The Hove aftermath

Joda. Det ble Hove på meg iår. Etter en liten vurdering av hva jeg hadde tid til og planer om endte jeg opp med å bli medic hele festivalen. Dette forhindret et stort pengeforbruk og gjorde at jeg fikk med meg konserter i bøtter og lass. Noen, natulig nok, bedre enn andre. Og jeg fikk trikset det til at sånn at jeg kunne gå på Radioresepsjonens live-sendinger fra festivalen nesten hver dag. Et absolutt høydepunkt. Dette er gullgod radio, og fantastisk morsomt å overvære live. Har sett de før, da de var på gamle ærverdige Quart for et par år siden, og de har bare blitt bedre siden da. De dagene jeg ikke fikk sett var mandag, fordi jeg var på veg bortover til Hove, og torsdag fordi jeg påtok meg et ærend inn til sentrum. Og selvfølgelig var det live pupp i tillegg på torsdag. Som jeg altså bare fikk med meg på radio. Ikke helt toppers prioritering der, altså. Men men, sånn går det iblant.


Resten av festivalen ble i stor grad tilbragt foran Hovescenen. Trodde lengde den hadde en 'd' involvert der, som i "hoveD", men de har tydeligvis laget et lite ordspill på det navnet. Uansett var jeg ansvarlig for førstehjelpsberedskapen på denne scenen hele dagen fra tirsdag t.o.m. fredag. En oppgave jeg nøt til det fulle fordi jeg fikk med meg alle konsertene der. Ikke alle var like gode, men det er av og til like gøy å stå og se på publikum ofte. For det var ikke sånn at folk rant inn i hopetall til førstehjelpsposten vår. Snarere tvert imot. Og det er sånn vi liker det, for det tyder på at folk koser seg og har det bra. Men noen skader var det jo, selv om de fleste bare var folk som hadde stått litt for trangt inne i pit'n og fått litt pusteproblemer, eller stått for nærme railen og blitt gnudd litt vel kraftig opp etter den. Når de så ble halt ut av ProSec, a.k.a. "ProPaq", og kom bort til oss og fikk slappet av litt gikk det som regel greit. De det ikke gitt så greit med fordi de hadde skadet en fot eller hånd eller noe sånn ble sendt opp til MediCamp'en for ytterligere undersøkelse og behandling hvis det var noe vi ikke bare kunne plastre hos oss. De konsertene jeg likte godt på Hovescenen var:
Jay-Z (absolutt best)
The Cool Kids
MGMT
The Kooks
Band of Horses
The Raconteurs
In Flames

Ut over det var det mange som ikke innfridde til forventningene, som Beck f.eks. Og så var det urovekkende mye bråk og søppel av typen nu-metal og/eller black/death metal. Dette er en musikkstil jeg godt kan høre en sang av og så skru av. Det er ikke så lett når alle har minimum 45min spilletid på konsertene. Av og til var det rett og slett en lidelse å stå vakt der nede. Men takket være gode kolleger med internsamband overlevde vi alt. Veldig greit å kunne stå og prate sjiit på samband for å få tida til å gå :D
Ellers var Flogging Molly en absolutt höydare hva konsert angår. Knall musikk, enorm steming i Amfiet, a.k.a. "Gryta", og en deilig kjemi mellom publikum. Irsk folkrock er konge på konsert! En ganske klar 6'er på terningen. Samme som Jay-Z halte iland. Den gutten infridde alle forventninger.

Totalt sett må jeg si det var en fornøyelig festival. Kanskje mest på grunn av den trivelige gjengen i MedicSør, med både frivillige og fast ansatte. Vi ble et slags eget lite samfunn midt i festivalen som koste oss i leiren vår og ruslet rundt og traff glade og ikke fullt så glade festivaldeltakere på området eller på Camp'en når vi ikke sto vakt ved scenene. Dette er noe jeg godt kan gjøre igjen. Og for dere som lurer sov jeg i seng i en buss som kollega Janne hadde fikset.

Forresten kommer det noen flere bilder fra festivalen etter hvert. Sannsynligvis i denne saken hvis den ikke har ramlet for langt ned på siden

3 uker...

