My Home, My Castle

Igår ettermiddag fikk jeg bekreftet dette gledens budskap: Jeg er blitt gjeldsslave :D
En leilighet i Marviksveien 9, som du ser vindet til på bildet, skal få mitt navn på seg. Både på døra og på ringeklokken utenfor.

Og idag, torsdag, var det tid for kontraktskriving i banken. Min kjære far kom da ens ærend til Sørlandets Hovedstad med ekspressbuss for å sette sitt navnetrekk på dokumentene i banken. Her står han signeringsklar utenfor bankens lokaler med dokumentmappen, som han forøvrig hadde med bare for sikkerhetsskyld i tilfelle han fikk med seg noen papirer (noe han også fikk), trygt under armen. Egentlig var planen at nøkkelovertakelsen skulle foregå nå i ettermiddag, men uante fartsdumper senket ned prosesshastigheten noe. For det viste seg plutselig at etter som mor og far, a.k.a. mamma og pappa, bor sammen i samme bolig må BEGGE to signere når det skal kausjoneres. Noe ikke bankmannen min, som jeg liker å kalle Halvard, heller hadde fått med seg. I skrivende stund er nevnte dokumenter på veg hjem til mor så hun kan sette sitt navnetrekk på allerede nevnte papirer og disse så sendes i retur til banken. For dere som lurer på det er det Nordea som er blitt banken min nå. Og slik det ligger an blir nøkkelovertakelsen omtrent en uke fra....nå.

Siste tids anmeldelser

Det er lenge siden jeg har vært her og oppdatert nå. Fikk en klage fra mr Sjef-på-forskningsstasjonen-Troll-i-Antarktis Atle tidligere idag, så da måtte noe gjøres. For å komme igang legger jeg ut linker til siste tids anmeldelser.

Oppgjørets time...

Da var dagen kommet for det endelige oppgjøret etter påkjørselen i oktober ifjor. Det har tatt tid, men nå er det avgjort. Motparten (Fi) sitt forsikringsselskap, populært kalt TrygVesta, har påtatt seg all skyld i saken. Noe jeg jo forsåvidt har visst om hele tida. Og nå er saken opp og avgjort. Skaden var taksert til ca 18 tusen ink. MVA, og vi har nå avtalt på telefon at det blir et såkalt kontantoppgjør. Det vil si at jeg får utbetalt en gitt sum (litt under taksten eks. MVA), noe jeg fint kan slå meg til ro med.

Dermed er skituren til Østerrike reddet, og nye ski på gang. Jeg har nemlig kommet til at jeg ønsker meg nye nedoverski. Valget har falt på Elan Magfire 10. En ski jeg er ganske sikker på at vil passe meg godt. Har stått på de før, og liker de. I tillegg er de noe stivere enn de jeg har nå, og det vil høyst sannsynlig øke kjøregleden ganske så bra. Så nå blir det bare velstand :D

Årets først filmanmeldelse

2008 er som sagt igang, og filmene fortsetter å strømme på. Godt er det, for ellers hadde jeg ikke hatt noen jobb å ikke tjene penger på. Det er jo en heltids frivillighetsgreie det med filmanmeldelsene. Men det er jo så gøy, så jeg gjør det likevel.

Og er årets første av slaget. 3:10 to Yuma er et flott stykke cowboyfilm, og for dere som liker den litt gammeldagse typen vil nok sette pris på dette snasne stykket western.

Starten på 2008

Først av alt er det jo greit å ønske alle lesere GODT NYTTÅR!!

Så til hva som er skjedd den siste tida. Sist jeg ga lyd fra meg her på siden ønsket jeg God Jul. Og det ble det. Selve julaften ble feiret i barndomshjemmet med hele familien. Mamma, pappa, søstersen, store-søs og hennes sønn Youness. I 3 hele dager var vi samlet til en god julefeiring med mye god mat, god prat og trivelig lag. Det er igrunn lenge siden jula har vært så god som den var iår. Det kan være fordi pappa har vært noe dårlig det siste året, med 2 drypp-tilfeller (heldigvis uten varige mén), og fordi det er lenge siden vi har hatt så mye tid sammen hele gjengen. Det var gode dager.

Etter julefeiring i heimen bar det til fjells. Iår som ifjor var det duket for vakt med Røde Kors på Hovden. Vi var 17-18stk store deler av tida, og passet på alle de andre som var der oppe og feiret julehøytiden. Det var endel mer snø iår, så det var endel som fikk gått seg noen turer på ski, i tillegg til endel som fikk kjørt nedoverski en siste gang i 2007. Selv fikk jeg ikke prøvd bortoverskia noe (har ikke staver heller så det var igrunn like greit), men fikk én eneste tur på slalomskia. Det var godt å kjenne de på igjen. Lover godt for Østerrike-turen senere i vinter. Men jeg kjente ganske tydelig at det må trenes endel mer.
Mens vi var der oppe tok gjorde vi endel forefallende, blant annet telte vi utstyr og kjøretøy. Antall kjøretøy er for tiden 5, som dere kan se, og 4 av de vil aktivt tjenestegjøre på Hovden. Det 5. er scooteren i midten, populært kalt Gamla, skal brukes i Kr.sand. Noe som har vist seg å kunne være nyttig med tanke på snøfallet de siste døgnene. I tillegg ble det merket opp ryggelinjer i garasjen så folk skal slippe å sette bilene helt på tverke inni der. Ellers ble det jo laget marsipankake iår også. Innholdet iår var vaniljekrem, jordbærsyltetøy (First Price) og banan. En særdeles god kombinasjon, om jeg må si det selv.

Nyttår ble feiret på jobb. Fikk ei lukrativ ekstravakt, og gikk dermed glipp av den store kombifesten på Boen - Nyttårskalas/kalkunfest. Det var dumt, for jeg kunne godt tenkt meg å være der, men jeg trenger pengene også...
Etter som jeg var på Hovden i romjula dro jeg hjem en tur nå i helga for å få litt mer tid med opphavet. Denne gangen var jeg alene, og det ble gjort langt mye mer enn i jula. I alle fall av fysisk arbeid. Pappa hadde kappa opp en god del ved bak garasjen, og jeg gøyv løs med øksa og stort pågangsmot. Etter et par timer var det en stor haug kløvd ved rundt hoggstabben, og jeg hadde vondt i rygg og armer. Deilig å gjøre noe hardt fysisk igjen.
Egentlig hadde jeg planer om å være hjemme helt til søndag, men etter som det falt så store mengder snø her på Sørlandet fant jeg ut at jeg måtte dra allerede igår lørdag. Måking lå i lufta, samtidig som det er litt gøy å kjøre i snø og slaps. Får testa litt reflekser og bilkjøring på den måten. Og det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gjorde. Hele dagen idag har gått med til måking. Dessuten må jo innrømme å si at det er gøy å måke snø. Spesielt når huseier Mr Christensen-san har utstyrt oss med en flott snøfreser. Det tok tid, men med FK Fotball på ørene og en maskin som gjør mesteparten av jobben går det som en lek. Bokstavelig talt.

God Jul til alle lesere

Ukens filmanmeldelse

Foreløpig er det kun lagt ut én anmeldelse av julefilmene, men det er flere på lager. De dukker opp både på Radio Ung-sidene og her etter hvert som de blir lagt ut i løpet av romjula. Jeg har nemlig sett de fleste, så de kommer i såkalte kun-på-nett-anmeldelser.
Den filmen som er anmeldt allerede, både i lyd og tekst, er den overraskende gode Biefilmen, eller Bee Movie om du vil, med Jerry Seinfeld som hovedstemme i originalversjonen og Espen Beranek Holm i tilsvarende posisjon i den norske. Jeg har sett hele den norske, og deler av den amerikanske, og jeg må si de er knallgode begge to. Noe som også går fram av anmeldelsen. Og det er ikke ofte jeg er så fornøyd med en norsk-dubbet film. Det skal være sagt.

Lønnsøkning!!!

Endelig, etter 6 ukers ventetid (de sa det bare skulle ta 3-4), har endelig papirene som sørger for at jeg stiger i lønn kommet. En relativt nøytral A4-konvolutt kom dumpende ned i postkassa på fredag. I den lå et flott dokument med ca 5 linjer skrift på:

Den viktigste biten var ordene "Karakter" og det følgende "Bestått". Nå er det bare å få meldt det inn til lønn og personal, og så få det inn på konto etter hvert. For å få alt i boks må jeg nå få søkt om autorisasjon, som det heter så fint, så alt det formelle er på plass. Men, for å oppsummere: WOHO!

