En ny verdensborger

Inatt kl 0152 kom endelig Hilde og Martins etterlengtede avkom. Etter noen timers slit kom endelig Emil Hauge ut og fikk endelig se mor og far. Jeg pratet med begge to i natt, etter at fødselen var over, og de var så stolte at det lyste gjennom telefonen helt til Arendal. Og det har de all grunn til. Krabaten kom ut med de vitale målene 52cm, 3760gram.

Var innom på besøksrommet på SSK tidligere i ettermiddag og møtte en tydelig stolt far og hans sønn. Som sov søtt i senga si. Mor var fortsatt sliten og lå og slappet av på rommet. Forståelig nok.

GRATULERER, HILDE OG MARTIN!!

Vinteren er ikke over enda, tydligvis

Lett til sinns sto jeg opp i dag og regnet med en normal lettskyet dag, med uttrykt for sol ute. Lite visste jeg hvor feil jeg kom til å ta. I det jeg åpnet døra ut oppdaget jeg at det var langt ifra uttrykt for sol. Snarere tvert imot. Et florlett lag av lysende hvit snø var i ferd med å legge seg på bakken, og små snøflakk falt tett i et virrvarr sidelengs og nedover etter som vinden også bidro med sitt til at det skulle være kaldt. Men jeg kom meg fint ned på kino og fikk sett filmen, som planlagt. I tillegg til å plukke opp søstersen så ho kunne bli med. Er jo tross alt anmelder ho og.

Etter endt film var dette været som ventet oss ute:

Ukens filmanmeldelse

Jadda, nok en gang har jeg sett på film og følt behovet for å fortelle hva jeg syns om den. Les mer om hva jeg faktisk syns om The Last King of Scotland hvis du gidder. Eller du kan bare høre på det.

Uansett må du klikke på linken.

I tillegg la jeg ut en kun-for-nett anmeldelse av Mel Gibsons siste film - Apocalypto. En voldsorgie av de sjeldne, men som likevel er en god film.

Ukens filmanmeldelser

Da var det klart for nok et par anmeldelser fra filmens verden. Enjoy.

Årets første dykk

Da har jeg endelig tatt til fornuften og kommet meg under vann igjen. Sammen med Magnar tok jeg idag turen ut til Dvergsnestangen og ned til 25m for å sjekke hvordan det sto til der. Og overraskende nok var det kaldt og mørkt der nede. Bra vi hadde med oss lykt, for ellers hadde vi hatt et grisekjedelig dykk. Egentlig var vi på kamskjell-jakt, men det var tydligvis noen som hadde vært ute før oss. Resultatet av jakten var 1 stk kamskjell som vi lot gå igjen. Du skal jo aldri ribbe et område, og siden vi bare fant det ene sier det seg litt selv.
I tillegg til at du blir ikke mett av ett
.
Ellers var dykket som følger:
Tid: 32min
Dybde: 25m
Temp sjø: 2-8 grader, alt etter som
Temp luft: GRISEKALDT
Luft inn: 280 bar
Luft ut: 70 bar

En noe forsinka gjennomgang av siste tids hendelser

For enkelhets skyld lager jeg denne saken med små lekre underkapitler. As follows:

Hovden

Et greit sted å være

Nok en gang tok jeg, sammen med en gjeng andre, turen opp til Hovden for å passe på folks ve og vell. Denne gangen var føret noe bedre, i tillegg til at jeg bare satt på opp. Noe som medførte en knirkefri tur uten noen hendelser av noe slag. Vel framme ble vi ønsket hjertelig velkommen av stoore mengder snø. I alle fall i forhold til det som var på samme tid ifjor. Noe som ble godt tatt imot av alle. Det eneste problemet var at de som skulle brøyte var opptatt alle andre steder enn på hytta. Vår egen snøfreser var ute av drift en stund grunnet en litt kinkig affære med en vedsekk og noen aspiranter forrige helg. Men etter endel haling, draing, kutting, riving og ballering var den igjen klar til dyst. Noe som igrunn var ganske greit, for det var jo ikke som det sluttet å snø denne helgen. Ei heller blåse. Dog, hva gjør vel det så lenge det blir mer snø av det? Dessuten går vedtørken som smurt i stua, så det var varmt og godt i hytta :D

