lørdag, september 09, 2006

Torsdag: Nest siste etappe


Etter 2 hele dager i Bergen var tiden kommet for å begi seg lenger nord i den fantastisk vakkre landsdelen Vestlandet. Etter å ha tråklet meg gjennom sentrum fant jeg til slutt E39. Veien jeg kjenner så godt fra Kristiansand, og som altså fortsetter oppover Vestlandet med kurs for Ålesund. Det er i alle fall det det står på skiltene. De det ikke står Knarvik på, altså.

Som de fleste vet er Vestlandet bygd opp av fjorder, øyer og fjell. Noe som medfører en utstrakt bruk av ingeniørkunst. Her har de kost seg, bro-ingeniørene, for å komme opp med den beste måten å konstruere broer på. Hengebroer og andre broer står slengt utover i et herlig virrvarr. Og faktisk er det ganske stilig. I tillegg har tunnel-ingeniørere hatt nok å henge fingrene i. Det går hull i fjellene på kryss og tvers og über alles. Noen korte, sånn som de på Sør- og Østlandet er, og noen lange. En var på 7,5km! Det er lenge mørkt det. Og noe skarpt lys når du kommer ut. Samtidig skal ingeniørene og Veivesenet ha skryt for at de har konsentrert seg om å lage tunnel, og ikke slenge inn alt mulig makkverk av kunst og haller og drit som finnes noen steder "fordi de veifarende må ha en fin opplevelse av tunnelen". En tunnel er en tunnel. That's it, liksom.

Etter ca 4t kjøring og ca 21 tilbakelagte mil + ferje over Sognefjorden, var jeg framme i Balestrand. Målet her var Sygna VGS, hvor Solbjørg og Annki jobber. Nesten før jeg hadde fått summet meg var vi på veg ned på Balestrands største fritidsaktivitet - å spise på Kviknes Hotel. Et gammelt erverdig hotell som bare er åpent i sommersesongen, og som altså snart stenges. Samtidig fikk jeg med meg en liten tour i Balestrand sentrum, og fikk se blant annet den lille røde kirken som av en eller annen merkelig grunn kalles for The English Church. Visstnok skal det ha vært endel engelskmenn som slo seg ned i området for mange herrens år siden, som er årsak til navnet.

Senere på quelden ble det Hjemme-Hos-besøk hos Annki. Ho bor privat nede i Balestrand sentrum, i et kråkeslott av et hus. Mengder av tårn og krimskrams som stakk ut over alt. Egentlig ganske stilig. Og inni var det riktig så koselig og flott. En grei kåk til en grei pris. Solbjørg bor oppe i en tjenestebolig på skoleområdet, og har en del plass å boltre seg på. Blir fort litt sånn når husene er beregnet på potensielle familier.
Rektor på skolen har etter sigende en hemmelig agenda om å få fikset noen av de single ansatte. "Det hadde bedret bosituasjonen betraktelig", har hun visstnok uttalt med håp i stemmen. Saken er nemlig den at mange av de som jobber på skolen er single, og derfor tar opp mer plass enn ansatte som er gift.

Ingen kommentarer: