Noen anmeldelser og litt annet

Det er nesten en skam å innrømme, men jeg har nesten glemt å oppdatere leserne med hva som skjer i livet mitt for tida. Ikke at det er så mye, men jeg burde jo likevel dele noen ord syns jeg.

For det første har jeg for tiden ferie. Dvs, jeg gjør jo stort sett det samme som jeg alltid gjør, bortsett fra at jeg ikke går på jobb. Noe som igjen gjør at jeg får litt bedre tid til alt det andre. Som å se på film og sånn ;)
Siste vakta før ferien var natt til fredag i forrige uke, og dagen derpå ble tilbragt på stasjonen. Skulle egentlig bare innom og ta en kopp kaffe og en blås, men så førte den ene praten til den andre og folk kom og gikk, og så endte jeg opp med å være der helt til vaktskifte kl 4. Fikk et par timer for det også, etter som jeg parkerte en bil på Gumpen.
På quelden ble det speedredigert en filmanmeldelse, før jeg gikk en tur på byen og traff kollega Janne og søstra hoses, som resulterte i en trivelig passiar.
Etter noen få timers søvn bar det huks fluks til Bjelland, der det var duket for elvereddningskurs. Eller egentlig Temadag: Elvereddning. Selve kurset varer jo i 3 dager, mens vi bare hadde et kortkurs. Vi var folk fra Vennesla-amb, Vennesla Brannvesen og en fra Sivilforsvaret som demonstrerte HPL-teltet sitt. Altså teltet som vi brukte på den mobile hjelpeplassen i Forsvaret. Et genialt telt som setter seg opp ved hjelp av en luftblåser.
Raftinga foregikk på Hesså, rett sør for Bjelland, i Mandalselva. Elva er ikke så fryktelig skummel, og i motsetning til sist gang på Evje holdt jeg meg ombord hele tida. I alle fall når jeg skulle.
Han som driver det hele, Ewen, en skotte (tok han på dialekta) som har slått seg til der, skrøyt av engelsken min:

"U talk like an Englishman, but U aren't, are U?"
"No..."
"I heard your Norwegian was 2 good 4 that"

Sa han og lo. Han var kaptein på raften vår, og viste seg å være en skikkelig kul fyr. Når vi foreslo å angripe de andre båtene var han helt med på notene, og styrte oss med kyndig hånd rett i siden på båten til Ole Werner. Han var forresten instruktør på kurset.
Etter endt kurs og grillings og alt som hører med det, bar det en liten tur hjemom før nesen ble vendt vestover. Jeg og Håkon skulle kjøre siste rest av Torgeirs flyttelass til Stavanger. Avreise kl 22. Håkon kjørte mens jeg sov. Vel framme fikk vi sett vår tidligere sambo's nye kåk, som lovet godt. Den var ikke helt ferdig enda, så vi bare lastet av og dro til plassen han bor på nå for å sove. Vi måtte tidlig tilbake på søndagen fordi Håkon skulle på jobb, og jeg skulle ut å dykke. etter noen timer på øyet var det dermed duket for retur, og klokken 1120 var vi tilbake i Sørlandshovedstaden.
Dykkinga var rett og slett bare et kurs jeg var DM-trainee på, og det gikk greit. Så var det hjem og sløve i sofan igjen etterpå. En gangske innholdsrik helg, rett og slett.
Resten av ferien fram til nå har stort sett gått med til NM-forberedelser og film. Mer om dette senere.

I tillegg glemte jeg å legge ut anmeldelsene fra forrige uke. Det har i tillegg pop'et inn en plateanmeldelse. Enjoy ;)

POTUS is back!

Litt i villrede over hva vi skulle se på TV på jobb nå ikveld, svitchet jeg gjennom de ulike kanalen vi har her (hele 3 stykk; NRK1, TV2 og TVN). Lite visst jeg hva som ventet meg da jeg traff Moderkanalen. I skyggen ved en søyle står nemlig godeste Josh Lyman og snakker i telefonen!