Endelig er det ferietid for meg også. Og ferieplanene er ikke blitt sånn de opprinnelig var. Ikke det at de hadde blitt som bildet fra Nungwi tilsier, men uansett blir det annerledes enn den originale planen. Mye fordi Quart-festivalen gikk åt skogen, noe som skulle være hovedbeskjeftigelsen min i sommer hva ferie angår. Allerede i februar søkte jeg om fri under Quart'en. Men nå blir den uka borte i tåka. Istedenfor blir det en tur til den andre store sørlandsfestivalen - Hove. Eller Hova som de sier på NRC. Litt artig, egentlig, for jeg har sagt det samme selv et par ganger før jeg hørte det der. Nok om det. Været er meldt mye likt til sånn Gjørmefestivalen gikk av stabelen ifjor, så jeg har skodd meg deretter. Begge parene med feltstøvler er pusset for å holde fukten ute, klær er vasket, regnponcho funnet fram, samt at bilen er ryddet(!). Det siste er av den enkle årsak at jeg fortsatt ikke vet hvor jeg skal bo under festivalen, og bilen er en mulig soveplass. Har funka før. Med greit utfall. Uansett skal jeg ikke sove i et gjørmehull eller et det-var-tørt-da-jeg-la-meg-igår-telt. Det ryktes om mulig sengeplass, men dette er forløpig ubekreftet. Rapport kommer i etterkant av festivalen. For dere som lurer skal jeg ikke jobbe med radio under festivalen, men være frivillig medic. Det gir gratis pass, og da er jeg fornøyd.

Resten av ferien blir mest sannsynlig tilbragt i Kristiansand med kjøkkenfiksing og leilighetsordnings. Endelig har jeg jo litt fritid på hendene, så da er det jo bare å gi gass.

Og så må jeg jo ikke glemme Louisfestivalen 3.juli. Det blir schpas

Ukens filmanmeldelse

Da var enda en filmanmeldelse i boks. Denne uken var det den overraskende gode Speed Racer som lå under luen og ble tatt nærmere i øyesyn. Jeg hadde ikke overveldende store forventninger til den, men ble igrunn tatt litt på senga. For dette var faktisk en meget underholdende og kul film. Og ikke minst fargerik.

Have enjoy

Deilige ettermiddag og kvelder foran TV'en

Det har allerede pågått i flere dager, dette deilige mesterskapet som går av stabelen midt i Alpene. Fordelen med EM i fotball er det at kampene alltid går på levlige tidspunkt på døgnet, noe det ikke alltid gjør i VM. Nå kan dagene tilbringes i sola og kveldene tilbringes foran TV'en. Begge deler med god samvittighet.

Til nå har jeg ikke fått sett alle kampene, men etter at jeg har fått klarhet i hvordan jeg skal få sett kampene på TV er det ikke noen unskyldning for ikke å se. Kl 18-kampene går på svensk TV4, med dertil hørende artige svenske kommentarer, mens kveldskampene (2045) går på norsk TV2 med Nils Johan Semb og Øyvind Alsaker i kommentatorstolen. Når jeg får meg noen fridager nå blir det krem å kunne sitte på et utested og nyte god fotball, og ikke bare se det hjemme eller hos Magnar på Boen. EM er fett :D

Trist...

På fredag kom nyheten som ingen har ventet på: Quart er historie. Stiftelsen er gått i Skifteretten og det som skulle bli sommerens store happening i Kristiansand har gjort som resten av landet og gått opp i røyk. Men når Stiftelsen nå har gått så åpenlyst ut med hvorfor de har avviklet det hele, kan jeg ikke si annet enn at jeg har forståelse for at de måtte ta det tunge valget. 2.000 solgte billetter er ikke så mye å skryte av.

Jeg hadde gledet meg til årets Quart helt fra ifjor, etter som jeg nok en gang skulle ta mikrofonen fatt og intervjue kjendiser fra inn- og utland for Quart FM. Noe som fungerte knallbra ifjor, men som iår altså ikke vil skje i det hele tatt. Jeg sitter igjen med en uke ferie jeg ikke helt vet hva jeg skal bruke til. Sannsynligvis vil det gå med til film, soling og sløvings. Rett og slett ferie. Men uten den gode stemningen og livet Quart har skapt i 17år. Dog ryktes det om en alternativ happening på Odderøya i tidsrommet da Quart egentlig skulle gått av stabelen. Uten at det er noe helt fastbestemt om det.

Jeg har ellers ikke helt bestemt meg for om jeg skal driste meg til en gjesteopptreden på Hove-festivalen på Tam-Tam Island (Tromøya). Time will show...