For ordens skyld kan jeg jo ta med at selve diplomen om fagbrevet først kommer dumpende ned i posten om noen måneder.

Ukens filmanmeldelse

En film er gått gjennom denne uken også. Og for en film! Across the Universe er en musikal som er bygd opp rundt Beatles-sanger. Utelukkende. En flott og vakker kjærlighetshistorie fortalt via og gjennom sangene til den overraskende suksessfulle gruppa fra Liverpool.

Meg vs Kristiansand Parkeringsselskap - 1-2

For et par uker siden opplevde jeg det forsmedelige i å få en uberettiget parkeringsbot. Jeg var på jobb i byen, og sto bak stasjonen. I og med at jeg var på Oslovakt gikk det noen timer fra jeg satt fra meg bilen til jeg kom hjem igjen, og da fikk jeg ganske kjapt beskjed at en av disse mørkemennene hadde vært framme med blokka si og lagt igjen en uvennlig hilsen under vindusviskeren. Jeg tok kontakt per telefon med Parkeringsselskapet dagen etter og ba om å få slettet hele bota ettersom jeg har godkjent parkeringskort. Men damen i luren svarte bare bryskt at ho ikke kunne slette den bare fordi jeg ringte. Neida. Der måtte det til en skriftlig søknad. Så jeg tok tastaturet fatt og forfattet en riktig så fin klage som så ble sendt til rette vedkommende.Og nå har svaret kommet. Et svar jeg må si meg meget fornøyd med.

Grunnen til at jeg fortsatt ligger under er at jeg har pådratt meg et par bøter som var berettiget. Ærlighet, and so and so. For real.

I nattens mulm og mørke...

Det er jo typisk for årstiden. Du legger deg på kvelden og det er godt vær og klar himmel, mens når du våkner har verden snudd seg helt på hodet. Sånn som idag. Morgenfrisk og elendig spratt jeg opp litt over halv 8 for å rusle fra soverommet opp til jobb. I det jeg åpner døra skjønner jeg at noe var blitt riv ruskende galt siden igår. For det lå noe blankt og slushete på bakken. Det knaste litt som når du biter i Mr Freeze-is, og bortsett fra smaken var det ikke så langt ifra sannheten. For, mens jeg har ligget i senga og drømt om fine ting jeg ikke husker noe av nå, har det snødd ute. Et centimeter-tykt lag med slaps dekker deler av verden idag. Det er tydelig at vinteren er i anmarsj. Og verden gleder seg :D

Forresten 2. søndag i advent idag. Litt over 2 uker igjen til Julaften. Woohoo!!

Ukens filmanmeldelse

En film anmeldt denne uken også. The Golden Compass er første film i trilogien om His Dark Materials av Philip Pullman. En slags alternativ fantasy-serie som skal være mindre religiøst preget enn Narnia-serien og Ringenes Herre-verkene. Bedøm selv. Effektene i filmen er knallgode, og lyden er super. Men historien er litt for...enkel.

Snart klart for vinterlige bravader

Det stunder mot vinter, og denne sesongen blir det en gjentakelse av sukessen for 2 årsiden - EXTREME SKITOUR.
Ferden iår går til de snørike alpene i Østerrike, næmere bestemt Bad Gastein. I dette herlige området skal jeg, sammen med 13-14 andre ivrige ski- og turentusiaster, virkelig få testet skiferdighetene i slutten av februar neste år. Altså 2008.

Flybilletter er bestilt, og hotell reservert. Litt plunder blir det jo alltid når du er så tidlig ute, så flyet har blitt ombooket fra moderat god tid på avreisedagen til grisetidlig samme dag. Hvilket nok betyr en gjentakelse av konseptet med å kjøre bort på natta før avreise. Det fungerte greit sist gang, og går nok greit denne gangen også. Er tross alt litt fram i tid dette, så får nok sovet meg opp litt til den tid. Uansett blir dette en heidundrende tur som jeg gleder meg stort til. Oppdateringer kommer etter hvert som tiden nærmer seg.

