Noen anmeldelser og litt annet

Det er nesten en skam å innrømme, men jeg har nesten glemt å oppdatere leserne med hva som skjer i livet mitt for tida. Ikke at det er så mye, men jeg burde jo likevel dele noen ord syns jeg.

For det første har jeg for tiden ferie. Dvs, jeg gjør jo stort sett det samme som jeg alltid gjør, bortsett fra at jeg ikke går på jobb. Noe som igjen gjør at jeg får litt bedre tid til alt det andre. Som å se på film og sånn ;)
Siste vakta før ferien var natt til fredag i forrige uke, og dagen derpå ble tilbragt på stasjonen. Skulle egentlig bare innom og ta en kopp kaffe og en blås, men så førte den ene praten til den andre og folk kom og gikk, og så endte jeg opp med å være der helt til vaktskifte kl 4. Fikk et par timer for det også, etter som jeg parkerte en bil på Gumpen.
På quelden ble det speedredigert en filmanmeldelse, før jeg gikk en tur på byen og traff kollega Janne og søstra hoses, som resulterte i en trivelig passiar.
Etter noen få timers søvn bar det huks fluks til Bjelland, der det var duket for elvereddningskurs. Eller egentlig Temadag: Elvereddning. Selve kurset varer jo i 3 dager, mens vi bare hadde et kortkurs. Vi var folk fra Vennesla-amb, Vennesla Brannvesen og en fra Sivilforsvaret som demonstrerte HPL-teltet sitt. Altså teltet som vi brukte på den mobile hjelpeplassen i Forsvaret. Et genialt telt som setter seg opp ved hjelp av en luftblåser.
Raftinga foregikk på Hesså, rett sør for Bjelland, i Mandalselva. Elva er ikke så fryktelig skummel, og i motsetning til sist gang på Evje holdt jeg meg ombord hele tida. I alle fall når jeg skulle.
Han som driver det hele, Ewen, en skotte (tok han på dialekta) som har slått seg til der, skrøyt av engelsken min:

"U talk like an Englishman, but U aren't, are U?"
"No..."
"I heard your Norwegian was 2 good 4 that"

Sa han og lo. Han var kaptein på raften vår, og viste seg å være en skikkelig kul fyr. Når vi foreslo å angripe de andre båtene var han helt med på notene, og styrte oss med kyndig hånd rett i siden på båten til Ole Werner. Han var forresten instruktør på kurset.
Etter endt kurs og grillings og alt som hører med det, bar det en liten tur hjemom før nesen ble vendt vestover. Jeg og Håkon skulle kjøre siste rest av Torgeirs flyttelass til Stavanger. Avreise kl 22. Håkon kjørte mens jeg sov. Vel framme fikk vi sett vår tidligere sambo's nye kåk, som lovet godt. Den var ikke helt ferdig enda, så vi bare lastet av og dro til plassen han bor på nå for å sove. Vi måtte tidlig tilbake på søndagen fordi Håkon skulle på jobb, og jeg skulle ut å dykke. etter noen timer på øyet var det dermed duket for retur, og klokken 1120 var vi tilbake i Sørlandshovedstaden.
Dykkinga var rett og slett bare et kurs jeg var DM-trainee på, og det gikk greit. Så var det hjem og sløve i sofan igjen etterpå. En gangske innholdsrik helg, rett og slett.
Resten av ferien fram til nå har stort sett gått med til NM-forberedelser og film. Mer om dette senere.

I tillegg glemte jeg å legge ut anmeldelsene fra forrige uke. Det har i tillegg pop'et inn en plateanmeldelse. Enjoy ;)

POTUS is back!

Litt i villrede over hva vi skulle se på TV på jobb nå ikveld, svitchet jeg gjennom de ulike kanalen vi har her (hele 3 stykk; NRK1, TV2 og TVN). Lite visst jeg hva som ventet meg da jeg traff Moderkanalen. I skyggen ved en søyle står nemlig godeste Josh Lyman og snakker i telefonen!


Sesong 7 av West Wing, a.k.a. Presidenten, er tilbake!
Josh er fortsatt kampanjeleder for Santos, Leo skal stille som VP. POTUS sliter med en intern lekkasje om en hemmelig militær romferge, og CJ er mistenkt som lekasjen. Noe som er litt ugunstig med tanke på at hun nå er Chief of Staff. Josh nektet Donna jobb da hun kom innom kampanjekontoret, og sa som vanlig mye feil. Et ikke alt for lykkelig farvel.
For en høst dette kommer til å bli :D

Hmmm.....

Egentlig har jeg ikke så mye å skrive om for tida. Mest fordi jeg ikke gjør eller opplever så mye, men også fordi endel av de tinga jeg tenker på ikke kan komme ut. I alle fall ikke enda. Der avslørte jeg at jeg har endel jeg tenker på, og det tar jo litt tid å bearbeide bare det. Er kanskje ikke det jeg er mest kjent for, liksom...

Noe av det som flagrer rundt oppi det ellers så overfylte hodet mitt er blant annet dette med bosted. For hvor skal jeg egentlig bo?
Sambo-Torgeir har gått over til å hete bare Torgeir etter at han har flyttet til Stavanger. Dvs han flytteR til Stavanger for tida. Er der borte og jakter på husvære nå. Dermed står altså jeg og sambo-Håkon igjen med spørsmålet om vi skal bli boende eller flytte vi også. Eller om en av oss skal og den andre ikke. Og hvis ja - hvor? Dette slottet ser jo greit nok ut, men det ligger ikke her i byen. Dessverre. I tillegg dukker jo spørsmålet om "leie eller eie?" opp det også, naturlig nok.

Ellers benyttes mye av tiden på jobb, i bilen, på Hogwarts og i filmens verden. Og alle stedene innbyr til tenking. Enten du vil eller ikke. I hver en ledig stund slås vingene ut og tankene flyr avgårde til steder de kanksje ikke skulle være. I alle fall ikke da. Eller de bare kretser rundt et eller annet som kan se ut som et problem når du ser det fra rett side. Eller som en løsning hvis du tilter hodet litt over på siden.

Og da kommer tankene om at det hadde vært greit å ha noen å dele de tankene med...

Endelig igang

Etter lang tids venting er endelig Barclays Premier League, også kjent som Engelsk Premier League, igang. Det hele ble sparket igang kl 1346 idag da Liverpool møtte Sheffield Utd på Bramall Lane. Men resultatet ble dog ikke helt som ønsket.

Som den Liverpool-supporteren jeg er var det skuffende å se at de ikke klarte å putte på alle de sjangsene de hadde. Og det ble ikke bedre når "hele norges" John Arne Riise røyk ut etter 22min spill. Foreløpig har det ikke lekt ut hva slags skade han har fått, men ut ifra spjelken på leggen da han ble båret ut kan det nok tyde på at venstrebacken har pådratt seg et brudd i legg/ankel-regionen. Synd. Han er verdifull for både the Reds og for vårt eget landslag som snart skal ut i EM-kvalikk.

Ut over det er det gledelig at den ellers helt middelmådige kanalen TVNorge har gjort genistreken å inngå samarbeid med Canal+ om fotball. Dette betyr at det blir god qualitetsfotball på TV i hele sesongen. Mange mener det er feil av meg å si det, men det ER en forskjell på engelsk og norsk toppliga. Tempoet er høyere, spillet bedre, og kampene mer spennende i Premier League. Eller PL som vi ofte kaller den. Og det er deilig å se.
En annen fordel er at nå kan jeg faktisk sitte hjemme i min egen stue og nyte
Liverpool hver lørdag når jeg har fri. Eller når jeg er på jobb. Eller når jeg egentlig skulle sovet etter å ha vært på jobb. Generellt sett når eg har lyst. I alle fall i et par uker. Det er visst bare et samarbeid for å promotere Canal+. Typisch!

Farmen-piloter

Igår og idag var det duket for nok et samarbeid med en TV2-serie. Denne gangen var det startfasen av Farmen som trengte bistand. Produksjonsselskapet Strix som lager serien kontaktet tidligere i sommer A-dykk for å få leie en båt med pilot. Og denne uken var det duket for action. Serien spilles iår inn i Ny Hellesund i Søgne.

Onsdag morgen stilte rib'en til Skottevig Dykkersenter med Martin som pilot og meg som co-pilot/ matros opp og plukket opp kamera- og lydfolk som skulle fraktes til Kjevik for å gjennomgå generalprøven for den storstilte og actionfylte åpningssekvensen. Båten som skulle frakte deltakerne var en annen rib som ofte kalles "Smuglerbåten". Den hadde litt mer gamp en meg og Martin, så de dro glatt ifra.
Tidsplanen var lagt opp til opptak fra 9-15, med siste frist kl 17. Ting tar tid i TV-verden, og vi var ferdige litt over kl 18.

Men det betalte seg idag. Selv om vi ble liggende godt etter skjema idag også, slapp vi alle forsøkstakene og prøvingen. Isteden var det å forflytte seg fra location 1 plass 1, til plass to og så videre. Slik gikk det slag i slag til vi var ferdige bare litt etter skjema.
Og jeg må innrømme å si at jeg stiller mer enn gjerne opp igjen hvis de trenger noe mer hjelp underveis.

Gjør de det med vilje?