Litt mer fra leiligheten

Folk har sagt de savner bilder fra leiligheten, så her er et par bilder som viser litt mer av hva som er kommet på plass av ting og tang.


DVD-hyllene er kommet opp, men da jeg begynte å stille opp DVD'ene fant jeg ut at jeg hadde for få hyller. De 5 hyllene jeg kjøpte, hvorav en står over TV'n med bøker i og de fire andre er over sofaen, holdt ikke til å få satt alle filmene og TV-seriene inn i hyllene. Endel av de må faktisk ligge oppå, som du kan se. Dette medfører at det i alle fall blir én tur til til Forus og IKEA for å få tak i et par hyller til. Det holder jo ikke at det akkurat er plass til alle filmene. Jeg må jo ha muligheten til å få flere. Dette er jo ikke en hobby som kommer til å slutte å vokse, liksom.


Garderobeskapet jeg har i gangen er en skikkelg space-saver, og det er mye som tyder på at jeg må ha enda ett av de inn. Det som er satt opp har oppheng for jakker og sånn, og det neste skal ha hyller for å ta unna for endel av det som nå ligger i sekker og esker. Har jo endel utstyr og ting og tang av ymse slag rundt om som fortsatt trenger dedikerte plasser. Og det er endel som ligger i hyller allerede som må omplasseres etter hvert når ett av de gamle skapene forkastes.


Slenger med et bilde av sånn planen er at kjøkkenet skal se ut når jeg er ferdig med det. Dette kjøpes også på IKEA, som så mye annet i leiligheten etter hvert.

Årets første bad

Da var det unnagjort, dette skumle og i forkant forventede kalde første badet. Sted for evenementet var Galgeberg og årsaken var ganske så naturlig. Det er vaaaaAAAARRMT!!!

Dog må jeg innrømme at temperaturen ikke var helt det jeg hadde håpet, men mer henimot det jeg hadde fryktet. Det ble med et stup og svømmeturen inn til land igjen. Søstersen, derimot, svømte rundt og plaska som om det var nærmere 20g i vannet. Noe det ikke var. Heller mot 17...

And the winner is....RADIO UNG

Idag falt avgjørelsen på hvem som skal ha konsesjonen på FM 106,9 i Kristiansand de neste 7 årene. Og, til stor glede for meg og mine kolleger, falt avgjørelsen på Radio Ung. Dermed er det duket for en ny radiohverdag i Kristiansandsområdet fra 01.01.09. Da er det RU 24/7! Ikke lenger bare sendinger på kveldstid, men hele døgnet. Og vi får muligheten til å lage aktuell radio for Kristiansand og resten av Sørlandet på dagtid. Hele redaksjonen gleder seg i dag, så nå er det fram med planleggingsbrettet :D

Dumt for Radio Kristiansand at de mistet den, men de har ikke akkurat gitt jernet for å ha en lokal tilknytning annet enn i navnet og live-overføringer fra Sør Arena, så det felles ingen store tårer over dem. Derimot gleder jeg meg stort over at RU fikk konsesjonen.

Du kan lese mer om det hele her.

Ukens filmanmeldelse

Og, ja da, det er en romantisk komedie som er gått nærmere etter i sømmene denne gangen. Made of Honor, eller det håpløse norske forsøket på et ordspill i den oversatte tittelen En Ekte Mann, er sjangertro og du får det du forventer.

Og en liten bonus: Sekkepiper :D

Enda noen bilder fra leiligheten

Her er et par bilder til fra leiligheten. Ikke helt superferske, men dog representative for tilstanden.

Ukens filmanmeldelse

Denne uken så jeg to filmer - en dårlig og en god. Egentlig hadde jeg tenkt å anmelde begge to, men tiden strakk ikke helt til så det ble bare med en ene. Den jeg ikke anmeldte var Death Sentence med Kevin Bacon. Rett og slett noe makkverk som var full av logiske brister og dumme skurker. Ikke en troverdig historie i noen særlig grad, egentlig, så dette er ikke verd å kaste bort pengene på.

Den jeg faktisk endte opp med anmelde var en real lekkerbisken. I alle fall for de som liker sånne filmer, og det gjør jeg så absolutt. Indiana Jones og Krystallhodeskallens Rike er fet :D

Have enjoy

Kjell Kristian Rike er død...