Sesong 7 av West Wing, a.k.a. Presidenten, er tilbake!
Josh er fortsatt kampanjeleder for Santos, Leo skal stille som VP. POTUS sliter med en intern lekkasje om en hemmelig militær romferge, og CJ er mistenkt som lekasjen. Noe som er litt ugunstig med tanke på at hun nå er Chief of Staff. Josh nektet Donna jobb da hun kom innom kampanjekontoret, og sa som vanlig mye feil. Et ikke alt for lykkelig farvel.
For en høst dette kommer til å bli :D

Hmmm.....

Egentlig har jeg ikke så mye å skrive om for tida. Mest fordi jeg ikke gjør eller opplever så mye, men også fordi endel av de tinga jeg tenker på ikke kan komme ut. I alle fall ikke enda. Der avslørte jeg at jeg har endel jeg tenker på, og det tar jo litt tid å bearbeide bare det. Er kanskje ikke det jeg er mest kjent for, liksom...

Noe av det som flagrer rundt oppi det ellers så overfylte hodet mitt er blant annet dette med bosted. For hvor skal jeg egentlig bo?
Sambo-Torgeir har gått over til å hete bare Torgeir etter at han har flyttet til Stavanger. Dvs han flytteR til Stavanger for tida. Er der borte og jakter på husvære nå. Dermed står altså jeg og sambo-Håkon igjen med spørsmålet om vi skal bli boende eller flytte vi også. Eller om en av oss skal og den andre ikke. Og hvis ja - hvor? Dette slottet ser jo greit nok ut, men det ligger ikke her i byen. Dessverre. I tillegg dukker jo spørsmålet om "leie eller eie?" opp det også, naturlig nok.

Ellers benyttes mye av tiden på jobb, i bilen, på Hogwarts og i filmens verden. Og alle stedene innbyr til tenking. Enten du vil eller ikke. I hver en ledig stund slås vingene ut og tankene flyr avgårde til steder de kanksje ikke skulle være. I alle fall ikke da. Eller de bare kretser rundt et eller annet som kan se ut som et problem når du ser det fra rett side. Eller som en løsning hvis du tilter hodet litt over på siden.

Og da kommer tankene om at det hadde vært greit å ha noen å dele de tankene med...

Endelig igang

Etter lang tids venting er endelig Barclays Premier League, også kjent som Engelsk Premier League, igang. Det hele ble sparket igang kl 1346 idag da Liverpool møtte Sheffield Utd på Bramall Lane. Men resultatet ble dog ikke helt som ønsket.

Som den Liverpool-supporteren jeg er var det skuffende å se at de ikke klarte å putte på alle de sjangsene de hadde. Og det ble ikke bedre når "hele norges" John Arne Riise røyk ut etter 22min spill. Foreløpig har det ikke lekt ut hva slags skade han har fått, men ut ifra spjelken på leggen da han ble båret ut kan det nok tyde på at venstrebacken har pådratt seg et brudd i legg/ankel-regionen. Synd. Han er verdifull for både the Reds og for vårt eget landslag som snart skal ut i EM-kvalikk.

Ut over det er det gledelig at den ellers helt middelmådige kanalen TVNorge har gjort genistreken å inngå samarbeid med Canal+ om fotball. Dette betyr at det blir god qualitetsfotball på TV i hele sesongen. Mange mener det er feil av meg å si det, men det ER en forskjell på engelsk og norsk toppliga. Tempoet er høyere, spillet bedre, og kampene mer spennende i Premier League. Eller PL som vi ofte kaller den. Og det er deilig å se.
En annen fordel er at nå kan jeg faktisk sitte hjemme i min egen stue og nyte
Liverpool hver lørdag når jeg har fri. Eller når jeg er på jobb. Eller når jeg egentlig skulle sovet etter å ha vært på jobb. Generellt sett når eg har lyst. I alle fall i et par uker. Det er visst bare et samarbeid for å promotere Canal+. Typisch!

Farmen-piloter

Igår og idag var det duket for nok et samarbeid med en TV2-serie. Denne gangen var det startfasen av Farmen som trengte bistand. Produksjonsselskapet Strix som lager serien kontaktet tidligere i sommer A-dykk for å få leie en båt med pilot. Og denne uken var det duket for action. Serien spilles iår inn i Ny Hellesund i Søgne.