Vinteren i anmarsj

Til tross for skikkelig drittvær i søndre deler av landet denne helgen, har det i høyereliggende strøk lavet ned med langt triveligere nedbør. På nettet idag lå denne artikkelen fra lokalavisa Fædrelandsvennen, og det er jo unektelig digg å se at det har kommet endel snø i fjellet. Trekket på Hovden åpnet lørdag, og det ser absolutt lovende ut for julevakta. Romjula vil nemlig, iår som ifjor, bli tilbragt på RK-hytta på Hovden sammen med en trivelig gjeng Hjelpekorpsere. Og går alt etter planen vil nedoverskiene bli prøvd ganske så grundig. Noe som trengs med tanke på videre planer utover vinteren. Fikk ikke stått nok på ski ifjor, så har litt abstinenser. Som vil bli infridd om under en måned. Woho!

Bildet er forresten hentet fra webcameraet på Hovden.com

Ukens filmanmeldelse

Denne uken er også, overraskende nok, en film blitt anmeldt av undertegnede. Denne gangen er det Steven King-historien 1408 som har blitt gått nærmere etter i sømmene. En film jeg forventet meg litt av, men som ikke ble heidundrende godt innfridd...

Ukens filmanmeldelse

Denne uken er det bare en film som er anmeldt. Har sett flere, men på grunn av tidsnød og sånn er det bare den som er anmeldt. Naturlig nok valgte jeg fra toppen, altså den beste filmen. Og denne uken var det ingen tvil om hvem som gikk av med seieren. Beowulf er en animasjonsfilm med ordentlige levende skuespillere bak alle akrakterene. Rett og slett nydelig.

En god helg

Helgen er unnagjort, nok en gang, og dette var en god helg. Så absolutt en god helg. Nei, jeg har ikke fått meg dame eller noe, men man kan jo ha det bra likevel.

Siden for lenge siden (i alle fall noen uker) har jeg vært i stuss på hvor de nye feltstøvlene mine har tatt veien. Jeg vet jeg hadde de på jobb i Vennesla sist jeg var der, men har ikke sett de siden. Ei heller da jeg var innom nettopp i ærend for å lete etter de den dagen jeg ble påkjørt av traileren. Men nå på lørdag, da jeg igjen tok meg en tur til nevnte tettsted nord for Kristiansand, fikk jeg en gledelig overraskelse. For ved siden av sofaen sto feltstøvlene! Helt stille, uten å si noen ting sto de der og prøvde å se uskyldige ut. Noe de nok egentlig ikke var. For jeg vet Annika har klaget sin nød over de hersens skoene som har stått i veien der oppe i flere uker. Grunnen til at jeg ikke fant de da jeg var innom sist var nok fordi de var dekket av ei jakke, eller flyttet på. Men nå er de nok en gang i min besittelse :D

Noe annet bra som skjedde i helga, faktisk lørdag det og, var at jeg fikk en diplom. Lørdag var det nemlig duket for årets Sommerfest i Vennsla, og jeg stilte selvfølgelig opp. Sedvanlig på denne typen arrangementer ble det delt ut ulike former for utmerkelser. Og iår var det altså min tur til å motta en slik. Jeg ble kåret til Årets Lesehest, for trofast lesing i alle situasjoner.

Andre hendelser på festen er, tradisjonen tro, unndratt offentlighet.
Søndag var jeg i kjempeform. Hvilket resulterte i en spasertur opp til Den Omvendte Båt på Sødal. En flott tur, og en herlig utsikt over en zimelich grå tåkeheim. Men turen var flott :D

Skademelding levert

Lenger ned på siden her, eller dvs den sto jo øverst i over en uke, står det om da jeg (altså bilen min) ble påkjørt av en trailer. Saken har nå kommet dit hen at den er levert til forsikringsselskapet.

Etter å ha pratet med påkjøreren og firmaet han jobber for, og vi ble enige om at dette nok var den mest ryddige måten å ordne saken på. Så dermed tok jeg turen til mitt forsikringsselskap og leverte denne skademeldingen. Nå blir det da spennende å se hva utfallet av forhandlingene mellom forsikringsbolagene blir.

Ukens filmanmeldelse

Da var enda en uke unnagjort uten særlig spennende hendelser av noe slag. Bare en særdeles god film som er sett :D

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford er rett og slett mesterlig kunst på det store lerretet. Løp å se!