Idag fikk jeg noen nyheter jeg ikke hadde forventet da jeg logget meg inn på nyhetssidene på internett: "Kjell Kristian Rike er død etter kort tids sykdom". Mannen som har gjort skiskyting og langrenn til heidundrende begivenheter på TV, sammen med makker Jon Herwig Carlsen. Han som har gjort at Landsskytterstevnet er mer TV-vennlig enn du kanskje skulle tro. Stemmen som alltid har vært der og foret med informasjon mens skiløpere og andre har slitt seg gjennom tunge løyper og NRK's producer har klippet inn juksebilder av rev og andre dyr for å sprite opp det visuelle i sendingene. En regelrett bauta i NRK Sporten. Vinteridretten på NRK vil ikke lenger være det samme...

Fred over Kjell Kristian Rikes minne.

Skandaleavslutningen på 17.mai forbigått i stillhet

Avslutningen på den kommunale biten av 17.mai-feiringen var en regelrett skandaler iår. Tradisjonen tro stilte folk opp til Tapto for så å møtes i Tresse og bivåne Hennig Olsen Is sitt bidrag til feiringen med fyrverkeri utenfor Christianholm Festning, tett etterfulgt av glad-jazz fra de glade musikantene i Rabbersvingen Jazzforsamling. Men når de siste gnistene fra fyrverkeriet hadde dalt ned over festningen og sjøen på utsiden var det ikke noen trailervogn-scene med glade jazz-artister som skulle spille og synge sørlandsviser mens glade 17.mai-feirende kristiansandere synger og danser med foran scenen. Folk ble stående i grupper rundt om i Tresse og stusse på hva som var skjedd.

Min gode venn Sveinung Tofteland gikk bort til en bekjent korpsspiller som kunne informere om at kommunen hadde kontaktet Rabbersvingen kort tid før 17.mai og sagt at det ikke ble noe glad-jazz iår. Og ingen vet hva den egentlige grunnen til dette er. I media er saken forbigått i stillehet, og i nettutgaven til Fædrelandsvennen (har ikke fått lest dagens papirutgave) er ikke skandalen nevnt med et ord. For det var skandale det ble. Helt siden ifjor har mengder med mennesker i Sørlandsbyen gledet seg til denne avslutningen på 17.mai-feiringen, for så å bli snytt for den uten at det nevnes med et ord. For det står nemlig i 17.mai-programmet at Rabbersvingen skulle spille etter fyrverkeriet. Det som skulle bli en folkefest ble isteden en flopp, og folk gikk slukøret hver til sitt. Vi for vår del sto en stund og speidet etter medlemmer av 17.mai-kommitéen (lett iøyenfallende med mørk kappe og hatt), men ingen av dem var å se noe sted. Klokelig hadde de gjemt kostymene sine og søkt dekning blant de vanlige menneskene i Tresse inkognito. Vi så de før fyrverkeriet, men de forsvant som dugg for solen etter at siste rakett var avfyrt. Og for deres del var det kanskje det beste, for det var mange flere enn oss som var i harnisk over dette. Hadde vi funnet dem kunne det ha endt med lynsjing.

Det vi antar er årsaken til at det ikke ble noe av Rabbersvingens glade toner er noe som er blitt mer og mer vanlig i dagens samfunn: Klager fra naboene. Det er alltid noen surmagede naboer som må klage dersom det er lyd etter kl 23 på kvelden. Selv om det er bare 1 gang i året. Og iår var til og med 17.mai på en lørdag, og argumenter om at "vi skal tidlig opp på jobb i morgen" faller til jorden som spurver som har hatt et ublidt møte med høyspentledninger - døde. Uansett har ikke Rabbersvingen holdt det gående lenger enn til kl 12 noe år jeg har overvært dem, og det kan det jo ikke sies noe på.

Samtidig kan jeg jo nevne at fyrverkeriet var supert iår også, selv om det av en eller annen merkelig grunn var flyttet til østre side av festningen iår. Det har alltid vært på vestsiden. Lyden var også noe lavere enn ifjor (da smalt det og dundret så det var rene Bagdad-tilstander, og mine ører frydet seg), mens lysshowet absolutt var til stede. For alt jeg vet kan det være naboklager som har vært årsak til dette også.

Til de som bor ved Tresse og medlemmene i 17.mai-kommitéen har jeg bare en ting å si:

SKAMME SÆ! FY SKAMME SÆ!!!