Drømmen som brast

Jeg var jo så fornøyd tidligere i høst da jeg fikk fatt i et billig og greit snowboard. Og jeg var rimelig fornøyd med resultat av den første turen i juleferien. Noe som igrunn har gjort at jeg har gledet meg ganske mye til å videreutvikle kunnskapene utover i sesongen. Men nå er den drømmen blitt en liten utopi. Eiren av brettet dukket nemlig opp på Hovden i helga og ville ha det tilbake. Linda, som eieren heter, var så euforisk da ho fant igjen brettet sitt at jeg ikke hadde hjerte til å nekte henne å få det tilbake. Skal gi ho tilbakemld om pris og sånn. Mens jeg må nok få tak i et nytt brett etter hvert...

Gode forhold i bakken

Selv om det blåste og herjet ganske bra i helga, var forholdene i bakken riktig så bra. For de som hadde skiutstyr, altså. Dog var det såpass mykt at Skipatruljen, her representert av Heidi, ikke hadde all verdens av tilfeller å fikse. Av skader og sånn, altså. Dog er det jo endel andre ting å henge fingrene i på anlegget, så de var stadig ute og fikset, styrte og ordnet. Mens vi andre gikk rundt og holdt beredskap på en mer generell basis.

Ville du kjøpt bil av denne mannen?

Denne unge mannen, av mange referert til som "Sveinung" eller "Baumaister T", har lagt bilen sin, en 1986mod Golf 1,8 ut for salg. Og det er vel en av de mest ufyllende bilsalgsannonsene som noen sinne er lagt ut på Finn.no. Noe som har resultert i en enorm respons. Siste rapport jeg har mottatt fra bilselgeren er at han har over 20.000 treff!

Annonsen ble lagt ut onsdag kveld. I tillegg er han oppringt av nettavisen.no og DinSide.no som ville ha kommentar. Og han er oppringt, har fått mail og sms fra folk som bare vil si at de ikke er interessert i bilen.

Ukens filmanmeldelse

Denne uken er det den nye tenåringsfilmen John Tucker Must Die som har vært under lupen. En helt grei film, egentlig. Du får det du forventer, og ikke så mye mer.

Endelig snø!

Da har snøen endelig kommet til Hovden. Og hei dundre for snø! Idag snødde og blåste nesten Hovden bort. Bilde er litt sånn
symbolsk om det...

Ellers har det vært en begivenhetsrik helg. Da vi kjørte opp på fredag ble vi stående fast i bakken rett før Fjellfly (for dere som er lokalkjent. For dere andre kan jeg informere om at det er litt sør for Hovden). Grunnen var speilis med et elegant vannlag oppå. Det var ikke snakk om å komme videre. Jeg var sjåfør, og kan jo ta på meg noe skyld for at det gikk sånn. Samtidig vil jeg ta på meg æren for at vi ikke havnet utenfor veien. Det var såpeglatt fra Bykle og opp, og jeg er jo ikke storfan av hålkeføre. Noe som resulterte i at hastigheten var ganske lav. Hadde jeg dog vært bedre kjent langs veien, og husket at det var ei kneik der, er det mulig jeg hadde tatt mer sats før bakken, og kanskje kommet opp. Men det var flere andre som sleit opp der også. Bilen var tungt lastet med bagasje og sånn baki, som gjør at det ikke akkurat er supert press på framhjulene. Noe som er litt greit når bilen har forhjulsdrift. Nok om det.

Etter flere fåfengte forsøk med tauing av Kjetils bil, ga vi opp og ventet på strøbilen. Da var det gått nær på 2 timer. Og i det vi dreier oss inn på parkeringsplassen litt lenger ned i bakken kommer Mesta dundrende forbi og etterlater et belte av herlig festegivende sand. Og så bar det avgårde igjen. Denne gangen med noe mer sukess.

