
Bare som en notis slenger jeg med at jeg har stusset luggen litt. Er igrunn ganske så fornøyd med resultatet.
Forøvrig var det ikke meg selv som gjorde det denne gangen, men frisøren "min", Terezie.
En side som forteller deg stort sett det du trenger å vite om hva som skjer i Alfred Georg Klausens liv. Han tar forøvrig ikke ansvar for det som står i annonsene på siden.
Det er det store spørsmålet for tida, faktisk. For et par uker siden fikk jeg et uoffisiell og indirekte tilbud om jobb som vikarlærer i engelsk på Sygna VGS i Balestrand i Sogn. Den observante leser vil legge merke til at det var samme sted jeg var innom i ferien min, og det var altså en av mine bekjentskaper der som kom med henvendelsen. Meldingene lød som følger:
Denne uken har jeg klart å lage en anmeldelse av hvert slag. Altså en film og et album. Filmen er den nye satsingen til Samuel L Jackson, Snakes on a Plane. Mannen som til vanlig er kulest i klassen, men som her kanskje ikke gjør sin beste rolle. Det hører jo med til historien at jeg ikke er størst fan av slanger uansett om de er på film eller live.
Med dertil hørende festivitas på quelden. Uten å gå videre inn på hva som skjedde på kvelden og natten (grunnet taushetsplikten) kan jeg si at jeg holdt ut til the bitter end og la meg kl 0630.
Formen var på topp, og jeg fikk utrettet ganske mye, egentlig.

Da har jeg altså fått mitt første kamskjell. Dvs det var egentlig Martin som fant det med lykta si, og jeg som plukket det. Det lå stille og forlatt på sanbunnen på om lag
30m, og lukket seg kjapt da jeg nærmet meg. Siden de ikke er noe farlig å ta i var det ingen quest å ta det med.
Som dykk var det helt greit. Og som Martin sa: "Greit å få dykka uten å behøve å tenke på så mye styr". Det var ikke tidenes mest interessante location, men absolutt brukbar. Lå to vrak der nede, av noen gamle lørjer av noen båter. Noen ledninger gikk hit og dit, gamle bildekk og ellers som det kan forventes utenfor en brygge og under en bro. Savnet lykta mi, og den er nå blitt fikset så den er klar til neste dykk.
Fredag var dagen for siste etappe av turen min: Balestrand - Kristiansand. 54 mil. 1 mann. 1 bil. Bøttevis med musikk. Ingen tidsplan.
For å si det sånn hadde en film fra turen blitt en skikkelig road movie, fordi jeg var ikke så ofte ute av bilen. Det gikk rimelig i ett, og turen tok om lag 11 timer. De stoppene som ble gjort var det jeg vil kalle prioriterte og nødvendige stopp. Ikke nødvendigvis det samme. Fotos, kaffe, burgers, og resultatet av mye kaffe er vel det som qualifiserer best til sjangeren, og som også ble mest brukt.
Det er ikke så fett å kjøre samme vei hele tida, så jeg fant meg en ny vei hjem. Faktisk den som Gulesider.no foreslo som mest effektiv i utgangspunktet, nemlig om Voss. Så jeg satt kursen over Sognefjorden igjen, og entret Vikafjellet som en tysk turist. Øyne store som tinntallerkner som sugde til seg alt av inntrykk. For et fantastisk fjellparti!
Typisk nok hadde jeg brukt opp batteriet på kamera, så det ble ikke så mange bilder over fjellet. Men fikk knipset noen herfra og derfra før kamera takket for seg. Det holdt fram til Kvanndal, og etter der hadde jeg jo kjørt før, så det var ikke så farlig.
Det var overskya og regn på vestsiden av fjellene, men da jeg kom på andre siden av Haukeli dukket solen frem. Så returen fikk en god velkomst.


Hengebroer og andre broer står slengt utover i et herlig virrvarr. Og faktisk er det ganske stilig. I tillegg har tunnel-ingeniørere hatt nok å henge fingrene i. Det går hull i fjellene på kryss og tvers og über alles. Noen korte, sånn som de på Sør- og Østlandet er, og noen lange. En var på 7,5km! Det er lenge mørkt det. Og noe skarpt lys når du kommer ut. Samtidig skal ingeniørene og Veivesenet ha skryt for at de har konsentrert seg om å lage tunnel, og ikke slenge inn alt mulig makkverk av kunst og haller og drit som finnes noen steder "fordi de veifarende må ha en fin opplevelse av tunnelen". En tunnel er en tunnel. That's it, liksom.
Etter ca 4t kjøring og ca 21 tilbakelagte mil + ferje over Sognefjorden, var jeg framme i Balestrand. Målet her var Sygna VGS, hvor Solbjørg og Annki jobber. Nesten før jeg hadde fått summet meg var vi på veg ned på Balestrands største fritidsaktivitet - å spise på Kviknes Hotel. Et gammelt erverdig hotell som bare er åpent i sommersesongen, og som altså snart stenges. Samtidig fikk jeg med meg en liten tour i
Balestrand sentrum, og fikk se blant annet den lille røde kirken som av en eller annen merkelig grunn kalles for The English Church. Visstnok skal det ha vært endel engelskmenn som slo seg ned i området for mange herrens år siden, som er årsak til navnet.
Senere på quelden ble det Hjemme-Hos-besøk hos Annki. Ho bor privat nede i Balestrand sentrum, i et kråkeslott av et hus. Mengder av tårn og krimskrams som stakk ut over alt. Egentlig ganske stilig. Og inni var det riktig så koselig og flott. En grei kåk til en grei pris. Solbjørg bor oppe i en tjenestebolig på skoleområdet, og har en del plass å boltre seg på.
Blir fort litt sånn når husene er beregnet på potensielle familier.