Onsdag morgen stilte rib'en til Skottevig Dykkersenter med Martin som pilot og meg som co-pilot/ matros opp og plukket opp kamera- og lydfolk som skulle fraktes til Kjevik for å gjennomgå generalprøven for den storstilte og actionfylte åpningssekvensen. Båten som skulle frakte deltakerne var en annen rib som ofte kalles "Smuglerbåten". Den hadde litt mer gamp en meg og Martin, så de dro glatt ifra.
Tidsplanen var lagt opp til opptak fra 9-15, med siste frist kl 17. Ting tar tid i TV-verden, og vi var ferdige litt over kl 18.

Men det betalte seg idag. Selv om vi ble liggende godt etter skjema idag også, slapp vi alle forsøkstakene og prøvingen. Isteden var det å forflytte seg fra location 1 plass 1, til plass to og så videre. Slik gikk det slag i slag til vi var ferdige bare litt etter skjema.
Og jeg må innrømme å si at jeg stiller mer enn gjerne opp igjen hvis de trenger noe mer hjelp underveis.

Gjør de det med vilje?

Fra tid til annen hører jeg på endel rare radioprogrammer når jeg vandrer rundt omkring med propper i ørene. Onsdag er kanskje en av de rareste dagene, for da går tungrock-programmet Tinitus på Petre. Og sjelden hører jeg på noe rarere enn dette.

Konseptet er ganske enkelt. Programmet heter Tinitus på grunn av at du får øresus av å høre på for mye tungrock. Noe som igrunn kan stemme ganske godt. Det som frustrerer meg er at jeg sliter med å ta programmet seriøst. Kirsten og Patricia, som programlederne heter, gjør sitt beste for å få det hele til å virke som et seriøst program for tungrockere. Men farsundjenta Kirsten bare fniser og ler og er ikke troverdig en plass i mine ører. Patricia, som vistnok er utlending, er sannsynligvis produsent eller et eller annet, for hun sitter stort sett i bakgrunnen og sier lite. Og når hun først sier no, snakker hun engelsk. Litt dårlig engelsk, så jeg mistenker henne for ikke å være english by origin. Men tar likevel ikke aksenten. Det snodige er at medprogramlederen kan snakke norsk til henne på så brei farsundsk hun vil, og ho forstår alt ho sier. Noe som gjør meg enda mer skeptisk.

I tillegg har de pakket programmet med idiotiske jingler der det kommer et tungt gitarriff, og en eller annen tosk hyler spaltenavnet etterpå. For meg virker det som de gjør narr av hele tungmetall-sjangeren og alle dens tilhengere. De kan jo ikke synes dette er kult?! Det er jo bare noe tullete ræl.
Spørsmålet er jo om disse jentene faktisk vet hvor teite de høres ut, eller om folk hører på programmet fordi det er det eneste programmet for sjangeren. Og problemet oppstår jo igrunn bare mellom sangene...

Petre har dog endel andre bra programmer om musikk i ulike sjangere. Eksempelvis Pyro, Trash Kassett, Harald Are Lund, Herkules og Gude, DJ Sunshine, DJ Vibeke, DJ Friendly og sikkert flere som jeg ikke har nevnt. Vet jeg hoppet over MusikkMisjonen, men det er fordi det er et program generellt om musikk, og ikke om en egen sjanger.

Endelig på nett

Da var tiden endelig kommet for å offentliggjøre den store forevigelsen som tok sted under årets Quartfestival. Altså da jeg ble tegnet i Rocky. Her er hele stripen, og dere ser jo hva jeg mente med at jeg ikke kom helt heldig fra det:

Klikk på den så kan du lese.
Trykket uten tillatelse fra noen andre enn meg selv

Bonndilten unnagjort

Da var helgen over, og 2 dykk loggført. Selve Bonndilten ble ikke den sukessen vi hadde håpet på, i og med at Pytten ikke vant konkurransen. Men hva gjør vel det når det er så gøy som det er?

