Men det ble da noe. I tillegg var vi over tåka da vi var på toppen. Jeg gjennomførte blant annet et nær sagt perfekt utført tryn. Yngvi beskrev det som at jeg var der, så var det en stor snøføykesky med et virrvarr av armer og bein, hvorpå jeg dukket ut igjen litt lenger nede i bakken. Det fasinerende er at jeg slo en kollbøtte og landet på skia igjen. En kjapp sjekk viste at beina fortsatt var hele, og jeg kunne fortsette nedover. Litt vondt i anklene viste seg å komme av krøll på sokkene, og dermed kunne jeg være med på en tur til før låra var for stive.
Og jeg lå ikke så langt bak lenger som de andre dagene.

Jeg har fått tilbakemeldinger fra flere av de andre at jeg har blitt bedre på ski i løpet av turen, og det er jeg fornøyd med. Føler selv og at det går lettere. Selv om jeg ikke er noen kløpper på carving, kjenner jeg at jeg får det til av og til. Så når jeg får trøkt en hjelm ned på knollen, og dermed føler meg litt mer trygg, vil nok dette gå rett vei framover.

Til dere som var med: Takk for at jeg fikk være med, og takk for en kjempeflott tur!
Til dere som ikke var med: Nå kan dere angre. Og hvis dere lurer på å dra til Østerrike på skiferie, anbefales det absorlutt!