Siste tids anmeldelser

Her er anmeldelsene som er laget den siste tiden. Beklager lite aktivitet. Klikk på bildene så ser du anmeldelsen av de ulike filmene. Have enjoy

Ukens filmanmeldelse

Da var det tid for enda en filmanmeldelse, og denne uken er det en skikkelig drittfilm som er anmeldt. Huff og fysj. Les og grin. Hadde de turt å satse litt kunne denne filmen blitt ganske god, egentlig, men det har de ikke gjort. Derimot har de laget noe platt ræl som lover mer i trailer og postere enn den innfrir på lerretet.

Ukens filmanmeldelse

Ja, du ser ikke feil. Jeg er endelig tilbake på filmfronten etter flere ukers fravær. Faktisk har jeg ikke anmeldt en film siden midten av februar, så det var godt å komme igang igjen.
Og jeg begynte likegjerne med godfilmen The Bucket List/Nå Eller Aldri, hvor selveste Jack Nicholson og Morgan Freeman har hovedrollene.

Long time, no sea...

Sannelig er det lenge siden jeg har vært inne her og oppdatert noe. Riktig nok er det bare 1mnd siden sist, men likevel har det skjedd endel. Både på den ene og den andre måten. Så her følger en liten oppdatering.

Påska 08
Denne ble, tradisjonen tro, på Hovden i Setesdal. Store deler av den ble tilbragt i telefonen med ulike medier som NRK Sørlandet, Fædrelandsvennen, Arendals Tidende osv. Jeg var jo selvfølgelig ansvarshavende på RK's informasjonssentral for Agder også denne påsken, og uten noen voldsom markedsføring i forkant ble det ganske så god dekning i mediene likevel. De husket oss fra ifjor, og tok kontakt for å få informasjon. Akkurat sånn det skal være. Og jeg svarte villig vekk. Både på direkten og i opptak. Nae problemo! Google meg og se hvor mange treff du finner fra påska ;-)
Ellers var det MYE sol i påska i år, noe vi likte veldig godt. Den ble nytt ustanselig når den var der, så det ble totalt sett mye utetid og høy solkremføring :D
Av andre hendelser som kan anmerkes ble RK kalt ut på hele to snøskred i Setesdal i påsken. Ett var bare en skavl som hadde løsnet og falt ut, mens det andre var av noe mer tragisk karakter. En scooterfører omkom i snøskred ved Brotveit i Valle.

Ellers ble det laget en video med Hovden Deilige Filmteam denne gangen også. Have enjoy!

Leiligheten
Etter mye pakking og stapping, og utallige turer gjennom Baneheitunnelen med Corolaen fikk jeg endelig flyttet over alt stæsjet. Utrolig hva som klarer å hope seg opp når du bare skal legge noe til sides for å se på det senere...! I alle fall. Leiligheten er blitt delvis pusset opp og jeg er særs fornøyd. I stua/soverommet er alle veggene malt (farge: Taft) og med god hjelp fra Kjetil fikk jeg lagt parkett på gulvet. Pappa hjalp til med listene, så nå er rommet beboelig. Noe småpel er det jo igjen, men det må vente til jeg har fått ryddet og gått gjennom alle eskene og sekkene først. Men det ser i alle fall bra ut. Her er noen bilder av Før og Etter.
Det som gjenstår å gjøre nå er å få på plass alt av bokhyller og reoler og sånn, samt fikse kjøkken og bad. Det blir tatt litt over tid, for jeg må jo bestemme meg for hva jeg vil ha først.

Nær-døden-opplevelser
Ja, det har faktisk vært noen av de og. Helgen for to uker siden var jeg nemlig på scooterkurs på Hovden, og opplevde noe jeg ikke nødvendigvis har lyst til å gjenta. To dager med scooterkjøring og noe teoretisk gjennomgang av scooter som verktøy, dens oppbygging og funksjon, samt mye gøy endte med en liten ufrivillig flytur. Vi skulle ha noen orienteringsøvelser med GPS etter punkter veilderne Martin og Kjetil hadde funnet mens vi andre spiste lunsj. Lyset var på det flateste og det var vanskelig å se noen konturer i det hele tatt i landskapet omkring oss. Jeg kjørte, og feilbedømte avstanden til neste punkt. Først trodde jeg den var oppe på en liten topp, men da vi kom opp viste det seg at vi skulle litt videre og ned i hellingen på andre siden av den. Det flate lyset gjorde at det var vanskelig å bedømme noen ting av helling rundt, men GPS og kartkoter viste at det nok var slakest rett fram så vi bestemte oss for å prøve der. Vi vil i dette tilfellet si meg og Mari. Så sakte vi kunne listet vi oss framover for å forsøke å kjøre nedover og så dra skrått henover mot markeringen. Men før vi kom så langt tok scooteren avgårde på egenhånd. Det som så ut som en slak helling viste seg å være noe mer bratt og den stadig økende hylingen fra motorbremsen gjorde at jeg skjønte dette gikk fort. Bremsing var nytteløst så jeg forsøkte igrunn bare å holde scooteren stødig og satset på at det slaket ut litt lenger ned. Det skulle jo ikke være så lang helling, mente jeg på, men motorbremsen bare økte i intensitet og nesa på scooteren tippet mer og mer nedover. Plutselig var det ikke mer snø under scooteren. Vi var i fritt fall! Jeg forsøkte å se noe om hvor vi kom til å lande, men alt var bare hvitt. Ikke en nyanse eller skygge å se. Så, etter det som virket som en liten evighet, tok scooteren bakken med et brak og jeg og Mari ble slynget av den. Jeg rullet rundt og var sikker på at jeg skulle få scooteren i ryggen, men den hadde bare fortsatt videre nedover skråningen som om ingen ting var skjedd. Et smertehyl fra Mari fikk meg til å sprette opp og løpe opp til der ho sto på alle fire. Jeg spurte om ho hadde vondt, men hun klarte ikke svare. Så jeg dro ned skimaska og åpenbarte en foss av blod fra nese, overleppe og munn. I løpet av fallet hadde hun sansynligvis hatt et ublidt møte med min hjelm, og dermed kuttet/slått/bitt seg i leppa ganske kraftig. Den hovnet opp som en tennisball ganske raskt, og blodet strømmet ut. Det viste seg, da vi så oss rundt, at vi hadde kjørt utfor en stor skavl og hatt et frittfall på i alle fall 5m. Et under at det ikke gikk værre enn det gjorde, egentlig. Jeg hadde ingen skader, og scooteren hadde bare noe kosmetisk dill. Mari måtte sy 15 sting i leppa, samt at hun hadde en grei hjernerystelse. Begge to sto på kurset.
Resten av kurset besto ellers av Magnar, Sindre, Trygve og Christoffer.

Ellers er alt ved det samme gamle, stort sett.

En dekade er avsluttet...

Da var dagen kommet. Dagen jeg på mange måter har gruet meg til i mange år, mens på andre måter har jeg sett litt fram til den (Vet ikke hvorfor, men har nå i alle fall gjort det på et vis). Dagen da jeg blir gammel. De er slutt på de glade 20-åra. Jeg er nemlig blitt 30 år. Halveis til 60. En tredel til 90. Men for å se på den positive siden er det mange som har begynt å blomstre i en alder av 30, så det kan godt være dette fører til noe godt ;-)

Da jeg kom inn i min nye leilighet for å sette fra meg noe stæsj til oppussingen møtte jeg et gledelig og særdeles overraskende syn. Der sto det nemlig en kake med lys på et lite bord. Ballonger hang på veggene, og det var skikkelig bursdagsstemning. Bak hjørnet lusket søstersen og Teresie, som hoppet fram og sang bursdagssang når jeg kom inn i rommet. Da er det gøy med bursdag, og tallet blir uvesentlig :D Kaka var god, og stemningen toppers. Nå er mesteparten av kaka borte, og det er tid for sparkling igjen.

Av gaver som er mottatt, eller som er på veg til å bli mottatt kan nevnes følgende:
Ny TV fra mamma og pappa
Dr Who Ses 3 fra søs+søs

og noe mer jeg ikke har fått vite hva er enda.