Lørdag var jeg med på en flott skitur fra Lislefjødd tilbake til hytta. Turen tok stort sett hele dagen, for vi går jo ikke så fort. Jeg var såkalt "leder", mens Morten, Line og Fredrik G utgjorde resten av truppen. Et fint følge der vi vandret gjennom snødekt landskap med ze djerman scheaffer-hund Uno springende i streng foran Fredrik. Store deler av veien var vi ganske alene, men da vi etter noen timer kom ned til den oppkjørte løypa (bommet på løypekrysset med ca 2m!) fikk vi noe mer selskap. Spesielt av sånne skøyte-freaks som skøyter avgårde som om ingen ting var skjedd. Etter endt tur konstaterte jeg ingen gnagsår, ingen klare smerter noe sted, og generelt en god form. Så jeg var igrunn veldig fornøyd med hele turen. Er jo ikke verdenskjent som skigåer, akkurat... ;)

Idag hadde jeg indretjeneste, og var igrunn ganske glad for det. Ute var det nemlig et forrykende snøvær med dertil hørende vind. Det føyka og blåste og snødde noe så voldsomt. Faktisk var det så heftig at de som skulle gå på ski lot skia stå, og heller gikk til fots en tur for å lufte hundene. Både Uno og Gipsy var der oppe, nemli, og fikk luftet seg ganske godt idag.

Men det gjør jo ingen ting at det snør. Det er jo det vi har ventet på helt siden den forsvant ifjor :D

Forhåndsbestilling lagt inn

Da har den siste boken om Harry Potter er lagt ut på Amazon.co.uk for pre-order. Og jeg har selvfølgelig lagt inn bestilling. Det som blir spennende nå er når boka faktisk gis ut. Det er nemlig ikke offentliggjort noen utgivelsesdato enda. Men jeg gleder meg allerede :D

Ukens filmanmeldelser

Da var tiden nok en gang kommet for å annonsere hva jeg har sett på kino denne uken. Typ pressevisning. Denne uken har jeg nemlig vært å sett en ordinærvisning også. Mer om det om litt.

Først var det altså filmene som er anmeldt, og det er følgende. The Prestige er en spennende film om magiens verden. Nei, ikke Harry Potter eller LotR, men den verden de fleste forbinder med navn som David Copperfield, Houdini og Davido. Altså illusjonister. Hugh Jackman og Christian Bale battler (red.anm: konkurrerer) om hvem som er den beste illusjonisten i Viktoriatidens London. En ganske lekker sak.

Den andre filmen er animasjonsfilmen Barnyard, eller Den Store Låvefesten den teit nok heter på norsk. Denne lille godbiten tar for seg hva dyrene på gården driver med når vi, altså menneskene, ikke er i nærheten. Og det er ganske mye, faktisk. Kevin James fra Kongen av Queens er en av stemmegiverne, og han er jo morsom uansett. Men for all del, IKKE SE DEN PÅ NORSK.

Som tidligere nevnt har jeg sett en vanlig visning også denne uken. Nå ikveld, faktisk. Filmen var Clint Eastwoods siste storfilm Flags of Our Fathers. En heidundrende sterk film om slaget på Iwo Jima under WWII, og et realt spark i siden til amerikansk krigspropaganda. Dette er sannsynligvis en av de beste filmene fra ifjor. I alle fall av denne typen. Bare så synd jeg ikke fikk anmeldt den ordentlig. Får du sjangs, og liker krigsfilm: SE DEN!

Endelig noe bra på radioen

Da har jeg fått gjort det jeg har drømt om så lenge. Nemlig å høre PODKAST! På min W2K-kompatible mobiltelefon kan jeg nå nemlig laste over de herligste podkast fra NRK's rikholdige podkast-lister. Høyest troner foreløpig de legendarisk gode programmene til Ylvis-brødrene fra i sommer, a.k.a. O-fag. Etter den vil det nok komme både dette og hint, blant annet RadioResepsjonen, Herreavdelingen og Osenbanden.

Podkast ruler!