Et lite sammendrag av anmeldelsene i det siste

Her har jeg liksom prøvd å skryte på meg at det skal bli liv på siden min, og så har jeg forsømt meg litt de siste ukene og rett og slett glemt å legge ut de siste anmeldelsene. Fy for skam. Ikke at det har skjedd så mye nytt i det siste utenom jobb. Jeg har fortsatt ikke fått svar fra Fagutdanningsnemnda om karakteren min på fagprøven, så jeg har fortsatt ikke fått søkt om autorisasjon. Men uansett, her er anmeldelsene for de siste to ukene:

Den første var det historiske dramaet om Englands store dronning Elizabeth - The Golden Age. Cate Blanchett gjør en enorm innsats i rollen, og bærer hele filmen på majestetiske skuldre. Den andre filmen var den mer politiske filmen Løver for Lam, signert Robert Redford. En film som virker stillestående, men som absolutt ikke er det. Det er bare det at handlingen skjer i dialogen. Med andre ord en intelligent film, rett og slett.

Englevakt

Idag opplevde jeg noe jeg tidligere bare har hørt om. På tur hjem fra jobb ble jeg nemlig påkjørt av en trailer...

Hendelsesforløpet var som følger: Jeg skulle en tur innom Vennesla for å se etter et par sko jeg trodde jeg hadde satt igjen der oppe forrige gang jeg jobbet der, og kjørte derfor over Birkeland. Alt gikk greit og jeg nøt igrunn det å kjøre gjennom de landlige og høststemte omgivelsene. Veien fra Birkeland til Vennesla er ganske smal til tider, så jeg holdt høy beredskap for møtende trafikk. Det går endel tungtransport i indre bygder, så det er greit å stoppe i god tid når du ser det kommer en trailer eller lastebil durende. Hvilket det også gjorde endel ganger. Og jeg la meg ut til siden og stoppet som den høflige sjåføren jeg er. Men så skjedde det da. I en nedoverbakke med en sving og ei bru (bakken er ikke bratt, og er litt slett rett før brua) kommer en lastebil imot. Jeg legger meg ut til siden og stopper for å slippe den forbi. Så skjer alt veldig fort. Han legger seg over i mitt kjørefelt for å prøve å skjære best mulig gjennom svingen, men har litt høy hastighet. Bilen dundrer forbi meg bare en hårsbredd fra døren og jeg rekker å tenke "men kan dette gå.....oy". For plutselig kommer det et dunk. Ikke noe rykk i bilen. Ikke noe merkbart støt. Bare et dunk. Som når du slår med slegge mot metall.

Jeg kikker i speilen og ser en liten bit stikker ut ved bakhjulet venstre side, og jeg ser for meg at hele bakskjermen er dunka inn og skikkelig questet. Men det var den ikke. Som du ser på bildene har traileren bare så vidt sneiet borti skjermen, bakdøra og støtfangeren. Ikke noe mer er skadet. Sjåføren stoppet og vi avklarte litt ting. Jeg fikk tlfnr hans og ringte han opp senere på dagen for å avklare videre utfall. Så kjørte vi begge videre hver til vårt. Jeg dro for å hente skoa i Vennesla, som forøvrig ikke var der, og dro så for å få en fagmann til å se på bilen for å vite hva slags prisrom vi snakker. Og fikk et godt svar. 18.800,- hvilket nesten tilsvarer verdien av bilen. Skal snakke mer med eieren av bilen imårra for å avklare hvordan vi gjør det hele.

I ettertid har jeg kommet på at jeg igrunn har hatt englevakt midt oppi alt. For da han la seg over for å skjære gjennom svingen kunne han like gjerne ikke klart det og pløyd rett over meg. Og når han først skulle treffe meg som han gjorde var det greit det var bare en sånn snitting. For hadde han treffe litt bedre kunne han vridd meg elegant rundt og inn i hjulene på vogna. Begge scenarioer kunne blitt særdeles ufine, og folkene på Vennesla bilen hadde stussa ved å finne meg der. I tillegg hadde de nok ikke skjønt hva jeg rabbla om sko for, etter som de ikke befant seg på stasjonen likevel. Men alt gikk bra, og verden er en fin plass fortsatt :D

Trist...