Vi var 8 stk fordelt på to lag som forsvart Pyttens farger iår. Lag 1 var Kjetil, Knut, Silje og meg, mens det andre laget besto av Atle, Kristin, Fredrik og Tomas. Sistnevnte er ikke med i Pytten Froskemannklubb, så de het "Pytten med venner".
Selve dilten var kjempegøy, for du hopper bortover bunnen og har en helt enorm spenst. Omtrent som å gå på månen. Det gøyeste hoppet jeg gjorde, bortsett fra å ta salto ned en skråning fra 5-12m, var å hoppe opp på taket av en Transit. Utrolig fett! Skikkelig filmhopp :D
Underveis ble det løst oppgaver, som vi klarte ganske så greit. Men det ble altså ingen seier iår.

Det andre dykket ble foretatt på utsiden av Grønningen, på vraket av "Bjarke". Et skikkelig gammelt vrak som ligger fordelt over et ganske stort område fra ca 10m til veldig dypt. Jeg var buddy med Tomas, og vi gikk til 25m. Det var ikke et fryktelig interessant vrak, så vi svinsa avgårde og så på sei isteden. Noen riktig fine noen svømte rundt der ute, men vi hadde ikke med Hawaii-slynge, så da ble det ingen fangst. De svømte unna før vi var på knivhold.

Ellers kan det informeres om at Pytten nå har fått egne T-skjorter, og de skapte furore på kvelden. Det viste seg at vi faktisk hadde en fan fra Stavanger. En av gutta i Badedammen Dykkeklubb hadde lagt merke til oss via Dykkesiden.com, og var en kjempefan av Kjetil. Han er medlem på siden, og har ca fryktelig mange innlegg. Han hadde kun gode ting å si om Pytten, sjøl om han ikke visste noe særlig om oss. Men han antok at vi var en gjeng venner som dykket for å ha det gøy, og ikke brydde seg om så mange formaliteter og sånt dill. Noe han vel på mange måter kan ha rett i. Vi dykker tross alt sikkert.

Alt klart for dykkehelg

Denne helgen går den sagnomsuste Bonndilten av stabelen for 27. gang ved Dvergsøya i Kristiansand. Selvfølgelig er Pytten Froskemannklubb på plass, og iår skal vi stille mannsterke. Har ikke helt oversikt over hvor mange vi blir, men tror det er 4-5stk som skal overvære hele evenementet, mens noen flere kommer i løpet av ettermiddagen og quelden.

Planen er å få med seg noen av dykkene i løpet av dagen, og i tillegg selve Dilteløypa, selvfølgelig. Går alt etter planen kan jeg i alle fall logge 3 dykk etter morgendagen. Dermed er jeg kommet enda noen steg nærmere de magiske 60 dykkene. Grensen for å bli DM. Foreløpig har jeg 16 igjen...

Og for dere som lurer: Ja, Bonndilten betyr at vi faktisk går på bunnen. Eller dilter om du vil.

Ukens filmanmeldelse

Har klart å squize inn en aldri så liten filmanmeldelse denne uken også. Denne gangen er det den medieoppskrytte storfilmen Superman Returns som har vært under lupen.

Og selv om filmen altså er bra, er jeg ikke helt fornøyd. Den roter seg litt bort i seg selv, liksom.

Radio-sport på sitt aller aller beste

Sport er noe alle har et forhold til. Enten liker de det, eller så liker de det ikke. Altså et forhold. Det er selvfølgelig mange grader av hvor mye man liker sport. Noen elsker det over alt på jord og er villige til å kaste kone og barn på båten for å få med seg mest mulig om sin sport. For mange er dette fotball, men langt ifra for alle. Under Vinter OL, for eksempel, er det mange som gjør alt for å få med seg curling. Men nok om det. Andre har et helt avmålt forhold til sport, og ser på når de får anledning. Uten å planlegge noe særlig mer enn det. Jeg ligger en plass midt på treet.

Saken er den, at det er langt flere sporter der ute enn det mange av oss er klar over. 40 dager i vinter fikk vi vite endel om dette, men langt ifra alt. De ellers så fotballinteresserte gutta i det vidunderlige programmet FK Fotball (søndager 12-14 på Petre) dedikerte sin tid av ukedagene til å opplyse oss lyttere om ulike sporter og personligheter innenfor disse i det eminente programmet FK Sport. Her tok de for seg alt fra hopp, via golf til for eksempel sprangriding og skyting på løpende villsvin etc etc. Alt mulig trivia om sport, rett og slett. Men så var det over, og Klaus Sonstad-show tok over sendetiden. Noe som viste seg å være en litt dårlig deal.