Nytt år, nye muligheter

Som et siste sprell før fjoråret tok slutt, takket jeg Chess Communication for følget så langt. De byttet fra Telenor til NetCom ifjor vår, og jeg har siden da irritert meg over at jeg ikke får kontakt med mobiloperatøren når jeg sitter på jobb. Noe som at viktige SMS'er og tlf'er ofte ikke kommer fram før alt for sent. Begeret ble til slutt fullt, og dermed gikk jeg over til de som har hyret inn spesialagent @le i sine rekker. Altså Telenor, for dere som lurte. I tillegg fikk jeg litt bedre betingelser for SMS og MMS.
Det er nemlig gratis nå ;)

Idag gikk jeg enda videre i mobilverden, og kjøpte meg en ny tlf. Etter å ha sjekket litt rundt, primært på priser og sånn etter som jeg ikke har peiling på hva alle tallene og bokstavene betyr, og endte opp med en ny Sony Ericson. W810i, for å være helt nøyaktig. Det som ble utslagsgivende var faktisk hvem telefon som hadde best lyd på radioen. Sært? Kanskje det, ja, men dog viktig. I tillegg har den mye minne, godt kamera osv osv osv.

Overhuset forlatt

Da har sjefen i Overhuset, altså Silje, forlatt byen. Som mange nok har fått med seg blir hun borte ganske lenge, for den reiseglade jenta skal nemlig jobbe ett år på Svalbard. Det er omtrent like langt herfra som Kairo, fant vi ut igår. M.a.o. ganske langt. Der skal hun jobbe i respesjonen på Base Camp Spitzbergen (eller noe sånt) og se på isbjørn. Og nå har hun altså dratt, sammen med isbjørnen sin, Tullball.

Men heldigvis for oss som blir igjen her sør, med sol (eller i alle fall en teoretisk mulighet for sol) og alt sånt, har Silje laget en egen reiseblogg hvor vi kan se hva hun driver med der oppe i mørtna.


Mens hun er borte har jeg ansvar for å passe på Underhuset. Noe som vel skal gå ganske greit, etter som jeg faktisk bor her. Ei venninne av Silje, ofte referert til som "Elin", skal passe på Overhuset. Hun vet jeg ikke så mye om annet enn at hun har en grisete jobb. Faktisk samme jobb som tanta mi som var hos Kongen for noen uker siden.

Ukens filmanmeldelse

Da var filmåret igang, og første anmeldelse klar. Filmen så jeg faktisk på Kino-jubileet ifjor, men takket være min utmerkede hukommelse er det ikke noe problem å gjenfortelle handlingen. Ei heller vurdere om filmen er god eller ikke. Husker du den godt, og med et smil, er den god. Husker du den vagt, eller håper du hadde glemt den, er den nok ikke noe å springe mann av huse for å se.

Uansett. Filmen som er sett er ungdoms-magi-thrilleren The Covenant. En film som absolutt har et godt utgangspunkt, og drøssevis med potensiale, men som kanskje ikke helt klarer å bruke det på en fornuftig måte.

Sjokk og vantro

Ja, det er det jeg reagerer med når jeg ser NRK Petre's sendeskjema for våren. I alle fall den første uken nå. Det er jo helt fantastisk. Her har de hatt to sikre kort, hvorav en durabelig favoritt gående på radio mellom 12-14 på hverdager. Det være seg det egentlig ganske greie "Show-Show" med Else Koss Furuseth og Mr. T, og folkefavoritten "Radioresepsjonen". Så forsvinner begge to ut i evigheten sammen med 2006! RR viste jeg jo forsåvidt om, men at Show-Show også skulle gå ut i historien var jeg ikke klar over. Ikke før jeg leset sendeskjemaet idag.

Petre har nemlig klart å hanke inn to av programmene som gikk som ferievikarer på kanalen i sommer. Men har de klart å velge noen gode programmer? NEI. Det ene programmet som virkelig var en super-sukess, nemlig "O-fag" med brødrene Ylvisaker, hadde jo vært forståelig om de fikk tilbake. Men jeg har forståelse for at de ikke kan. De er tross alt ganske opptatt med sine egne show rundt om.
Isteden har Petre klart å hyre inn det ufattelig dårlige "Ken eller Torkil" som skar i ørene og bare var plagsomt. Og det ikke så kvalitetsbefengte tullegreiene "Drillpikene". Et program som igrunn baserte seg i hovedsak på at du ikke kan høre forskjell på programlederne.

Ifjor var jeg skeptisk til Radioresepsjonen, fordi jeg var så glad i Are og Odin. Men de to nye tilskuddene her har jeg hørt før, og jeg VET det er dårlig. Slår du opp på 'ræl' i ordboken er det de som står der. Det er en skam!

Hipp Hipp!

Vil bare ønske alle dere leserne et riktig

GODT NYTT ÅR!!!

En liten oppdatering på julens begivenheter

Julefeiringen er godt igang for de fleste, og vi har allerede kommet langt ut i romjula. Årets feiring gikk, tradisjonen tro, av stabelen i barndomshjemmet i Portør. Som tidligere nevnt. Jeg kom hjem på fredag, litt utpå dagen, og fikk en ganske behagelig start på julefeiringen. Min far hadde, overraskende nok, IKKE lagt noen planer for prosjekter som skulle bli gjort i løpet av kun kort tid og helst så fort som mulig. Derimot var det igrunn bare å slappe av og nyte livet i mors, fars og søstersens selskap.

Lørdag kom storesøsters og Youness Edvard, min kjære nevø. Han var i storslag, og er en real solstråle. I en alder av nesten 3 år (fyller i mars) har han utviklet et godt vokabular og prater som en foss. Som barn flest er han også ganske lett å avlede hvis han finner på noen sprell som ikke passer helt. Noe som er veldig gøy til tider. Men den lille turen i skogen for å hente juletre ga mersmak for den lille mannen, og han var tydelig stolt da han kom hjem og fortalte det til mor. Selv var jeg ansvarlig for årets pepperkakehus. Og de er faktisk helt originalt, etter som jeg måtte bruke mine begrensede ingeniør-kunnskaper for å konstruere herligheten. De gamle malene var nemlig forsvunnet på mystisk vis...

Selve julaften forløp som den skal. Med Donald Duck & Vennene Hans, Tre Nøtter Til Askepott, pakkehenting og generell siste finish av hus og inventar før julefreden senket seg. Middagen besto av ribbe med dertil hørende accesories, og bjørnebærkrem med krumkaker til dessert. Pakkene ble åpnet med stor ståhei mellom middag og dessert, og Youness fikk naturlig nok ganske stor oppmerksomhet. Politihelikopteret han fikk av meg og søstersen var en knallsukess, og tok etter hvert mesteparten av oppmerksomheten.

Selv fikk jeg blant annet dette under treet: Ny skijakke (Stormberg), krystallglass, vinopptrekkersett, noen bøker, et hjemmestrikket teppe og endel nyttige ting til heimen. Og overraskende nok fikk jeg med meg alt tilbake til mitt nye hjem på Grim. Jeg dro nemlig ned igjen 1.juledags ettermiddag i og med at Røde Kors-tjenesten på Hovden kalte til dyst 2.juledag. Men vi fikk likevel tid til en tur i skogen for å se hva pappa har drevet med når han har gjort noe den siste tiden. Nemlig tømmerhogst.

Og julefreden senker seg...

Da nærmer julen seg med stormskritt. Julegatene har vært tent i snart en måned, og ganglaget på de som vandrer i rundt i sentrum på jakt etter de siste gavene øker stadig og blikket blir mer og mer flakkende. Heldigvis har jeg outsourca min julegavehandel til søstersen, og har derfor sluppet ganske greit unna iår. Noe har jeg dog bidratt med selv også, så jeg har ikke vært helt fri for julestress.

Ut over det har de fleste tingene blitt utsatt. Som for eksempel julevask. På mange måter kan det vel sies at den ble tatt i gamleleiligheten, for det er lenge siden jeg har skrubba så mye som jeg gjorde der! Men nå har jeg dog uansett noe å drive med på nyåret ;)


Selve julen skal tilbringes i Portør sammen med resten av familien. Søstersen er allerede hjemme og hjelper mor med siste finish, jeg drar hjem imorgen tidlig (fredag), mens storesøstersen og Youness kommer en gang etter hvert (har ikke helt oversikten på når de kommer, må jeg innrømme). Da blir det tid for julekaker, tomtebrygg, god mat og masse prat og qualitetstid med familien. Og jeg gleder meg :D

Da vil jeg bare få ønske alle lesere en velsignet julehøytid og et vidunderlig nytt år!