Idag tror jeg det har vært en typisk Bergensdag. Duskregn stort sett hele tida, og lavt skydekke. Men likevel endel folk i byen. Under paraplyene sine.
Strategi for dagen var å teste bussen. Det gikk smertefritt, og var i tillegg billigere enn hjemme i Kr.sand. Det går også flere busser her, sjøl om de ikke har noen typisk Metro. De har derimot et godt utbygd bussnett.
Jeg hadde igrunn ingen plan for hva jeg skulle i byen, så det ble endel vimsing mens jeg hørt på NRK Petre på øret. Igår observerte jeg Dances With Wolves - special edition på tilbud på Plata, så jeg stakk innom der igjen. Men tror du ikke de var gått tom, da, gitt? Joda. Så jeg kjøpet 4 andre filmer isteden. 79,90 er ingen upris på gode filmer. Ei heller på gode album. Dermed har samlinga mi økt med følgende:

Idag var første hele dag i Bergen, og den ble brukt fornuftig. Dagen startet lett med frokost og Harry Potter før ferden gikk innover mot sentrum. Som en test av hukommelse og orienteringsevne tok jeg beina fatt og vandret innover mot sentrum.
Og ikke for å skryte, men det er tydeligvis ingenting galt med noen av delene, for jeg gikk rett på hele tida. Først fant jeg Brann Stadion, som er et greit waypoint i og med at jeg har gått dit fra Gjermund. Han bor forøvrig i Solheimsviken. Dvs, han har bodd der i alle fall. Etter det var det igrunn plankekjøring. Forbi Danmarksplass, over Nygårdsbroen, gjennom Nygårdsparken for å se på endene og de narkomane, og så ned til Torgallmenningen.
Planen var å møte Tormod ved Den Blå Steinen kl 14. Jeg hadde bare brukt 1 time på turen fra Landås og ned, så jeg hadde litt tid å så ihjel. Med RadioResepsjonen på øret vandret jeg rundt om i sentrum og endte til slutt opp på Outland (tidl. Avalon) og så på bøker og film. Ingen kjøp, men mye gøy å se.
Kjell Jøran var ferdig på jobb rundt 16, så vi møttes ved Den Blå Steinen og vi stakk på opp på Naboen for en bedre porsjon kjöttbullar og potatismos. Kjellis har bare bodd her siden begynnelsen av juni, og har igrunn jobbet stort sett hele tiden. Derfor var vi litt turister i ettermiddag og tok en tur med Fløibanen. Har jo forsåvidt tatt den før, men det må liksom til når du er i Bergen. Det er liksom ikke så mange andre steder du kan ta den.
En jobb han kan. Etter som det var lite folk på huset fikk jeg en nærmest fullstendig tour av bruket. Vi var innom studio for Vestlandsrevyen og Norge Idag, så redaksjonslokalene til både radio og TV, og noen av folkene han jobber med. Etterpå fikk jeg lov å sitte i kontrollrommet når de kjørte lokalnyhetene kl 2055. Egentlig ganske fett, sjøl om det visstnok er ei plankekjøringssending. Dog facinerende å se hvordan ting gjøres under sending. Og jeg må jo innrømme at jeg kjenner det kribler litt i journalisten i meg når jeg tusler rundt innenfor Moderkanalens vegger....
Da er endelig den etterlengtede ferien igang. Tidskjema var åpent og planen ikke så grundig lagt, bortsett fra at jeg skulle til B Ca klokken 1030, bare 1 1/2t etter skjema, forlot jeg og Klausen bil 2 Kristiansand, med kurs mot Vestlandet.ergen noe proble. MEd en bil som er i så god form som min, var ikke dettem.
Formen var fin, og veien lang. Kaffe på termosen, noen rundstykker, litt vann, plenty med musikk og litt andre nødvendigheter i passasjersetet. Da kan man kose seg på tur.
ferden. Altså egentlig
ganske lite. Været var vekslende, kan du si. Sol her og der, og regn over fjellet. Kjell Jøran bor forøvrig øverst, til venstre for inngangen. Eller rett over førervindu på bilen kan du si. Mer kommer etter hvert

Denne helgen har årets NM for Hjelpekorps gått av stabelen her i Kristiansand. Jeg har ikke vært med så mye i forberedelsene av dette, men som den fotsoldaten jeg er har jeg prøvd å bidra der jeg kan.