Extreme Skitour 08 ferdig

Bildet er en liten montasje av et deler av utsikten vi hadde under Extreme Skitour 2008. Det er tatt på restauranten på toppen av Schlossalmbahn ved Bad Hofgastein. Sånn som været er her var det de fleste dagene vi tilbragte der nede i Alpene, og det er bare en ting å si om denne turen. Den var FANTASTISK! Jeg har vondt i

skuldrene, ryggen, hoftene, låra, knea, leggene og føttene etter all skiståinga. Den siste dagen orket jeg ikke stå mer enn en tur ned bakkene etter som låra låste seg helt. Men det var deilig å sitte i sola og nyte livet isteden. Og jeg var ikke den eneste som benyttet den siste dagne på denne måten. 5-6 dager på ski i flere km lange bakker gjør sitt med kroppen. Det vil komme bilder og litt mer referat fra turen etter hvert. Jeg hadde ikke med kamera sjøl, og det på telefonen er ikke helt toppers, så jeg må vente til jeg får kopier av de som hadde med gode kameraer. Enn så lenge lever jeg på de gode minnene.

Gasteinertal, som dalen heter, med skiplassene Sportgastein, Bad Gastein (hvor vi bodde), Bad Hofgastein og Dorfgastein er en del av det store SkiAmade, som er hele skiområdet i Østerrike. Flachau, hvor vi var for 2 år siden, er litt lenger borte i samme område. Litt buss hit og dit så kan du stå på ski over hele området. Det er absolutt et sted å anbefale :D

En liten rapport fra Hovden...

Nå har jeg vært på vakt på Hovden siden fredag, og det er sånn som dette været har vært store deler av tida. Mildt, overskyet og ikke så fryktelig vinterferie-aktig. Men etter sigende er forholdene gode i bakken. Litt vått, riktig nok, dog akseptabelt. I løypene er det noe isete etter som det smelter på dagtid og fryser på over natten.
Det er greit med folk her, men det føles mer som en helg etter påske enn som midt i februar.

Ryktene går om sydenstemning langs kysten, så det er kanskje ikke så rart at det er sånn som dette her oppe... Nå er det 3 dager igjen, og så drar jeg og 13 andre til de Østerrikske alper for å stå på ski og kose oss i ordentlig vinter.

Ukens filmanmeldelse

Denne uken var det en norsk film som kom under min kritiske lupe. Mannen Som Elsket Yngve er en artig liten sak fra rogalandskanten, og den er faktisk ganske god som film også. Les mer her.

Min

Da var den formelle overtakelsen unnagjort og nøklene til leiligheten i min besittelse. Torsdag ettermiddag møtte jeg han som var ansvarlig for boet utenfor leiligheten for den høytidelige overrekkelsen av X antall nøkler. Så nå har jeg fri tilgang til min egen leilighet.

Jeg var innom en tur og så etter hva som måtte gjøres, for å friske opp hukommelsen. Og jeg ble stående med en stor tanke i hodet: Hvor skal jeg begynne???

Følger du med her får du vite hvor jeg begynner og hvordan det etter hvert går.

My Home, My Castle

Igår ettermiddag fikk jeg bekreftet dette gledens budskap: Jeg er blitt gjeldsslave :D
En leilighet i Marviksveien 9, som du ser vindet til på bildet, skal få mitt navn på seg. Både på døra og på ringeklokken utenfor.

Og idag, torsdag, var det tid for kontraktskriving i banken. Min kjære far kom da ens ærend til Sørlandets Hovedstad med ekspressbuss for å sette sitt navnetrekk på dokumentene i banken. Her står han signeringsklar utenfor bankens lokaler med dokumentmappen, som han forøvrig hadde med bare for sikkerhetsskyld i tilfelle han fikk med seg noen papirer (noe han også fikk), trygt under armen. Egentlig var planen at nøkkelovertakelsen skulle foregå nå i ettermiddag, men uante fartsdumper senket ned prosesshastigheten noe. For det viste seg plutselig at etter som mor og far, a.k.a. mamma og pappa, bor sammen i samme bolig må BEGGE to signere når det skal kausjoneres. Noe ikke bankmannen min, som jeg liker å kalle Halvard, heller hadde fått med seg. I skrivende stund er nevnte dokumenter på veg hjem til mor så hun kan sette sitt navnetrekk på allerede nevnte papirer og disse så sendes i retur til banken. For dere som lurer på det er det Nordea som er blitt banken min nå. Og slik det ligger an blir nøkkelovertakelsen omtrent en uke fra....nå.

Siste tids anmeldelser

Det er lenge siden jeg har vært her og oppdatert nå. Fikk en klage fra mr Sjef-på-forskningsstasjonen-Troll-i-Antarktis Atle tidligere idag, så da måtte noe gjøres. For å komme igang legger jeg ut linker til siste tids anmeldelser.