Det har gått noen dager nå, men etter som jeg har vært på kurs denne uka har jeg ikke fått tid til å si så mye om det. Knut Tørum har ledet Rosenborg i litt over ett år nå, men måtte ta sin hatt og forlate Lerkendal denne uken. Han har gjort sitt beste, og fått utrettet masse, men prestasjonen sto ikke til forventningene til ledelsen i RBK. Av en eller annen merkelig grunn forventer de visst at alle som tar over klubben vil gjøre en like god jobb som gamlefar gjorde på 90-tallet. Nils Arne Eggen var, og er, en legende som gjorde Rosenborg kjent og fryktet både hjemme i Norge og i utlandet. Men det var ikke gjort over 1 sesong. Han fikk bruke tid og bygde opp stammen i laget så den satt perfekt. Dog er det en stamme som var avhengig av at Nils Arne var der. Den kan ikke automatisk videreføres til neste trener. Filosofien kan videreføres som tanke, men ikke som det filosofien er. Den hadde nærmest et liv i seg selv, og gjorde laget til det det var. Nå som Nils Arne er borte må filosofien få nytt liv fra den nye treneren og ikke bli fødd på gjenferdet av Nils Arne. Da vil den dø uansett. Noen trenere passer ikke inn i systemet, og blir avvist som et transplantert organ kroppen ikke vil ha der. Andre blir akseptert og gjør hele systemet bedre. Og for at det skal bli optimalt må kroppen få tid til å bli vant til det nye organet. Og treneren må få tid til å etablere seg i klubben. Ikke sånn som nå hva en hver mistanke om at noe er galt resulterer i et trenerbytte. Og det kan kanskje være en grunn til at det ikke fungerer når spillerne vet at klubbledelsen kommer til å sparke treneren snart uansett. De får jo også med seg snakket i gangene på Lerkendal. Selvfølgelig skulle alle ønske at Nils Arne kunne drevet klubben til suksess år etter år etter år videre fram og ut i evigheten, men sånn fungerer ikke verden. Det er en tid for alt. Men filosofien om Go'foten lever videre, og det må den.

Jeg vil bare si meg enig med alle de som har uttrykt sin støtte og sympati med Knut Tørum. For jeg syns han har gjort en god jobb for laget den tiden han har fått der. Og jeg tror han kunne vært den som, hvis han hadde fått tilliten, kunne fått Rosenborg opp på det nivået der vi kjenner de. Nemlig på topp. Og en av gamlegutta i klubben, selveste Bjørn "Det Lukte Pøls Tå Fengran Din" Hansen, sier i Dagbladet at det er for lett å skylde på treneren alltid. I alle fall når du ser hvor gode Rosenborg-spillerne egentlig er når de gruser Valencia så grundig som de gjorde på onsdag. Så det tyder jo på at det ikke er hele klubben som heiv Tørum'en på dør, men heller bare klubbledelsen. For ut ifra det jeg har sett litt rundt omkring på nettet får han en ganske massiv støtte fra blant annet Kjernen (supporterklubben) som etter sigende skal gå med sørgebånd på neste kamp.

Det var sterkt å se Knut Tørum fortelle deler av sin historie i Grosvold på NRK1 igår kveld. At han har framprovosert sin egen avgang tror jeg ikke så mye på, for det må ha vært ting som har gjort at han har følt seg uttrygg i førersetet til klubben. Og jeg tror han ville fortsette. Men så er det ledelsen, da, som har siste ordet. Denne gangen ble det "A'jøss". Hadde de hatt baller hadde de gitt han tillit litt lenger. Bastards...

Ukens filmanmeldelse

Da var det sannelig min hatt gått enda en uke, og tiden moden for enda en anmeldelse. Filmen som er sett denne uken er en skikkelig lekkerbisken. Jeg var litt i tvil i starten, men etter som historien skred fram ble det tydeligere og tydeligere at her var det snakk om kvalitet. Michael Clayton er en film George Clooney kan være stolt av.

Endelig ferdig

WOHO!!!!

Bildet i seg selv sier jo igrunn det meste. Idag fikk jeg nemlig bekreftet at jeg har bestått fagprøven og kan kalle meg fagarbeider.