Ukens anmeldelse

Utrolig nok klarte jeg å få tid til en anmeldelse denne uken også. Hadde egentlig ikke regnet med det, med siste innspurt til jul og alt med det. Men så satt jeg plutselig med noen timer til overs idag, og vips så var det gjort.

Filmen er Dèjá Vu, og jeg så den på onsdag. Noe som betyr at de kan se at jeg satt på rad 3 i sal 7 søndag kveld. Se filmen så skjønner du hva jeg mener ;)

Nøklene levert

Dagen idag begynte som så mange andre dager framover vil begynne. Med frost på frontruta. Egentlig ganske stilig hvis du er ute i så god tid at du kan ta deg tid til å legge merke til det og ikke skrape det bort med en gang.

Etter endt dag på jobb, som forøvrig var en stille og behagelig dag, var det hjem for å hente de siste tingene som sto igjen. Blant annet fryseboksen "min" (tilhører egentlig storesøstersen, men jeg har fått låne den), støvsugeren, radiatoren og sommerdekka. I tillegg tok jeg en siste shine over kjøkkengulvet med salmiakk og klut, for å ha gjort min del av utvasken. Har vondt i armene etter gnikkingen og skuringen som har blitt gjort på kjøkkenet. Og sannelig ble det skinnende flott både her og der. Noe satt så godt fast at jeg ikke fikk det bort, samme hvor mye jeg prøvde, men jeg må innrømme at Salmiakk absoultt kan gjøre vidunderverker på fettflekker og annet smuss.

Og etter å ha gjort dette, og hjulpet sambo-Håken (bare "Håkon" fra nå av) å kjøre mye ræl på søpla, var tiden kommet for å låse døren til Torridalsveien 4 for siste gang. Nå er nøklene levert, og en epoke forbi...

Dermed gjenstår det bare å få ryddet kontoret i løpet av januar. Eller der omkring... ;)

En merkelig observasjon på veg hjem fra jobb...

Da jeg var på veg hjem fra nattevakt igår oppdaget jeg noe jeg sjelden har sett før. "Han-som-lager-striper" var ute med en hel gjeng kompiser og stripet til hele himmelen! Faktisk var de så aktive at de nesten var de eneste skyene som var å se på vegen mellom jobb og hjemme. Skulle nesten tro denne Noen i et gitt tårn på Østlandet hadde omdirigert all trafikken og laget en ny korridor over Agder...

En ny blogger blant oss

Endelig har storesøsters også fått fingeren ut og laget seg en blog. Det var på tide. Hun jobber til vanlig med å lese aviser og tidsskrifter, samt ta seg av sin øyensten Youness Edvard. Altså min nevø. Et lite sjarmtroll på 2,75 år som er full av sterke meninger om mye og mangt.

Velkommen begge to :D

Europamestere!

Jeg føler meg nesten litt programforpliktet til å gratulere de norske håndballjentene med Europamesterskapet de dro iland på mesterlig vis idag. Håndball er ikke den idretten som oftest står på hjemme hos meg, men når det er EM-finale er det litt spesielt.

I tillegg var jeg på jobb da kampen gikk av stabelen, og resten av gjengen så på. Dermed ble jeg også revet med i stemningen etter hvert. For det var en spennende kamp, og jeg kjente at pulsen steg noen hakk da det nærmet seg slutten. Og så var seieren et faktum. Da er det gøy å se på håndball ;)

Noen anmeldelser

Da var tiden nok en gang moden for å promotere noen filmanmeldelser. Jeg fant plutselig ut at jeg hadde glemt å legge ut den for forrige uke også, så den følger da altså her. Bare sånn for å klare opp i det er det altså Eragon som er anmeldt denne uken, og Flushed Away forrige uke.