I sommer har mange av programmene i Petre tatt ferie, og andre har kommet inn og dekket opp sendetiden. Klaus Sonstad-show er erstattet med det eminente programmet O-fag, fremført av brødrene Ylvisaker. Et program som absolutt er verd å låne øret til. Og som strengt tatt gjerne kunne fortsatt videre ut over høsten og bare tatt over for Klaus Sonstad-show.
Qualitetsprogrammet Radioresepsjonen har lenge vært erstattet med det platte og kjedelige Vikarkammeratene. Et program som i grunn bare har vært noe ræl.

Likevel lar jeg ofte radioen bare gå videre etter nyhetene kl 13. Og idag fikk jeg en heidundrende overaskelse: FK SPORT ER TILBAKE!! I to - 2 - samfulle uker skal herrene Aleksander Schau og Thomas Aune forlyste lytterne med herlig trivia og unyttig informasjon om ulike sportsgrener og idretter. To uker med nydelig radiosport. Disse gutta levner ingen tvil om at sport er best på radio. I hevertfall i dette programmet. Nesten en hel time hver dag. Herlig.

En gulrot de har lovet lytterne disse to ukene, er musikk fra travmiljøet. Et musikkmiljø som, etter deres mening, har fått alt for lite oppmerksomhet. Jeg undres om jeg vil være enig...

Überzeit...

Det har blitt endel overtid den siste tida. Noe som betyr at den generelle aktiviteten er noe begrenset. Derfor er det ikke så mye nytt som har dukket opp på denne siden. Ei heller har jeg fått tak i alle bildene fra Quart'n, så det blir ikke noen bildespesial derfra enda. Skal forsøke å få tak i det så raskt som rå når jeg er tilbake i byen.

Noe jeg likevel har fått tid til, er film. Denne uken er det en elegant britisk komedie som er anmeldt. Sannheten om Tristram Shandy, Gentleman, eller A Cock And Bull Story, som den heter originalt, er en regelrett perle for de som liker god britisk humor. Den virker innviklet, handler om noe du ikke helt får tak i, men er fantastisk underholdende likevel. Det er lenge siden jeg har ledd så godt på kino.

I tillegg så jeg Brann bli ydmyket på Kristiansand Stadion igår, men det er en hendelse som forbigås i stillehet.

Ukens anmeldelser

Da var det nok en gang dags for noen anmeldelser. Denne gangen er det 2 album og 1 film. Og ikke hvilken som helst film. Neida. Dette er den lenge etterlengtede oppfølgeren til Pirates of the Caribbean fra 2003 - Dead Man's Chest. En real lekkerbisken, om jeg skal si det selv. Men så er jo jeg veldig glad i denne typen filmer også da ;)

Albumene er disse to kreasjonene:

Congratulazioni!

Da var det avgjort. Italia vant fotball-VM 2006.

Igrunn er jeg ganske fornøyd med det. Har ikke noe spesielt forhold til noen av dem, men kom til at Italia nok var favoritt. Dermed heiet jeg mest på de. Selv om det vel egentlig var fotballen jeg heiet mest på. Zidanes siste stunt på banen før han setter fotballskoa på hylla, satt spikeren i kista for Frankrike. Makan! Stange noen rett i brystet? Ingen verdig avslutning. Men de tapte uansett, så da spiller det ingen stor rolle.

Nå er det bare 4 år til neste VM, da i Sør-Afrika. Ellers er det jo bare 2 år til neste EM. I Schweitz og Austreich.
Noe som er noe kortere fram i tid er Start-RBK søndag 23.juli her i Kristiansand.

Stillheten senker seg...

Da er Quartfestivalen 2006 slutt og Kristiansand vil sakte, men sikkert sovne stille hen til sin vanlige bedagelige tilstand.
En fyldig rapport om ting jeg gjorde og var med på under festivalen, kommer her etter hvert. Søvn har vært noe prioritert siste døgn...