Prøven ble avlagt to dager i forrige uke, hvorav en besto av teori og post-øvelser, samt en hel kjøredag på bil. Og resultatet er betryggende godt.

Vet ikke hva karakteren blir enda, men så lenge jeg har bestått er jeg fornøyd. Og det har jeg gjort!!!

Karakteren legges ut så raskt jeg vet noe mer. Men nå blir det lønnsstigning og bedre tider :D

NRK har tatt til fornuften

Jeg vet det begynner å bli litt old news, men like fullt må jeg bare berømme NRK for endelig å ta til fornuften. Mina Hadjian, kvinnen som har tirra på seg flest folk i hele landet ved å lire av seg drittslenging og annet mikkmakk i øst og vest. Det er ufattelig hvor lenge NRK har hatt tålmodighet med den frittalende programlederen, men endelig var begeret nådd. Skjønner jo det, men er jo litt rart at ho først får sparken når ho kritiserer NRK-ledelsen, og ikke når ho har kritisert resten av Norge og verden. Men det er vel noe med det å tråkke sine egne på tærne. Og ho fikk sparken, så da er jeg fornøyd. Det eneste jeg kommer til å savne er noen av intervjuene hennes, for ho fikk faktisk fram endel historier du ikke hører andre steder. Dog er ikke det nok for å rettferdiggjøre all drittkastingen, dirty-talken og alt det andre ho serverte. Men nå er ho vekk, og verden er fylt med sol :D

Det andre bra som NRK-ledelsen har gjort er at de har hyret Verdens Beste Radioprogram RADIORESEPSJONEN inn som erstatning for Mina. Marius Lillelien i P3 uttalte selv at det var et av de enkleste valgene i verden; "Av alle uviktige program som går på radio er Radioresepsjonen det klart viktigste" Marius Lillelien til VG. Og verden er fylt med sol fra 5. november :D

Det eneste som gjenstår nå er at NRK-ledelsen skal skjønne at de må få fjernet det nest værste programmet i verden - Drillpikene. Sjelden har verden hørt værre møl! Jeg har flere ganger prøvd å gi de en real sjanse, men det er så elendig dårlig at jeg får fysisk vondt i ørene av å høre på. Til og med Juntafil er bedre, og det sier jo litt.

Et lite tilbakeblikk på hummerfisket

Jeg vet jeg lovet her tidligere å legge ut bilder fra hummerfisket iår, men har rett og slett ikke fått tid før nå. I tillegg er det ikke så mange bilder å legge ut, for det ble ikke tatt så mange. Men her er de i alle fall. Så det blir heller en liten beretning om hvordan årets fiske forløp.

Det begynte med et overraskelsesbesøk hjem fra torsdag til fredag. Tradisjonen tro unnlot jeg å varsle om hjemkomsten for å få trent mors hjertemuskel litt. Og det var nok en gang en suksess. På kvelden ble det nytt et herlig måltid med krabbe og dertil hørende drikke. Krabbefangsten var nemlig upåklagelig iår, hva antall angår, og det var plenty med mat i de også. Fredagen var det opp tidlig og ut på sjøen med mamma og pappa. Været var helt fantastisk med strålende sol, knapt nok en vindpust og helt bleka sjø. Rett og slett fantastisk. Og å trekke teinene gikk lekende lett. Fangstresultat: 5 hummer (hvorav 1 manglet en klo), og en bråte med krabber.

Uka etter dro både jeg og søstersen hjem for å få med oss så mye som mulig av årets høydepunkt. Vi fikk med oss trekkingen både tirsdag og onsdag. Fangsten var dessverre ikke all verdens, men vi fikk da i alle fall sett noen svarte herligheter sitte fanget i teinene. Og været var upåklagelig begge dagene.

Fangst: Onsdag 3 hummer, torsdag 1 + 1 som var for liten. Antall krabber: Sykt mange.

Så dro jeg tilbake til Kr.sand igjen med en følelse av vel utført arbeid og visshet om at dette siste fisket var endt for min del. Så feil kan man ta.