Fra tid til annen hører jeg på endel rare radioprogrammer når jeg vandrer rundt omkring med propper i ørene. Onsdag er kanskje en av de rareste dagene, for da går tungrock-programmet Tinitus på Petre. Og sjelden hører jeg på noe rarere enn dette.

Konseptet er ganske enkelt. Programmet heter Tinitus på grunn av at du får øresus av å høre på for mye tungrock. Noe som igrunn kan stemme ganske godt. Det som frustrerer meg er at jeg sliter med å ta programmet seriøst. Kirsten og Patricia, som programlederne heter, gjør sitt beste for å få det hele til å virke som et seriøst program for tungrockere. Men farsundjenta Kirsten bare fniser og ler og er ikke troverdig en plass i mine ører. Patricia, som vistnok er utlending, er sannsynligvis produsent eller et eller annet, for hun sitter stort sett i bakgrunnen og sier lite. Og når hun først sier no, snakker hun engelsk. Litt dårlig engelsk, så jeg mistenker henne for ikke å være english by origin. Men tar likevel ikke aksenten. Det snodige er at medprogramlederen kan snakke norsk til henne på så brei farsundsk hun vil, og ho forstår alt ho sier. Noe som gjør meg enda mer skeptisk.

I tillegg har de pakket programmet med idiotiske jingler der det kommer et tungt gitarriff, og en eller annen tosk hyler spaltenavnet etterpå. For meg virker det som de gjør narr av hele tungmetall-sjangeren og alle dens tilhengere. De kan jo ikke synes dette er kult?! Det er jo bare noe tullete ræl.
Spørsmålet er jo om disse jentene faktisk vet hvor teite de høres ut, eller om folk hører på programmet fordi det er det eneste programmet for sjangeren. Og problemet oppstår jo igrunn bare mellom sangene...

Petre har dog endel andre bra programmer om musikk i ulike sjangere. Eksempelvis Pyro, Trash Kassett, Harald Are Lund, Herkules og Gude, DJ Sunshine, DJ Vibeke, DJ Friendly og sikkert flere som jeg ikke har nevnt. Vet jeg hoppet over MusikkMisjonen, men det er fordi det er et program generellt om musikk, og ikke om en egen sjanger.

Endelig på nett

Da var tiden endelig kommet for å offentliggjøre den store forevigelsen som tok sted under årets Quartfestival. Altså da jeg ble tegnet i Rocky. Her er hele stripen, og dere ser jo hva jeg mente med at jeg ikke kom helt heldig fra det:

Klikk på den så kan du lese.
Trykket uten tillatelse fra noen andre enn meg selv

Bonndilten unnagjort

Da var helgen over, og 2 dykk loggført. Selve Bonndilten ble ikke den sukessen vi hadde håpet på, i og med at Pytten ikke vant konkurransen. Men hva gjør vel det når det er så gøy som det er?

Vi var 8 stk fordelt på to lag som forsvart Pyttens farger iår. Lag 1 var Kjetil, Knut, Silje og meg, mens det andre laget besto av Atle, Kristin, Fredrik og Tomas. Sistnevnte er ikke med i Pytten Froskemannklubb, så de het "Pytten med venner".
Selve dilten var kjempegøy, for du hopper bortover bunnen og har en helt enorm spenst. Omtrent som å gå på månen. Det gøyeste hoppet jeg gjorde, bortsett fra å ta salto ned en skråning fra 5-12m, var å hoppe opp på taket av en Transit. Utrolig fett! Skikkelig filmhopp :D
Underveis ble det løst oppgaver, som vi klarte ganske så greit. Men det ble altså ingen seier iår.

Det andre dykket ble foretatt på utsiden av Grønningen, på vraket av "Bjarke". Et skikkelig gammelt vrak som ligger fordelt over et ganske stort område fra ca 10m til veldig dypt. Jeg var buddy med Tomas, og vi gikk til 25m. Det var ikke et fryktelig interessant vrak, så vi svinsa avgårde og så på sei isteden. Noen riktig fine noen svømte rundt der ute, men vi hadde ikke med Hawaii-slynge, så da ble det ingen fangst. De svømte unna før vi var på knivhold.

Ellers kan det informeres om at Pytten nå har fått egne T-skjorter, og de skapte furore på kvelden. Det viste seg at vi faktisk hadde en fan fra Stavanger. En av gutta i Badedammen Dykkeklubb hadde lagt merke til oss via Dykkesiden.com, og var en kjempefan av Kjetil. Han er medlem på siden, og har ca fryktelig mange innlegg. Han hadde kun gode ting å si om Pytten, sjøl om han ikke visste noe særlig om oss. Men han antok at vi var en gjeng venner som dykket for å ha det gøy, og ikke brydde seg om så mange formaliteter og sånt dill. Noe han vel på mange måter kan ha rett i. Vi dykker tross alt sikkert.