Forviget i Rocky

I dagens Dagblad er det en rykende fersk Rocky-stripe som omhandler intervjuet med Arctic Monkeys. Og tro det eller ei: Reporteren er ingen ringere enn undertegnede. I Rocky er jeg framstilt som en litt lite smart hund med dårlig engelskkunnskaper.

Her ser dere et bilde fra stripa og fra den virkelige seansen. Legg merke til kamera i bakgrunnen. Det er der Mr. Kellermann får sine bilder fra.

Les mer om det hele her.

Klart for Quart 06

Da er det litt under et døgn igjen til årets Quartfestival braker løs. Kjente og ukjente artister fra fjern og nær har takket ja Toffens forespørsel om å komme, og de fleste ser ut til å holde ord. Noen frafall er det jo, men det går greit. Toffen virker til å alltid ha et ekstra ess oppi erme sånn i tilfelle.

I år som ifjor blir jeg å finne vandrende rundt i Quart-området med mikrofon og headset, evig på jakt etter den gode saken. Radio Ung er arbeidsgiver, og i år er jeg tildelt rollen som redaksjonsleder. Det vil si at jeg skal holde alle de andre i tøylene og piske de rundt så vi får best mulig radio gjennom hele uken. Endel flere artister har sagt ja til intervjuer iår, ser det ut til, så jobben som ble gjort ifjor har satt sine spor. Vi blir lagt merke til, og er vi heldige og gjør en god jobb vil vi kanskje bli tatt litt innunder Quart'ens vinger neste år. Som fast samarbeidspartner eller noe sånt.

Idag har igrunn vært en forberedelsesdag med mye planlegging og endel virring for å finne saker til morgendagens sending. I skrivende stund ser det ut til at vi allerede har endel gull på redigeringsstadiet, så da gjenstår det bare å få lutret det rent til det skal på luften. Endel saker dukker opp underveis, og de andre blir mer og mer entusiastiske når de finner saker under hver en sten og bak opptil flere busker. Følg med på hjemmesidene for å få med deg alt som skjer.

For dere som har mulighet til å høre på er det sendinger på følgende kanaler på dagtid 14-15:
Radio Søgne
Radio Loland
Radio P5 Aust-Agder
Lindesnes Nærradio
Radio Ung sender i tillegg hver kveld fra 18-22.

Tyveri?

Min kjære våtdrakt hang ute på trammen til tørk fra onsdag kveld til idag. Det har gått aldeles fint tidligere, men ikke nå. Da jeg kom ut for å nyte solen for en halv time siden oppdaget jeg til min forferdelse at hel-drakta var borte! Det var bare den som hang der, så jeg har fortsatt shorty'en. Likevel er det skikkelig surt, for jeg hadde tenkt å innlede våtdraksesongen en av dagene nå...

Ei venninne av Håkon, Marianne, har hatt noe stæsj stående siden onsdag hun også. Heldigvis tok vi inn stereoannlegget, for mye tyder på at det har vært noen og snoket i sakene hennes også. En bag er borte, i tillegg til at innholdet i en søppelsekk er helt ut og sekken borte. Meget mulig med min våtdrakt inni.
Hva skjer med verden? Hvem stjeler ei våtdrakt?

Gammel blogger tilbake på banen

Sambo-Torgeir, a.k.a. "Torgeir", har igjen kastet seg på bloggbølgen. Tidligere hadde han en MSN Spaces-greie, som han ikke brukte for mye tid på. Nå er han altså tilbake med sine betraktninger på livet, med hovedfokus på sitt eget.

Bloggen har fått det elegante navnet "La vie de Henden". Herlig utenlandsk og lett inspirert av fotball-VM.

Velkommen tilbake, Torgeir :D

Ukens filmanmeldelse

Da er jeg tilbake i filmanmeldelse-verden igjen. Har vært litt hektisk de siste to ukene, så da har filmene måttet bli litt nedprioritert.

Og for en fryd det var å komme tilbake. Her har jeg gått glipp av noen helt greie filmer, og hva er det som venter når jeg er tilbake på banen? En real møkkafilm. Date Movie er noe håpløst skvalder av en parodifilm som ikke får til noen ting annet enn å gjøre deg kvalm en gang i blant. For å si det sånn er det ingen som har fått samme antall kaffekopper som denne. Og det sier litt.