Torsdag samme uke, etter at mamma og pappa hadde kommet hjem fra sjøen fikk pappa et svimmelhetsanfall med påfølgende kvalme og kaldsvette. Han sank sammen i stolen og så ikke særlig god ut i det hele tatt, etter hva mamma og søsters fortalte. Han hadde ikke vondt, men det var tydelig at noe var galt fatt. Mamma fikk til slutt tak i legen i Kragerø, som la pappa inn for observasjon etter som han har hatt to TIA-tilfeller, eller drypp om du vil, tidligere. Noe som, uansett vær og føreforhold, medførte at jeg måtte hjem igjen. Om pappa ble dårligere var det greit å være der, og det lå fortsatt teiner ute som måtte tas på land. Dermed var det å stappe meg og søstersen i bilen igjen (ho kom ned for å jobbe på fredagen) og kjøre "akutt" hjem for å trekke teiner. Været var greit, for vinden hadde løyet litt fra sånn den var på morgenen. Det var ganske grov sjø, men lang dønninger og ikke krappe sjøer. Hvilket gjorde det godt og levelig på sjøen. Mor sto forrapå fiskerommet klar til å pelle krabber og kveile tauer, søsters sto ved motorhuset med haken klar til å ta vølene (a.k.a. dobbe), mens jeg selv sto ved roret og styrte. Jeg følte meg litt som Captain Jack Sparrow der jeg sto med hånden på rorpinnen og styrte koggen ut i åpent hav mens vinden pisket og ga ordre å speide etter skjær, båer og vøler. Alle teinene ble funnet og trekt opp. Jeg og søsters bytta litt på hvem som styrte og hvem som trakk, mens mamma pelte krabber og kveila tau så det virkelig sto etter. Til slutt var alle de 10 teinene som hadde stått igjen ombord, og vi dro hjem. Da var det rett før mørket kom, så vi lempet teinene på land og la krabbene i kassa. I dette siste trekket var det ikke en eneste hummer å se. Men opplevelsen var like stor. Og på land ventet pappa som kom hjem med mamma omtrent samtidig som jeg og søs kom hjem. Han fikk ikke lov å være med ut etter som han ikke skal gjøre noe arbeid, men sta som han er hadde han ikke klart å holde seg hjemme så han hadde drevet så smått med litt forefallende i sjøbua. Til mammas store fortvilelse. Så han ble ganske resolutt "satt på bakken" og fikk streng beskjed av meg selv om mamma at denslags fikk han ikke lov til.

Etter at teinene var tatt på land og koggen fortøyd igjen, var årets hummerfiske over. Og sannsynligvis siste fisket for pappa, etter som det er blitt så sterke restriksjoner på hva som kan tas av hummer i årene som kommer.

Forresten er pappa i god form nå, og anfallet virker til å ha vært forbigående. Heldigvis.

Ukens filmanmeldelse

Selv om jeg har vært opptatt denne uken med endel andre ting, som vil offentliggjøres ved en senere anledning, fikk jeg tid til å anmelde en film likevel. The Heartbreak Kid er Ben Stillers siste produkt på det store lerretet, og jeg må nok innrømme at jeg liker han bedre når han har flere fingre med i produksjonen enn bare som skuespiller, for dette er ikke noe særlig bra. Du kan finne på laaangt mye bedre ting å gjøre en kveld du kjeder deg enn å se denne. Fx å telle kvister i veggene.

Ukens filmanmeldelse

Nok en uke, enda en anmeldelse. Denne gangen er jeg faktisk ikke superbegeistret for filmen som er anmeldt. Mye fordi den ikke får det helt til. The Kingdom vil så veldig, men av diverse årsaker kommer den ikke helt...dit. Det er noe som mangler som gjør at den rett og slett ikke blir så bra somen kunne vært. Dessverre.

Ellers kan jeg jo slenge med at det kommer oppdateringer om siste ukes hendelser om ikke så alt for lenge. Sannsynligvis imårra. Men det vil tiden vise.

Forrige ukes filmanmeldelse

Ay ay ay hvor jeg har forsømt meg. Her påstås det fra skribentens hold at aktiviteten på blogen har en oppadgående tendens, og så klarer jeg ikke legge ut noen ting forrige uke. Fy for skam! Her er i alle fall en av sakene som skulle vært lagt ut forrige uke.

Filmen som ble anmeldt var dramaet A Mighty Heart, og jeg var ganske så overrasket og nær sagt imponert over denne filmen. Får du muligheten bør du se den. Angelina Jolie storspiller.