Nok en gang har slag og spark blitt tildelt en tapende part i Kristiansand sentrum på kveldstid. Jeg overvar ikke hendelsen, men kom til stedet etter at de som slo og sparka var gått, og den tapende part lå igjen i det som på folkemunne kalles en blodpøl. Og han blødde godt fra såret i hodet. Ganske grotekst egentlig å se blodet renne som små bekker mellom brostenene på Nedre Torv. Jeg skal ikke begi meg ut på mengdebedømming, men antar det lå et par deciliter igjen etter at ambulansen forlot stedet.
Egentlig var jeg glad jeg ikke kom til stedet før jeg gjorde. Sånn forholdene var var det ikke stort jeg kunne gjort til forskjell. Har ofte lurt litt på hvordan jeg vil ha reagert hvis jeg overvar en slik hendelse, og nå vet jeg hvordan jeg reagerer når hendelsen har skjedd. Det er ikke særlig gøy. Det rare var jo at tanken ikke slo meg da jeg passerte 7/11, hvor gjerningsmennene ble observert ganske så hissige og med blod på klærne. Ikke en tanke ble ofret at det kanskje skulle ligge en kar strak ut bare noen meter lenger borte i gata. Og jeg så det ikke med en gang jeg kom dit heller. For det satt mange folk, bl.a. noen sykepleiere, rundt ham allerede og dekket for innsyn. Noe som forsåvidt var greit med tanke på hvordan denne karen så ut.
Så leste jeg da på fvn.no idag om hva som hadde foregått. Og selvfølgelig så jeg at det var lagt inn endel kommentarer til saken. Noen av folk som hadde vært der, og noen som bare mente noe om det som var skjedd. Og jeg kjenner jeg blir provosert. Samtidig som jeg blir irritert på meg selv fordi jeg tar meg i å være tildels enig i noe av det som blir sagt. Som dette med at det var våre nye landsmenn (er det lov å kalle de det?) som gjorde det. For de så unektelig sånn ut de jeg observerte ved 7/11 med blod på klærne og riktig så høyt hissighetsnivå. Og han som ble slått ned så unektelig lokal ut.
Og de som kommenterer sier at det alltid er sånn. Men det er det ikke. Det er riktignok ofte at det er folk med annen etnisk og kulturell bakgrunn som utfører voldshandlingene, men minst like ofte er det etniske hvite nordmenn som lar knyttnever og sko hagle mot en eller annen tapende part. Det får dog ikke like stor mediedekning. Uten at jeg skal spekulere i hvorfor.
Og i de fleste tilfeller er det en eller annen bakenforliggende årsak som er grunn til at en blir den tapende part når slag og spark utdeles. Det er sjelden det er helt blindt og uprovosert. Riktig nok har noen en langt lavere terskel på hva som regnes for tilstrekkelig provokasjon for å ty til vold, men læl.
Så er det en av disse "kommentatorene" som klager på at politiet ikke gjør nok for å forhindre at slike slag-og-spark-utdelinger får skje. Og han har kanskje rett i det. For de er ofte ikke til stede når slike slåsskamper skjer. Derimot er de der når de IKKE skjer. Jeg tror med ganske stor sikkerhet at det hadde vært enda mere vold og slagsmål i byen hvis politiet ikke hadde vært der i den grad de er det. Så at det en gang i blant skjer at det er sånne slåsskamper er noe vi dessverre må leve med. Politiet kan ikke være over alt. Og når de er et sted noe skjer, kan de nødvendigvis ikke dra derfra før gemyttene har roet seg. Da vil det bli enda mere slåsskamper.
Selv så jeg de avbrøt en fest høyere opp i sentrum tidligere på kvelden, med stor suksess og uten at noe bråk brøt løs. Og det er egentlig ganske mange patruljer ute i byen på en lørdags kveld. Bare på hendelsen på torvet kom det 3 patruljebiler til for å bistå.
En annen ting jeg så som nærmest fraværende igår kveld var Natteravnene. I alt så jeg 3 natteravner som vandret i Markens, og det var over 1t før hendelsen på torvet. Det er det færreste antallet jeg har sett på lenge. De skal jo være en slags borgerpatrulje som skal roe gemyttene på byen så slike ting ikke skjer. De har ikke noen formelle tillatelser til å bryte inn, men skal være der for å trå til FØR gemyttene blir for hissige. Det er mye folk i byen i helgene nå for tida, og politiet har allerede hendene fulle. Sånn det ser ut nå får de ikke mer midler eller mere mannskaper for å dekke behovet, og det er derfor Natteravnene er kommet. Men er det gått så langt at folk ikke tør bli Natteravner?
Selv er jeg ikke særlig engstelig når jeg vandrer gatelangs en lørdagskveld. Men så går jeg med visse forholdsregler. Jeg ser ikke folk i øynene med mindre jeg kjenner de fra før. Jeg stirrer ikke på folk. Jeg har perfeksjonert "get-a-glimpse-then-look-away" så godt jeg kan. Og jeg prøver å unngå å dulte borti folk unødvendig. Dog har jeg forståelse for de som er redde for å gå ut når det skjer sånn som på Nedre Torv lørdag natt. Spørsmålet er om vi kan gjøre mer enn å snakke om hvor fælt det er at sånt skjer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar